Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund/hannhund eller tispe/hannhund? Hvilket kjønn (finsk lapphund)?


Karoline93
 Share

Recommended Posts

Vi har ikke kjøpt hund enda, men jeg lurer litt på det med kjønn. Hvis man skal ha 2 hunder, er det da en fordel at begge er hannhunder, eller at det er en tispe og en hannhund? Vurderer å kjøpe tispe nå, men vi kommer sannsynligvis til å ville ha hannhund senere (sannsynligvis berner). Det vi vurderer å kjøpe nå er finsk lapphund. Jeg vet jo at de alle er individer og det finnes ingen garanti, men hva ville dere gjort? Har fått inntrykk av at det ikke er så stor forskjell på tisper og hannhunder av den rasen..? Hvis det er tilfellet så har det ikke egentlig så mye å si for meg hvilket kjønn den er. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er det nok forskjellige meninger, personlig har jeg prøvd en av hver og det skjer ikke igjen, alt for mye stress ifht løpetid osv. Orker ikke igjen. Men har man lett for å få pass feks å kan sette vekk en av dem når det er løpetid så trenger jo ikke det å være en utfordring i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjansen for at hannhund+tispe går sammen er vell større. Men det er jo litt ekstra utfordringer med løpetid. Alt er vell etter individer om de går sammen, men du er nok uheldig om du får to av samme kjønn som ikke går sammen. :) Å ha to av samme kjønn har ikke jeg opplevd som noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt mye på det samme selv. Jeg har hannhund nå, og håper på valp i løpet av året. En hannhund til er det jeg mest kunne tenkt meg. Men samtidig så går ikke hunden jeg har sammen med alle hunder av samme kjønn(selv om det går greit med noen). Men det er også som noen sa over, å ha hannhund og tispe kan også være slitsomt når det er løpetid. På tross av at han jeg har greier å konsentrere seg selv om det er løpetispe i nærheten, så bor jeg også i en liten leilighet.

Så hittil(i et par år ) så har jeg vel gått frem og tilbake mellom 'helst hannhund' og 'helst tispe' når det kommer til valp, circa et par tusen ganger XD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare deg om ca 1 år?

Vi har hannhund. Jeg turte ikke ta sjangs på en hannhund til. Livende redd for å måtte omplassere en av de for de ikke går sammen. Ganske vanlig på min rase. Derfor gikk jeg for en av hver. Vi har hundegård da som kan deles i to ved løpetid da jeg har forstått at det er bedre om hundene ser hverandre men vi har også mulighet for å ha den ene inne. Tenker isåfall det får bli hannhund. Men vi får prøve oss frem.

Forøvrig så har min gått sammen med løpetisper før til og med på stådager uten vi har visst det (eier visste ikke selv en gang og andre gang sa ikke eier av tispa noe)  han reagerer absolutt ikke i det hele tatt. Lover jo godt men han er jo bare en ungpøbel enda.

Så vi er forberedt på det som kommer uansett hva☺ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi 4 hunder, to av hvert kjønn (2 av de er våre, 2 er huseier sine, men hundegårdene står i nærheten av hverandre med felles løpegård). Vi har en tispe og en hannhund som går veldig godt sammen. Hannhunden vår blir pling i bollen i løpetid, men ikke noe verre enn at det går greit an å takle. 

De to andre hundene her har bydd på større utfordringer i løpetid. Hannen har klatret over hundegården flere ganger, og det er mye masing og uling. Likevel ikke noe stort problem da det bare er et par ganger i året. 

Jeg har ved to tidligere annledninger hatt to tisper sammen. Ene gangen gikk det knirkefritt, andre gangen gikk det dessverre ikke så bra. Spesielt rundt løpetid ble tipsene ekstra kranglete. 

Vi kommer til å ta inn en til hannhund etterhvert nå. Jeg har ikke hatt to hannhunder sammen før, men regner med at det går greit med litt forhåndsregler ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er både finsk lapphund og berner sennen raser som er kjent for å være relativt greie å gå overens med andre hunder, uansett kjønn. Jeg ville gått for to av samme. Så lenge aldersforskjellen er god (2 år+) så går det som oftest bra. Jevnt over tror jeg hanhunder er enklere der enn tisper, når/hvis tisper først ikke går overens så sitter det ganske dypt, mens gutta jevnt over er enklere.

Den ene av mine kan være aggressiv, spesielt mot hanhunder, men våre to har gått helt greit sammen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hannhund og tispe sammen før, og det gjør jeg aldri igjen med mindre en av dem er kastrert/sterilisert (for å presisere så mener jeg det må være medisinsk grunnlag for å kastrere/sterilisere). Fytti så mye styr når det var løpetid! Selvom jeg var heldig og det bare var et problem i 1-2 uker og ikke i en måned, så var den kabalen for slitsom til av jeg gidder å ha en av hver igjen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira over. Om det er vanlig at rasene går overens med det meste av hunder, ville jeg valgt samme kjønn.

