Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst operasjon


ElinJ
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe som blir 11år i år. Hun har fått endel svulster i juret + veldig hovne lymfekjertler. Tispa er ellers helt frisk og rask. 

Veterinær sier at det beste ville vært å fjerne hele jurlista, fjerne lymfekjertlene og livmora (for å hindre at det kommer tilbake). Det vil jo bli en veldig stor operasjon, er det noen her som har gjort noe tilsvarende operasjon? 

Hun er slank og i god form, så jeg tror i utgangspunktet hun vil tåle operasjon, men så  blir jeg litt redd for at hun ikke skal klare å komme seg igjen, eller at jeg påfører henne mer smerte enn det er verdt... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjorde nesten dette med min tispe da hun var 11. Vi fjernet ikke hele jurlisten, men to jur og livmor. Da hadde hun allerede fjernet flere jur et par år tidligere grunnet jursvulster. Hun fikk aldri flere svulster etter siste inngrep og levde godt i to år til. Dersom det er aktuelt å fjerne begge jurlistene på tispen din bør det gjøres i to omganger. Så da blir det minst to inngrep (regner med de fjerner livmor samtidig som ene listen). Det er jo selvsagt en ekstra påkjenning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun ellers i god form, og det ikke er funnet svulster andre steder på røntgen, så ville jeg ha prøvd. Nå vet jeg ikke hvilken rase hunden er av, men en 11 år gammel hund kan fint ha flere år igjen. Ikke alle hunder er "laga" for å gå gjennom noe sånt, men det har du sikkert en følelse av om hun er eller ikke. :) Det viktigste for meg er hundens livskvalitet - har hunden det bra i det daglige? Koser hun seg med aktivitetene hun pleier å like? Hvordan er matlyst? Turlyst? Har hun noe smerter? Osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, ElinJ skrev:

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Jeg synes det høres ut som om det er verdt forsøket. Det finnes jo ingen garanti for noe som helst her i livet, men sjansen er stor for at dere får en frisk og lykkelig hund i noen år til om dere går for operasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært gjennom det. Min hun var riktignok yngre da det skjedde. Ca 6-7 år gammel. Vi fjernet først bare 3 svulster fordi hun hadde løpetid og dermed kunne de ikke ta hele jurlisten. Hun fikk dessverre flere svulster og vi tok da begge jurlistene (i hver sin omgang som @Emilie sier) og hun ble kastrert i samme slengen. 

Min hund slet en del med smerter pga operasjonene, spesielt da hun ble sterilisert og fjernet jurlisten. Vi hadde også noen problemer med at limen til bandasjen hadde hengt seg godt fast i pelsen og hun hylte seg gjennom en veterinærtime der denne skulle fjernes. Neste gang hun ble operert tok de ikke lim på bandasjen for å slippe dette. Hun ble dessverre veldig redd veterinæren etter dette. 

Når det er sagt så ble hun helt fint tilslutt! Hun lever i dag, straks 12 år, ikke lenger noen kuler så vidt jeg vet. Er det flere der skal de få bli, hun har vært gjennom nok nå. Men om du mener hunden din er frisk og rask og dermed tåler to store operasjoner, så ville jeg gjort det. Tiltross for våre negative opplevelser ville jeg gjort det samme igjen den gangen. Jeg skulle bare ønske hun slapper unna med "bare" to operasjoner og ikke tre. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si hva jeg hadde gjort. På boxer er 11 år såpass gammelt at jeg tviler på jeg ville gått gjennom en stor operasjon. 11 år er en anseelig alder på rasen min. 
På mynden min tror jeg at jeg kunne strukket meg lengre da det ikke er uvanlig at de blir svært gamle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en lignende operasjon på en tispe. Da fjernet de noen cyster i juret, fjerna livmora, samt brokk så det ble en stor operasjon. Så lenge hunden er frist og rask så tåler den sikkert operasjonen, og da kan man "kjøpe" mer tid, enn hvis man bare skal la ting gå sin gang. Det tok et par uker før hunden kom seg orntlig. Mye sår å passe på og man måtte gå rolige turer til såret var grodd.

Hvis veterinæren syns det går bra å operere hunden, ville jeg vurdert det.  Men samtidig så er hunden opp i årene, så den kan kanskje leve med det en stund til uten problemer, men den kan også få plager etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Det er vel for å forhindre dannelse av nye svulster. Husker vi så etter cyster på eggstokkene hos min på UL, men fant ingen. Da hun ble åpnet fant vi store "drueklaser" av cyster. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Operasjonen gikk fint! Så nå er det bare å håpe på at hun kommer seg raskt igjen. 

De fant en svulst på den andre jurlista også, så de fjernet ikke hele den ene lista, men begge fra midten og bak. Alle svulstene var bak der. Itillegg tok de lymfekjertler og livmora. 

 

DSC_2294.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...