Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund/hannhund eller tispe/hannhund? Hvilket kjønn (finsk lapphund)?


Karoline93
 Share

Recommended Posts

Vi har ikke kjøpt hund enda, men jeg lurer litt på det med kjønn. Hvis man skal ha 2 hunder, er det da en fordel at begge er hannhunder, eller at det er en tispe og en hannhund? Vurderer å kjøpe tispe nå, men vi kommer sannsynligvis til å ville ha hannhund senere (sannsynligvis berner). Det vi vurderer å kjøpe nå er finsk lapphund. Jeg vet jo at de alle er individer og det finnes ingen garanti, men hva ville dere gjort? Har fått inntrykk av at det ikke er så stor forskjell på tisper og hannhunder av den rasen..? Hvis det er tilfellet så har det ikke egentlig så mye å si for meg hvilket kjønn den er. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er det nok forskjellige meninger, personlig har jeg prøvd en av hver og det skjer ikke igjen, alt for mye stress ifht løpetid osv. Orker ikke igjen. Men har man lett for å få pass feks å kan sette vekk en av dem når det er løpetid så trenger jo ikke det å være en utfordring i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjansen for at hannhund+tispe går sammen er vell større. Men det er jo litt ekstra utfordringer med løpetid. Alt er vell etter individer om de går sammen, men du er nok uheldig om du får to av samme kjønn som ikke går sammen. :) Å ha to av samme kjønn har ikke jeg opplevd som noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt mye på det samme selv. Jeg har hannhund nå, og håper på valp i løpet av året. En hannhund til er det jeg mest kunne tenkt meg. Men samtidig så går ikke hunden jeg har sammen med alle hunder av samme kjønn(selv om det går greit med noen). Men det er også som noen sa over, å ha hannhund og tispe kan også være slitsomt når det er løpetid. På tross av at han jeg har greier å konsentrere seg selv om det er løpetispe i nærheten, så bor jeg også i en liten leilighet.

Så hittil(i et par år ) så har jeg vel gått frem og tilbake mellom 'helst hannhund' og 'helst tispe' når det kommer til valp, circa et par tusen ganger XD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare deg om ca 1 år?

Vi har hannhund. Jeg turte ikke ta sjangs på en hannhund til. Livende redd for å måtte omplassere en av de for de ikke går sammen. Ganske vanlig på min rase. Derfor gikk jeg for en av hver. Vi har hundegård da som kan deles i to ved løpetid da jeg har forstått at det er bedre om hundene ser hverandre men vi har også mulighet for å ha den ene inne. Tenker isåfall det får bli hannhund. Men vi får prøve oss frem.

Forøvrig så har min gått sammen med løpetisper før til og med på stådager uten vi har visst det (eier visste ikke selv en gang og andre gang sa ikke eier av tispa noe)  han reagerer absolutt ikke i det hele tatt. Lover jo godt men han er jo bare en ungpøbel enda.

Så vi er forberedt på det som kommer uansett hva☺ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi 4 hunder, to av hvert kjønn (2 av de er våre, 2 er huseier sine, men hundegårdene står i nærheten av hverandre med felles løpegård). Vi har en tispe og en hannhund som går veldig godt sammen. Hannhunden vår blir pling i bollen i løpetid, men ikke noe verre enn at det går greit an å takle. 

De to andre hundene her har bydd på større utfordringer i løpetid. Hannen har klatret over hundegården flere ganger, og det er mye masing og uling. Likevel ikke noe stort problem da det bare er et par ganger i året. 

Jeg har ved to tidligere annledninger hatt to tisper sammen. Ene gangen gikk det knirkefritt, andre gangen gikk det dessverre ikke så bra. Spesielt rundt løpetid ble tipsene ekstra kranglete. 

Vi kommer til å ta inn en til hannhund etterhvert nå. Jeg har ikke hatt to hannhunder sammen før, men regner med at det går greit med litt forhåndsregler ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er både finsk lapphund og berner sennen raser som er kjent for å være relativt greie å gå overens med andre hunder, uansett kjønn. Jeg ville gått for to av samme. Så lenge aldersforskjellen er god (2 år+) så går det som oftest bra. Jevnt over tror jeg hanhunder er enklere der enn tisper, når/hvis tisper først ikke går overens så sitter det ganske dypt, mens gutta jevnt over er enklere.

Den ene av mine kan være aggressiv, spesielt mot hanhunder, men våre to har gått helt greit sammen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hannhund og tispe sammen før, og det gjør jeg aldri igjen med mindre en av dem er kastrert/sterilisert (for å presisere så mener jeg det må være medisinsk grunnlag for å kastrere/sterilisere). Fytti så mye styr når det var løpetid! Selvom jeg var heldig og det bare var et problem i 1-2 uker og ikke i en måned, så var den kabalen for slitsom til av jeg gidder å ha en av hver igjen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira over. Om det er vanlig at rasene går overens med det meste av hunder, ville jeg valgt samme kjønn.

