Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på fremmede


Helene91
 Share

Recommended Posts

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ingen konkrete råd å komme med siden vi sliter med akkurat det samme. Men du må absolutt ta det på alvor. Vi har trent masse, men hennes frykt ligger så dypt at jeg tror ikke vi får det bort... har trent mye kontakt og belønnet når hun har sett på fremmede folk uten å knurre. Vært i forkant hele tiden. Nå kan vi passere de fleste mennesker på tur uten at hun reagerer, og gå i populære turområder så lenge jeg er i forkant hvis det kommer noen skumle folk med hette eller lignende. hun vil absolutt ikke ha noe med de å gjøre. Hun fyrer seg opp med en gang fremmede søker kontakt med henne. Så den delen har jeg egentlig gitt opp, og bare godtatt at det er sånn hun (desverre) er. Håper du får noen gode råd og at det ordner seg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, laikamor skrev:

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

Det går som regel greit i bånd. Unntaket er hvis de kommer litt for brått på henne. Ofte så stopper hun opp når vi passerer folk når hun går i bånd. Da må jeg "dra" henne med meg videre for hun vil helst stå og stirre på de, evt gå etter de. Hun viser da ingen tegn på frykt eller usikkerhet med mindre de tar initiativ til kontakt. Da kan hun til nød snuse litt på hånden deres før hun trekker seg tilbake.

Hun er jo i en fryktperiode om dagen. Plutselig er det veldig skummelt å gå nede i havna der vi har gått mye før, skilt og søppelkasser er skummelt osv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det neste ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, tmp said:

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Det står en del om motbetinging her, samme med mye annet. En veldig bra artikkel!

http://forskning.no/blogg/hun-om-hund/det-smarteste-en-hundeeier-kan-laere-seg 

 

BAT kan du lese litt om her: http://dogdiggers.com/blogg/?cat=33

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Har du navnet på instruktørene? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Helene91 skrev:

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

@Belgerpia har kanskje noen gode råd her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener med en som hadde det problemet tidligere. Sky og småredd hvis mennesker prøvde å tå kontakt med han. Alle som trente med de inviterte til å la hunden hilse på oss. På starten bare sniffet han på oss og da hoppet han litt tilbake og ble usikker hvis vi prøvde å ta på han. Ga han godbit for å komme bort og etterhvert begynte vi å ta på han og klø han bak øret osv, ga han godbiter for å ta kontakt med oss når vi sto ved siden av eller bøyde oss ned. Han er helt "normal" nå og tok vel ikke mer enn et halvt år før det var mye bedre.

Han er ikke vill etter mennesker, men har null problem med å ta kontakt med meg nå for eksempel hvis jeg tar kontakt med han. Vil faktisk si at han er rimelig "perfekt" i mine øyne når det kommer til hilsing nå fordi han bare logrer litt og girer seg ikke veldig opp hvis man hilser på han som mange andre hunder med mye energi gjerne gjør av natur. Av min erfaring er det enklere og mindre tidkrevende å trene av hunden å være sky/smånervøs enn hvis hunden er veldig glad i å hilse, så jobber dere med det konsekvent i en periode tror jeg dere vil se framgang ganske fort. 

Vil også anbefale å la andre mennesker trene litt med han, leke litt med han, gå tur med han og bare være rundt han desto flinkere han blir.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...