Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep, hva kan vi gjøre?


stannz
 Share

Recommended Posts

Hei der! 

Har en liten Border Terrier tispe 2 år som i det siste har gått løs på noen andre hunder. Det er veldig ekkelt når det har skjedd. 
Det har uten unntak vært små hunder det har skjedd med ( Pomeramnian, pekingeser og lignende). Virker som det blir en liten klinsj først, og når det først er i gang blir hunden min veldig dominant og kan prøve å bite. Har klart å avverge det et par ganger, men en gang gikk det nesten veldig galt.

Er det noen som har noen tips? Er det rett og slett slik at jeg må bevisst holde henne unna slike hunder. Er det mulig at jeg kan ha forsterket dette fordi jeg begynte å bli veldig obs på dette og blir nervøs selv/ holder stramt bånd med slike hunder?


Er ny her på forumet. Håper noen kan komme med noen innspill. Det settes stor pris på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilke situasjoner snakker du om her? Løs, i bånd, kjente/ukjente hunder, tisper/hanhunder?

Siden du nevner dette med stramt bånd så kan jeg jo si at som hovedregel er det en dårlig ide å la hunder hilse på hverandre i bånd. Mine får aldri det. For det første påvirkes hundene ofte av eierenes følelser, men de har også begrenset mulighet til å bruke språket sitt, og har ingen mulighet til å komme seg ordentlig unna om de føler de trenger det.

En dominant hund biter svært sjelden, en dominant hund er trygg på seg selv og har ikke behov for å ty til vold for å kontrollere de andre. Den vanligste grunnen til at en hund angriper en annen (og ofte ikke for å bite/skade, men for å få den unna) er frykt/usikkerhet, og/eller ressursforsvar. Hilsing i bånd kan også for eksempel medføre at en hund forsvarer tilgangen til eieren sin, altså ressursforsvar.

Selv om hilsing og lek bør foregå løs så er ofte ikke hundejorder en god idé. Ihvertfall ikke den typen der en masse faste mennesker samles hver dag og hunder som tror de eier området og stort sett har det som hovedaktivisering. Det er ofte mye stress og konflikter slike steder, og ikke nødvendigvis bra for hundene.

La hunden din hilse på og leke med kjente, trygge hunder, hun har ikke behov for å hilse på og leke med "alt og alle" av tilfeldige fremmede hunder.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punkt nr 1 er som Simira sier å unngå at hunden din får hilse på andre hunder i bånd. Generelt sett er det en god vane, uansett hva slags hund man har, å ikke hilse på alt og alle av andre hunder, og når hunden din i tillegg viser uønsket atferd i slike situasjoner, så må du bryte vanen. Dvs ikke la hunden din hilse på andre hunder, og heller trene på at fokus skal være på deg. :)

Det er mange hunder som er mindre trivelige når de hilser på andre hunder i bånd, og det er sjelden noe veldig stort problem, så lenge man som eier er flink til å skjerme hunden sin.

Ønsker du at hunden fremdeles skal omgås med andre hunder, er det lurt å la hundene gå løse, samt at hunden går sammen med voksne, større og greie hunder av motsatt kjønn. Hunden din høres heller usikker og redd ut enn dominant, og trenger å omgås trygge hunder, sånn at hun lærer å bli trygg rundt andre hunder - og at angrep ikke er det beste forsvar. :)

Stramt bånd gjør forøvrig ofte en anspent situasjon enda verre. :) Husk at du har en liten hund, så det er ikke sånn at du kommer til å slite med å holde den igjen DERSOM den skulle fly mot en annen hund. Tren heller på at hun skal gå i løs line, med kontakt med deg. Møter dere andre hunder hun reagerer på, be henne sitte (uten at båndet er stramt), og jobb med å holde kontakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, tusen takk for fine innspill. Skal følge rådene dere kom med.

simira/tuvane: Dominant ble feil ord ja. Det har vært i bånd, og det har kun vært tisper som jeg kan huske. Som jeg nevnte har jeg jo også begynt å holde båndet stramt/blitt nervøs når jeg har sett små hunder igjen. Kan også nevnes at hunden min er veldig underdanig som regel, legger seg ofte rett på rygg. Vet ikke hva det kan bety?

Men kan det ikke bli for lite sosialisering da? Hvis det kun blir leking løst med en hund 1-3 ganger i uken. Eller hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, stannz said:

Okei, tusen takk for fine innspill. Skal følge rådene dere kom med.

simira/tuvane: Dominant ble feil ord ja. Det har vært i bånd, og det har kun vært tisper som jeg kan huske. Som jeg nevnte har jeg jo også begynt å holde båndet stramt/blitt nervøs når jeg har sett små hunder igjen. Kan også nevnes at hunden min er veldig underdanig som regel, legger seg ofte rett på rygg. Vet ikke hva det kan bety?

