Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

Skrevet

Jeg har egentlig ingen konkrete råd å komme med siden vi sliter med akkurat det samme. Men du må absolutt ta det på alvor. Vi har trent masse, men hennes frykt ligger så dypt at jeg tror ikke vi får det bort... har trent mye kontakt og belønnet når hun har sett på fremmede folk uten å knurre. Vært i forkant hele tiden. Nå kan vi passere de fleste mennesker på tur uten at hun reagerer, og gå i populære turområder så lenge jeg er i forkant hvis det kommer noen skumle folk med hette eller lignende. hun vil absolutt ikke ha noe med de å gjøre. Hun fyrer seg opp med en gang fremmede søker kontakt med henne. Så den delen har jeg egentlig gitt opp, og bare godtatt at det er sånn hun (desverre) er. Håper du får noen gode råd og at det ordner seg :)

  • Like 1
Skrevet

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

  • Like 3
Skrevet
8 minutter siden, laikamor skrev:

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

Det går som regel greit i bånd. Unntaket er hvis de kommer litt for brått på henne. Ofte så stopper hun opp når vi passerer folk når hun går i bånd. Da må jeg "dra" henne med meg videre for hun vil helst stå og stirre på de, evt gå etter de. Hun viser da ingen tegn på frykt eller usikkerhet med mindre de tar initiativ til kontakt. Da kan hun til nød snuse litt på hånden deres før hun trekker seg tilbake.

Hun er jo i en fryktperiode om dagen. Plutselig er det veldig skummelt å gå nede i havna der vi har gått mye før, skilt og søppelkasser er skummelt osv... 

Skrevet

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

  • Like 3
Skrevet
15 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det neste ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Skrevet

Takk for svar! Skal definitivt lese om BAT :) 

Hvordan bør jeg reagere når hun begynner å bjeffe og knurre? 

Skrevet
19 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Har du navnet på instruktørene? :-)

Skrevet
20 timer siden, Helene91 skrev:

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

@Belgerpia har kanskje noen gode råd her :) 

Skrevet

Vi trener med en som hadde det problemet tidligere. Sky og småredd hvis mennesker prøvde å tå kontakt med han. Alle som trente med de inviterte til å la hunden hilse på oss. På starten bare sniffet han på oss og da hoppet han litt tilbake og ble usikker hvis vi prøvde å ta på han. Ga han godbit for å komme bort og etterhvert begynte vi å ta på han og klø han bak øret osv, ga han godbiter for å ta kontakt med oss når vi sto ved siden av eller bøyde oss ned. Han er helt "normal" nå og tok vel ikke mer enn et halvt år før det var mye bedre.

Han er ikke vill etter mennesker, men har null problem med å ta kontakt med meg nå for eksempel hvis jeg tar kontakt med han. Vil faktisk si at han er rimelig "perfekt" i mine øyne når det kommer til hilsing nå fordi han bare logrer litt og girer seg ikke veldig opp hvis man hilser på han som mange andre hunder med mye energi gjerne gjør av natur. Av min erfaring er det enklere og mindre tidkrevende å trene av hunden å være sky/smånervøs enn hvis hunden er veldig glad i å hilse, så jobber dere med det konsekvent i en periode tror jeg dere vil se framgang ganske fort. 

Vil også anbefale å la andre mennesker trene litt med han, leke litt med han, gå tur med han og bare være rundt han desto flinkere han blir.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...