Jeg har hatt hannhund og tispe, valgte det fordi på de rasene jeg liker er det en del tisper som ... vel, er noen skikkelige megger. Hannhundene har jeg bedre inntrykk av sammen, om man skaffer dem slik at det er en viss aldersforskjell.
Løpetida gikk greit, det var kun i stådagene at hannhunden var helt idiot og måtte stå på eget rom for å klare å slappe av. Det avhenger nok veldig av hvilken hannhund man har, hvor smertefritt løpetiden går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Snoffe skrev:

Har hatt hannhund og tispe sammen før, og det gjør jeg aldri igjen med mindre en av dem er kastrert/sterilisert (for å presisere så mener jeg det må være medisinsk grunnlag for å kastrere/sterilisere). Fytti så mye styr når det var løpetid! Selvom jeg var heldig og det bare var et problem i 1-2 uker og ikke i en måned, så var den kabalen for slitsom til av jeg gidder å ha en av hver igjen.

 

Jeg må ha en veldig fornuftig hanne for jeg tar hanne og tispe over to hanner anytime. Ja, en uke hvor det er mye plystring på inn og utpust og dele huset i to men det er det . Om man bor tett på andre kan forholdet mellom to hanner også endre seg med løpetid i nabolaget  Tenk også på at du blir gående med fryktelig mange kilo med to bernerhanner... om du stort sett blir gående alene med dem. Jeg hadde ihvertfall gått for to tisper om du skal ha to av samme kjønn i den størrelsen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Karoline93 skrev:

Dette er sikkert et skikkelig dumt spørsmål, men hva er stådager? :icon_redface:

'Stådager' er de dagene ( kan variere en hel del fra tispe til tispe) i en løpetidsperiode hvor tispa er mottagelig for parring. En løpetidsperiode varer ca. ( igjen, kan variere noe) i tre uker. De fleste tisper vil bare la seg parre i alt fra noen få dager til ca. en uke i løpet av denne perioden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Karoline93 skrev:

Dette er sikkert et skikkelig dumt spørsmål, men hva er stådager? :icon_redface:

Stådager er i dagene i løpetiden tispen er klar for å parres - ergo hun "blir stående" når hannen "ønsker å stige på" :P 

Sånn ellers:

Vi har 4 hunder, 3 hannhunder og en tispe. Den ene hannhunden går ikke overens med fremmede hannhunder, men fungerer utmerket sammen med de to andre. De skiller gjerne mellom egen flokk og andre. De får heller ikke lov å "tulle", er det tilløp til bråk får de streng beskjed om å kutte ut. Den ene hannhunden er helt gal etter tispen, selv når hun ikke har løpetid, så det er slitsomt! Hun er ny i flokken (kjøpt som voksen), så vi håper det går seg til... Jeg stemmer for to av same kjønn, og da gjerne hannhunder. Hannhunder er enkle sjeler :P De to gangene to av våre har røket litt I hverandre, er de bestevenner igjen to sekunder etterpå. Tisper kan bære nag :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Føler meg litt klokere :D

14 minutter siden, yurij skrev:

Jeg må ha en veldig fornuftig hanne for jeg tar hanne og tispe over to hanner anytime. Ja, en uke hvor det er mye plystring på inn og utpust og dele huset i to men det er det . Om man bor tett på andre kan forholdet mellom to hanner også endre seg med løpetid i nabolaget  Tenk også på at du blir gående med fryktelig mange kilo med to bernerhanner... om du stort sett blir gående alene med dem. Jeg hadde ihvertfall gått for to tisper om du skal ha to av samme kjønn i den størrelsen.

Ja, to berner hannhunder kan kanskje bli litt mye på egenhånd :blink:

Men finske lapphunder er ikke så store.. Jeg har møtt et par, men jeg har aldri gått tur med de. Er de spesielt sterke?

Nå er det jo sånn at vi skal starte med én. Vi skal ikke ha to nå med én gang :innocent: Så vi får jo muligheten til å se hvordan den første hunden reagerer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, yurij skrev:

Jeg må ha en veldig fornuftig hanne for jeg tar hanne og tispe over to hanner anytime. Ja, en uke hvor det er mye plystring på inn og utpust og dele huset i to men det er det . Om man bor tett på andre kan forholdet mellom to hanner også endre seg med løpetid i nabolaget  Tenk også på at du blir gående med fryktelig mange kilo med to bernerhanner... om du stort sett blir gående alene med dem. Jeg hadde ihvertfall gått for to tisper om du skal ha to av samme kjønn i den størrelsen.  

Tipper du har sitert litt feil?