Jeg har hatt hannhund og tispe, valgte det fordi på de rasene jeg liker er det en del tisper som ... vel, er noen skikkelige megger. Hannhundene har jeg bedre inntrykk av sammen, om man skaffer dem slik at det er en viss aldersforskjell.
Løpetida gikk greit, det var kun i stådagene at hannhunden var helt idiot og måtte stå på eget rom for å klare å slappe av. Det avhenger nok veldig av hvilken hannhund man har, hvor smertefritt løpetiden går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Snoffe skrev:

Har hatt hannhund og tispe sammen før, og det gjør jeg aldri igjen med mindre en av dem er kastrert/sterilisert (for å presisere så mener jeg det må være medisinsk grunnlag for å kastrere/sterilisere). Fytti så mye styr når det var løpetid! Selvom jeg var heldig og det bare var et problem i 1-2 uker og ikke i en måned, så var den kabalen for slitsom til av jeg gidder å ha en av hver igjen.

 

Jeg må ha en veldig fornuftig hanne for jeg tar hanne og tispe over to hanner anytime. Ja, en uke hvor det er mye plystring på inn og utpust og dele huset i to men det er det . Om man bor tett på andre kan forholdet mellom to hanner også endre seg med løpetid i nabolaget  Tenk også på at du blir gående med fryktelig mange kilo med to bernerhanner... om du stort sett blir gående alene med dem. Jeg hadde ihvertfall gått for to tisper om du skal ha to av samme kjønn i den størrelsen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Karoline93 skrev:

Dette er sikkert et skikkelig dumt spørsmål, men hva er stådager? :icon_redface:

'Stådager' er de dagene ( kan variere en hel del fra tispe til tispe) i en løpetidsperiode hvor tispa er mottagelig for parring. En løpetidsperiode varer ca. ( igjen, kan variere noe) i tre uker. De fleste tisper vil bare la seg parre i alt fra noen få dager til ca. en uke i løpet av denne perioden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Karoline93 skrev:

Dette er sikkert et skikkelig dumt spørsmål, men hva er stådager? :icon_redface:

Stådager er i dagene i løpetiden tispen er klar for å parres - ergo hun "blir stående" når hannen "ønsker å stige på" :P 

Sånn ellers:

Vi har 4 hunder, 3 hannhunder og en tispe. Den ene hannhunden går ikke overens med fremmede hannhunder, men fungerer utmerket sammen med de to andre. De skiller gjerne mellom egen flokk og andre. De får heller ikke lov å "tulle", er det tilløp til bråk får de streng beskjed om å kutte ut. Den ene hannhunden er helt gal etter tispen, selv når hun ikke har løpetid, så det er slitsomt! Hun er ny i flokken (kjøpt som voksen), så vi håper det går seg til... Jeg stemmer for to av same kjønn, og da gjerne hannhunder. Hannhunder er enkle sjeler :P De to gangene to av våre har røket litt I hverandre, er de bestevenner igjen to sekunder etterpå. Tisper kan bære nag :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Føler meg litt klokere :D

14 minutter siden, yurij skrev:

Jeg må ha en veldig fornuftig hanne for jeg tar hanne og tispe over to hanner anytime. Ja, en uke hvor det er mye plystring på inn og utpust og dele huset i to men det er det . Om man bor tett på andre kan forholdet mellom to hanner også endre seg med løpetid i nabolaget  Tenk også på at du blir gående med fryktelig mange kilo med to bernerhanner... om du stort sett blir gående alene med dem. Jeg hadde ihvertfall gått for to tisper om du skal ha to av samme kjønn i den størrelsen.

Ja, to berner hannhunder kan kanskje bli litt mye på egenhånd :blink:

Men finske lapphunder er ikke så store.. Jeg har møtt et par, men jeg har aldri gått tur med de. Er de spesielt sterke?

Nå er det jo sånn at vi skal starte med én. Vi skal ikke ha to nå med én gang :innocent: Så vi får jo muligheten til å se hvordan den første hunden reagerer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, yurij skrev:

Jeg må ha en veldig fornuftig hanne for jeg tar hanne og tispe over to hanner anytime. Ja, en uke hvor det er mye plystring på inn og utpust og dele huset i to men det er det . Om man bor tett på andre kan forholdet mellom to hanner også endre seg med løpetid i nabolaget  Tenk også på at du blir gående med fryktelig mange kilo med to bernerhanner... om du stort sett blir gående alene med dem. Jeg hadde ihvertfall gått for to tisper om du skal ha to av samme kjønn i den størrelsen.  

Tipper du har sitert litt feil?

