Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Bare lurte på om noen har noen tips til hvordan introduksjonen mellom hunden som bor hos oss fra før til valpen som kommer i hus imorgen.
Er det noen som har forslag til hvordan vi kan få til dette på en bra måte? :D

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har en måte som fungerer for meg. Jeg går først inn i huset og hilser på de voksene så får de snust på valpe lukten på meg. Så henter jeg valpen og holder den i armene mine og setter meg på gulvet og holder valpen på armene. Da får de voksene snuse på valpen, men kun om valpen ikke viser noen usikkerhet. Viser valpen usikkerhet så forteller de de voksene at de får passe seg for dette er MIN valp og de får se å oppføre seg så skal de få hilse på valpen (Egentlig oppfører jeg meg litt som om de voksene hundene prøver stjele maten min rett og slett). 

Så jeg introduserer valpen som MIN. Denne eier jeg og dere kan muligens få lov til å hilse på den. Når valpen føler seg trygg så får den gå ut av armene mine på gulvet og se voksene får komme fram å hilse. Men viser valpen ubehag så forteller jeg igjen de voksene at det er min valp og de har å oppføre seg og holde litt avstand og være forsiktig. Jeg blir på gulvet så lenge valpen er usikker. 

Nå er mine hunder veldig vant med slike introduksjonen, men dette har fungert veldig bra for meg. 

Skrevet

Jeg går inn, setter meg på gulvet og setter valpen på gulvet, og ber de voksne å gå bort hvis de er for pågående.. når værste nysgjerrigheten er borte, så går ting som vanlig :) 

Skrevet

Bruker ca samme metode som JeanetteH og Krutsi. Men nå har vi en veldig grei voksen hannhund som forguder valper, så jeg vet at han både er forsiktig og også tålmodig og kun vil valpen godt, da får man mye gratis :) 
Hvis valpen virker usikker har den fangene våre som trygg base der den får være hundre prosent i fred, mens Banzai får beskjed om å ligge unna! Jo mindre styr og stress, jo lettere er overgangen:D

Dette bildet er kanskje 10-15 minutter etter hjemkomst. Banzai vet veien til en valps hjerte og henter naturligvis leke for å lokke den til samvær, men han får kun samhandle om han er forsiktig:
15726971_10154598390321293_3707999029143 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt med meg alle sammen i bilen når jeg har henta nye valper. Når vi kommer hjem tar jeg alle ut av bilen i bånd, går en 5 minutters tissetur og så går jeg inn. Men jeg har greie voksenhunder da. Hadde de vært ufine hadde jeg nok tatt det mer forsiktig. Ingen av mine valper har vært usikre på de store hundene. Inne har de store fått beskjed om å gå og legge seg om de blir litt for nysgjerrige på den nye. 

Skrevet

Jeg tar med meg valpen inn, setter meg på gulvet med valpen på fanget og lar den voksne få lov å snuse på den så lenge hun er rolig. Får beskjed om å gå unna hvis de ikke er det. Så lar jeg valpen får gå av fanget når hun føler seg klar for det. Har vært helt uproblematisk. Nå siste gangen så gav jeg valpen til sambo når jeg kom inn døra og hilste på den voksne først, før jeg satte meg ned ved valpen. Hadde jeg ikke gjort det hadde noen valpen fått en rakettwhips i fleisen med bein over alt fordi hun skulle hilse på meg, hehe. Sist gang hadde jeg valpen i flybagen til jeg hadde hilst på den voksne. Husker det så godt, for den voksne kom med et skikkelig overraskende bjeff når jeg tok ut valpen. Hun hadde IKKE forventa at det var noen hund oppi der :P 

Her er et bilde av første møte mellom de jeg har nå :) Det tok ikke mange minuttene før valpis var på gulvet og tok kontakt med den voksne og ville leke. Dette på tross at hun hadde vært på reise hele dagen. Dette var i tolv-halv ett tiden på natta.
16807064_10212051125615965_1336531131825

Skrevet

Jeg "går tur" sammen for å bygge litt flokkfølelse og gi dem noen erfaringer sammen først (og har jo med voksen hund for å hente valpen også), før vi går inn der vi skal bo, som den mest selvsagte sak i verden. 

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt flere valper å gjøre dette med, og det er ikke sikkert jeg gjør det samme neste gang. Men ettersom at Blondie er veldig redd og usikker på andre hunder, så var jeg ganske redd for at hun ikke skulle like valpen. Jeg lot de hilse på banen vi trente agility på, fordi Blondie alltid er glad og vennlig mot hunder på agilitybanen. Jeg kom hjem seint med valpen, klokken var sikker elleve-tolv på kvelden. Det var mørkt og det regnet. Men begge hilste fint, også drog vi hjem og la oss. 

I dag elsker Blondie Tidi. Om det har noe med hvordan de møttes første gangen, det vet jeg ikke. 

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Introduksjonen gikk utrolig bra! Lot gamlemor komme løs utenfor huset og de snuste på hverandre og det gikk helt fint. Ikke noe tull her! Veldig stolt av gamlemor som egentlig ikke er noe glad i valper, men som hilste veldig fint på.:wub:

  • Like 4
  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg gjør som de fleste andre her inne; tar med meg valpen inn, og setter meg på gulvet med valpen i fanget slik at de voksne får hilse. Er de urolige ber jeg de om å gå å legge seg, så får heller valpen komme bort til dem når han føler for det. Mine hunder er ekstremt vennlige og flinke med valper, så det er veldig enkelt og greit :-) Hadde jeg hatt mistanke om at det ville bli litt "baluba" hadde jeg tatt dem med meg til en ukjent plass og latt dem hilse utenfor hjemmet først. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Her var det mye nyttige tips! :D slenger med et spørsmål her jeg, da jeg etterhvert vil legge til en hund til i et hus med kun en firbent for øyeblikket. Er det noen som har opplevd noe "sjalusi", i mangel på et bedre ord? Min hund er veldig opptatt av meg, da det er jeg som har oppdratt ham alene hele veien. Han elsker å leke og være sosial, men iom at han alltid har vært enebarn og det bare har vært oss to, kan dette bli et problem å introdusere ett tredje medlem? Eller går det stortsett bra?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...