Hannen jeg hadde med tispe var det ingen problemer med inntil stådagene. Men da ble det slitsomt, spesielt når jeg bodde et sted der det ikke var mulig å skille hundene (hannhunden åpnet og ødela dører, selv uten at det var løpetisper i hus). Har derimot aldri opplevd noen problemer ved at det er løpetid i nabohusene, og det gjelder alle hannhundene jeg har hatt (forskjellige raser og linjer). 

Personlig ville jeg ungått å ha fertil hannhund og tispe sammen, fordi jeg syntes stådagene er veldig slitsome. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var slitsomt nok med løpetid på mine to tisper når vi bodde sammen med en kastrert hannhund som i aller høyeste grad visste hva løpetid var. Ikke at det kunne bli noe valper, men vi ønsket jo ikke at de skulle "pare" hverandre for det. Så jeg kommer ikke til å ha intakt hannhund sammen med tisper. 

Jeg har to tisper nå, og har hatt det så lenge jeg har hatt to hunder. De første to tispene røyk sammen når begge fikk løpetid samtidig. Eldstehunden var generelt gretten når hun fikk løpetid i tillegg til at hun hadde en haug mentale brister og var kjapp med å slenge rundt seg med både tenner og lyd. Når hun da skulle "fortelle hvor skapet skal stå" til en hund som er dobbelt så stor som en og som også hadde et greit temperament, så smalt det :P Men så fort løpetida var over så var de venner igjen. Det gikk også bra når de hadde løpetid hver for seg. Det er eneste gangen jeg har hatt tisper med løpetid samtidig faktisk, utrolig nok. 

Det eneste jeg ville vært obs på med to hanner(kanskje tisper også, vet ikke), er å ha passelig aldersforskjell på dem, så du ikke får to hormonelle unghunder samtidig. Innbiller meg at det smeller fortere da. Men det kommer nok an på både rase og spesielt individ. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Det eneste jeg ville vært obs på med to hanner(kanskje tisper også, vet ikke), er å ha passelig aldersforskjell på dem, så du ikke får to hormonelle unghunder samtidig. Innbiller meg at det smeller fortere da. Men det kommer nok an på både rase og spesielt individ. 

Sånn ca 2 år? Som er foreslått tidligere..?

Når er det de egentlig er "hormonelle unghunder" i form av alder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Karoline93 skrev:

Sånn ca 2 år? Som er foreslått tidligere..?

Når er det de egentlig er "hormonelle unghunder" i form av alder? 

Ja, jeg ville hvert fall hatt to år. Kommer jo litt an på hvordan hunden du har først blir også da. Men 2-3 år burde være ganske så greit. Selv hadde jeg 3 år mellom 1 og 2, så 2,5 mellom 2 og 3, og nå har jeg 1,5 år mellom 3 og 4, det er litt lite synes jeg, men tror det skal gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med alder og modenhet varierer litt mellom rasene, men det er en utrolig stor fordel om første hund er voksen og veloppdratt før den andre kommer i hus. Da får du mye gratis! Med to unghunder derimot krever det mer jobb å forhindre at de drar i gang hverandre og trene begge to parallellt på hverdagslydigheten. 2 år er en fin hovedregel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Karoline93 skrev:

Takk for svar. Var det jeg var redd for :sweat:

Men to hannhunder da? Kan ikke de bli litt sånn som skal dominere hverandre? Jeg skjønner at det også har med trening å gjøre, men pleier det å være et problem?

Det kan jo selvsagt bli sånn, det vet man jo ikke, men oftest går det bra, ihvertfall så lenge man har raser som ikke er veldig kranglete og man har litt aldersforskjell på de :) Og berner/lapphund sammen burde ikke by på store problemer ser jeg ikke for meg, da tror jeg nesten dere skal være direkte uheldig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 hanner og ei tispe. Tispa blir sendt bort før stådagene, slik at vi slipper å følge med konstant. Har aldri hatt noen problemer i løpetida med stress, piping, masing eller spisevegring. Har kun hatt tispa 1 uke etter hu begynte å blø, før vi har sendt henne bort. Derimot kommer stresset når vi får henne hjem, gjerne 1-2 uker etter hun er helt ferdig. Da skal det lukter og snuses, hun kjefter og smeller og da stresser eldste hannen seg opp. Får han snuse litt uten at hun kjefter, da er det ingen problem. Så der kommer det helt an på hvor lenge tispa er sur i etterkant :P 

jeg kommer aldri til å ha tisper og hanner sammen. Nå eier vi ikke tispa, men har hatt henne på "lån" i 1,5 år (hun er moren til eldste hannen). 

Hannene er 3 år (i går) og 11 måneder om noen dager. De går veldig fint sammen, og jeg er egentlig overhodet ikke redd for at de skal smelle sammen. Det skal veldig mye til for at eldste i det hele tatt sier fra til yngste, og han sier fra på en veldig fin måte. Yngste er en veldig myk hund, så han tar signalene veldig greit. Selv om det er sjeldent, da de er like lekene og herjete begge to :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...