Men kan det ikke bli for lite sosialisering da? Hvis det kun blir leking løst med en hund 1-3 ganger i uken. Eller hva tenker dere?

En voksen hund har sjelden behov for veldig hyppig sosialisering. Noen hunder har sannsynligvis ikke behov for det i det hele tatt, mens andre har utbytte av sosiale aktiviteter med andre hunder. Det er mye bedre om hun leker fint med andre hunder løs en gang i uka, enn at hun får dårlige opplevelser hver dag i bånd. :) Kvalitet framfor kvantitet!

Det kan også hende at hunden din er litt samkjønnsaggressiv, dvs at hun ikke er så glad i andre tisper. Dette er gjerne noe som kan utvikle seg med alderen, og hunden din begynner jo nå å bli voksen mentalt.

At hunden din legger seg raskt på rygg er nok et tegn på at hun er usikker, og på at hun trenger GODE opplevelser rundt andre hunder - ikke hilsing på fremmede tisper i bånd. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Det var kjekt å vite. :)  Satse på den treningen med samspillet mellom meg og henne. Og prøve å få til gode opplevelser når vi først skal hilse/leke med andre hunder.

Vi har hørt at hun legger seg på rygg fordi hun er trygg. Hun har alltid gjort det og alltid hatt gode opplevelser tidligere, med masse leking, løping osv.  Inntil noen måneder siden da disse "angrepene" begynte. Avansert dette, men veldig fint med utfyllende og gode svar fra dere :) Da blir det konsekvent trening og fokus på å få til gode opplevelser!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min voksne hund som liker andre hunder har fri lek/sosialisering med andre hunder kanskje en gang i måneden, om så ofte. Han som ikke går overens med så mange et par ganger i året eller så. Nå er det nok litt annerledes siden vi har to, men om dere har kjente og trygge hunder hun får leke med et par ganger i uken så er det rikelig. Jeg ville heller hatt fokus på hva du kan gjøre for at hun skal ha det gøy sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, stannz said:


Vi har hørt at hun legger seg på rygg fordi hun er trygg.

En hund som legger seg på rygg i en slik setting "underkaster seg". Den sier gjør hva den kan for å si "jeg er ikke farlig, jeg vil unngå konflikt". I en slik setting er hunden helt "forsvarsløs", og man ser det gjerne når en valp/unghund/usikker hund treffer en eldre eller tøffere individ.

Det er mulig at hunden din ikke har opplevd at signalene hennes har blitt respektert av andre hunder (og kanskje også dere), og at usikkerheten hennes har blitt til "angrep er det beste forsvar". Evt så kan det være utvikling av samkjønnsaggresjon som nevnt tidligere, evt også "bare" hundeaggresjon som Pringlen nevner.

Det viktige framover er at de opplevelsene hun får med andre hunder er gode, dvs at hun får møte andre trygge hunder (løs), sånn at hun ikke føler behov for å ta fram teit atferd, men heller opplever at hun kan føle seg trygg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Eller så holder hunden din på å bli voksen, de forandrer seg litt mentalt og den usikkerheten som før gjorde at hun la seg flat kan nå heller slå ut som et angrep, eller at hun prøver å hevde seg selv ved å kontrollere andre(det går ofte dårlig spesielt når hun egentlig ikke har det i seg), i tillegg til en evt usikkerhet så kommer det jo litt nye spilleregler når man blir voksen og andre voksne hunder av samme kjønn er ikke alltid så greit. 

Sosialisering eller ikke, det viktigste for din hund er at hun ikke får sånne negative opplevelser(eller ihvertfall færrest mulig av dem), spesielt nå i starten, mulig det holder på å skje endringer nå og at hun er litt ekstra sårbar nå, greier dere å unngå klinsj i denne perioden så kan det hende at det går seg til igjen når ting stabiliserer seg igjen.

Vil dere absolutt sosialisere så gjør det med hannhunder(så lenge det går greit ), valper/unghunder(så lenge det går greit) og tisper hun kjenner og dere vet hun går over ens med. Ikke tilfeldige fremmede og ikke hilsing i bånd.

Og ja, din adferd påvirker nok mer enn du tror, og det er ikke sikkert at hun noen gang blir å gå godt sammen med tisper igjen, iallefall ikke alle. Kanskje dere berger med faste venner dere kjenner godt eller nye som dere bruker godt tid på å venne på hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...