Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe som blir 11år i år. Hun har fått endel svulster i juret + veldig hovne lymfekjertler. Tispa er ellers helt frisk og rask. 

Veterinær sier at det beste ville vært å fjerne hele jurlista, fjerne lymfekjertlene og livmora (for å hindre at det kommer tilbake). Det vil jo bli en veldig stor operasjon, er det noen her som har gjort noe tilsvarende operasjon? 

Hun er slank og i god form, så jeg tror i utgangspunktet hun vil tåle operasjon, men så  blir jeg litt redd for at hun ikke skal klare å komme seg igjen, eller at jeg påfører henne mer smerte enn det er verdt... 

Skrevet

Gjorde nesten dette med min tispe da hun var 11. Vi fjernet ikke hele jurlisten, men to jur og livmor. Da hadde hun allerede fjernet flere jur et par år tidligere grunnet jursvulster. Hun fikk aldri flere svulster etter siste inngrep og levde godt i to år til. Dersom det er aktuelt å fjerne begge jurlistene på tispen din bør det gjøres i to omganger. Så da blir det minst to inngrep (regner med de fjerner livmor samtidig som ene listen). Det er jo selvsagt en ekstra påkjenning. 

  • Like 1
Skrevet

Er hun ellers i god form, og det ikke er funnet svulster andre steder på røntgen, så ville jeg ha prøvd. Nå vet jeg ikke hvilken rase hunden er av, men en 11 år gammel hund kan fint ha flere år igjen. Ikke alle hunder er "laga" for å gå gjennom noe sånt, men det har du sikkert en følelse av om hun er eller ikke. :) Det viktigste for meg er hundens livskvalitet - har hunden det bra i det daglige? Koser hun seg med aktivitetene hun pleier å like? Hvordan er matlyst? Turlyst? Har hun noe smerter? Osv.

  • Like 1
Skrevet

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Skrevet
20 minutter siden, ElinJ skrev:

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Jeg synes det høres ut som om det er verdt forsøket. Det finnes jo ingen garanti for noe som helst her i livet, men sjansen er stor for at dere får en frisk og lykkelig hund i noen år til om dere går for operasjon. 

Skrevet

Vi har vært gjennom det. Min hun var riktignok yngre da det skjedde. Ca 6-7 år gammel. Vi fjernet først bare 3 svulster fordi hun hadde løpetid og dermed kunne de ikke ta hele jurlisten. Hun fikk dessverre flere svulster og vi tok da begge jurlistene (i hver sin omgang som @Emilie sier) og hun ble kastrert i samme slengen. 

Min hund slet en del med smerter pga operasjonene, spesielt da hun ble sterilisert og fjernet jurlisten. Vi hadde også noen problemer med at limen til bandasjen hadde hengt seg godt fast i pelsen og hun hylte seg gjennom en veterinærtime der denne skulle fjernes. Neste gang hun ble operert tok de ikke lim på bandasjen for å slippe dette. Hun ble dessverre veldig redd veterinæren etter dette. 

Når det er sagt så ble hun helt fint tilslutt! Hun lever i dag, straks 12 år, ikke lenger noen kuler så vidt jeg vet. Er det flere der skal de få bli, hun har vært gjennom nok nå. Men om du mener hunden din er frisk og rask og dermed tåler to store operasjoner, så ville jeg gjort det. Tiltross for våre negative opplevelser ville jeg gjort det samme igjen den gangen. Jeg skulle bare ønske hun slapper unna med "bare" to operasjoner og ikke tre. 

  • Like 2
Skrevet

Vanskelig å si hva jeg hadde gjort. På boxer er 11 år såpass gammelt at jeg tviler på jeg ville gått gjennom en stor operasjon. 11 år er en anseelig alder på rasen min. 
På mynden min tror jeg at jeg kunne strukket meg lengre da det ikke er uvanlig at de blir svært gamle. 

Skrevet

Jeg hadde en lignende operasjon på en tispe. Da fjernet de noen cyster i juret, fjerna livmora, samt brokk så det ble en stor operasjon. Så lenge hunden er frist og rask så tåler den sikkert operasjonen, og da kan man "kjøpe" mer tid, enn hvis man bare skal la ting gå sin gang. Det tok et par uker før hunden kom seg orntlig. Mye sår å passe på og man måtte gå rolige turer til såret var grodd.

Hvis veterinæren syns det går bra å operere hunden, ville jeg vurdert det.  Men samtidig så er hunden opp i årene, så den kan kanskje leve med det en stund til uten problemer, men den kan også få plager etterhvert.

Skrevet

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Det er vel for å forhindre dannelse av nye svulster. Husker vi så etter cyster på eggstokkene hos min på UL, men fant ingen. Da hun ble åpnet fant vi store "drueklaser" av cyster. 

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Da er det operasjon i morgen, fjerner da jurlista, lymfeknuter og livmor. Så er det bare å krysse fingrene for at hun kommer seg fort igjen og at jeg ikke kommer til å angre på dette... 

Skrevet

Operasjonen gikk fint! Så nå er det bare å håpe på at hun kommer seg raskt igjen. 

De fant en svulst på den andre jurlista også, så de fjernet ikke hele den ene lista, men begge fra midten og bak. Alle svulstene var bak der. Itillegg tok de lymfekjertler og livmora. 

 

DSC_2294.JPG

  • Like 10
  • 2 weeks later...
Skrevet

13 dager siden operasjon, stingene tatt i dag og Mathilde er friskmeldt! Virkelig i farta og har fått igjen gnisten og er en lykkelig frisk hund igjen ❤️

Jeg er veldig glad for at jeg valgte operasjon. 

  • Like 10

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...