Hannen jeg hadde med tispe var det ingen problemer med inntil stådagene. Men da ble det slitsomt, spesielt når jeg bodde et sted der det ikke var mulig å skille hundene (hannhunden åpnet og ødela dører, selv uten at det var løpetisper i hus). Har derimot aldri opplevd noen problemer ved at det er løpetid i nabohusene, og det gjelder alle hannhundene jeg har hatt (forskjellige raser og linjer). 

Personlig ville jeg ungått å ha fertil hannhund og tispe sammen, fordi jeg syntes stådagene er veldig slitsome. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var slitsomt nok med løpetid på mine to tisper når vi bodde sammen med en kastrert hannhund som i aller høyeste grad visste hva løpetid var. Ikke at det kunne bli noe valper, men vi ønsket jo ikke at de skulle "pare" hverandre for det. Så jeg kommer ikke til å ha intakt hannhund sammen med tisper. 

Jeg har to tisper nå, og har hatt det så lenge jeg har hatt to hunder. De første to tispene røyk sammen når begge fikk løpetid samtidig. Eldstehunden var generelt gretten når hun fikk løpetid i tillegg til at hun hadde en haug mentale brister og var kjapp med å slenge rundt seg med både tenner og lyd. Når hun da skulle "fortelle hvor skapet skal stå" til en hund som er dobbelt så stor som en og som også hadde et greit temperament, så smalt det :P Men så fort løpetida var over så var de venner igjen. Det gikk også bra når de hadde løpetid hver for seg. Det er eneste gangen jeg har hatt tisper med løpetid samtidig faktisk, utrolig nok. 

Det eneste jeg ville vært obs på med to hanner(kanskje tisper også, vet ikke), er å ha passelig aldersforskjell på dem, så du ikke får to hormonelle unghunder samtidig. Innbiller meg at det smeller fortere da. Men det kommer nok an på både rase og spesielt individ. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Det eneste jeg ville vært obs på med to hanner(kanskje tisper også, vet ikke), er å ha passelig aldersforskjell på dem, så du ikke får to hormonelle unghunder samtidig. Innbiller meg at det smeller fortere da. Men det kommer nok an på både rase og spesielt individ. 

Sånn ca 2 år? Som er foreslått tidligere..?

Når er det de egentlig er "hormonelle unghunder" i form av alder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Karoline93 skrev:

Sånn ca 2 år? Som er foreslått tidligere..?

Når er det de egentlig er "hormonelle unghunder" i form av alder? 

Ja, jeg ville hvert fall hatt to år. Kommer jo litt an på hvordan hunden du har først blir også da. Men 2-3 år burde være ganske så greit. Selv hadde jeg 3 år mellom 1 og 2, så 2,5 mellom 2 og 3, og nå har jeg 1,5 år mellom 3 og 4, det er litt lite synes jeg, men tror det skal gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med alder og modenhet varierer litt mellom rasene, men det er en utrolig stor fordel om første hund er voksen og veloppdratt før den andre kommer i hus. Da får du mye gratis! Med to unghunder derimot krever det mer jobb å forhindre at de drar i gang hverandre og trene begge to parallellt på hverdagslydigheten. 2 år er en fin hovedregel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Karoline93 skrev:

Takk for svar. Var det jeg var redd for :sweat:

Men to hannhunder da? Kan ikke de bli litt sånn som skal dominere hverandre? Jeg skjønner at det også har med trening å gjøre, men pleier det å være et problem?

Det kan jo selvsagt bli sånn, det vet man jo ikke, men oftest går det bra, ihvertfall så lenge man har raser som ikke er veldig kranglete og man har litt aldersforskjell på de :) Og berner/lapphund sammen burde ikke by på store problemer ser jeg ikke for meg, da tror jeg nesten dere skal være direkte uheldig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 hanner og ei tispe. Tispa blir sendt bort før stådagene, slik at vi slipper å følge med konstant. Har aldri hatt noen problemer i løpetida med stress, piping, masing eller spisevegring. Har kun hatt tispa 1 uke etter hu begynte å blø, før vi har sendt henne bort. Derimot kommer stresset når vi får henne hjem, gjerne 1-2 uker etter hun er helt ferdig. Da skal det lukter og snuses, hun kjefter og smeller og da stresser eldste hannen seg opp. Får han snuse litt uten at hun kjefter, da er det ingen problem. Så der kommer det helt an på hvor lenge tispa er sur i etterkant :P 

jeg kommer aldri til å ha tisper og hanner sammen. Nå eier vi ikke tispa, men har hatt henne på "lån" i 1,5 år (hun er moren til eldste hannen). 

Hannene er 3 år (i går) og 11 måneder om noen dager. De går veldig fint sammen, og jeg er egentlig overhodet ikke redd for at de skal smelle sammen. Det skal veldig mye til for at eldste i det hele tatt sier fra til yngste, og han sier fra på en veldig fin måte. Yngste er en veldig myk hund, så han tar signalene veldig greit. Selv om det er sjeldent, da de er like lekene og herjete begge to :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...