Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

Skrevet

Jeg har egentlig ingen konkrete råd å komme med siden vi sliter med akkurat det samme. Men du må absolutt ta det på alvor. Vi har trent masse, men hennes frykt ligger så dypt at jeg tror ikke vi får det bort... har trent mye kontakt og belønnet når hun har sett på fremmede folk uten å knurre. Vært i forkant hele tiden. Nå kan vi passere de fleste mennesker på tur uten at hun reagerer, og gå i populære turområder så lenge jeg er i forkant hvis det kommer noen skumle folk med hette eller lignende. hun vil absolutt ikke ha noe med de å gjøre. Hun fyrer seg opp med en gang fremmede søker kontakt med henne. Så den delen har jeg egentlig gitt opp, og bare godtatt at det er sånn hun (desverre) er. Håper du får noen gode råd og at det ordner seg :)

  • Like 1
Skrevet

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

  • Like 3
Skrevet
8 minutter siden, laikamor skrev:

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

Det går som regel greit i bånd. Unntaket er hvis de kommer litt for brått på henne. Ofte så stopper hun opp når vi passerer folk når hun går i bånd. Da må jeg "dra" henne med meg videre for hun vil helst stå og stirre på de, evt gå etter de. Hun viser da ingen tegn på frykt eller usikkerhet med mindre de tar initiativ til kontakt. Da kan hun til nød snuse litt på hånden deres før hun trekker seg tilbake.

Hun er jo i en fryktperiode om dagen. Plutselig er det veldig skummelt å gå nede i havna der vi har gått mye før, skilt og søppelkasser er skummelt osv... 

Skrevet

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

  • Like 3
Skrevet
15 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det neste ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Skrevet

Takk for svar! Skal definitivt lese om BAT :) 

Hvordan bør jeg reagere når hun begynner å bjeffe og knurre? 

Skrevet
19 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Har du navnet på instruktørene? :-)

Skrevet
20 timer siden, Helene91 skrev:

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

@Belgerpia har kanskje noen gode råd her :) 

Skrevet

Vi trener med en som hadde det problemet tidligere. Sky og småredd hvis mennesker prøvde å tå kontakt med han. Alle som trente med de inviterte til å la hunden hilse på oss. På starten bare sniffet han på oss og da hoppet han litt tilbake og ble usikker hvis vi prøvde å ta på han. Ga han godbit for å komme bort og etterhvert begynte vi å ta på han og klø han bak øret osv, ga han godbiter for å ta kontakt med oss når vi sto ved siden av eller bøyde oss ned. Han er helt "normal" nå og tok vel ikke mer enn et halvt år før det var mye bedre.

Han er ikke vill etter mennesker, men har null problem med å ta kontakt med meg nå for eksempel hvis jeg tar kontakt med han. Vil faktisk si at han er rimelig "perfekt" i mine øyne når det kommer til hilsing nå fordi han bare logrer litt og girer seg ikke veldig opp hvis man hilser på han som mange andre hunder med mye energi gjerne gjør av natur. Av min erfaring er det enklere og mindre tidkrevende å trene av hunden å være sky/smånervøs enn hvis hunden er veldig glad i å hilse, så jobber dere med det konsekvent i en periode tror jeg dere vil se framgang ganske fort. 

Vil også anbefale å la andre mennesker trene litt med han, leke litt med han, gå tur med han og bare være rundt han desto flinkere han blir.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...