Gå til innhold
Hundesonen.no

Må vi omplassere hunden?


Elusabeth
 Share

Recommended Posts

Vi har fått en utfordring som jeg ikke håndterer... Vi fikk en Flatcoated Retriver valp for ett år siden i April. Fra før hadde vi tre små blandingstisper (tre generasjoner) i alderen 7-2 år. De to eldste har vært relativt strenge med Flaten... mens to åringen har lekt og fjaset med henne. 

Det har vært noen konfrontasjoner med særlig den eldste.. første gang når Flaten var 6 mnd. Men det har vært firsåvidt håndterbart. Men for to uker siden smalt det skikkelig. Flaten beit den eldste i nakken pga ett bein. Hun måtte til dyrlegen. Noen dager etter beit hun den mellomste i øret pga en liten leverpostei bit som falt på gulvet.

Har hatt hundetrener her...  Men jeg er blitt skikkelig engstelig og nervøs nå.? Holder hundene helt adskilt. Kjempe styr! Igår spiste de små på gangen og Flaten kunne se dem gjennom glassdøren. Hun fikk denne knitringen og ble helt stiv i kroppen. Hun hadde bitt hvis de hadde vært sammen..?

Sånn som dette klarer ikke jeg å leve... noen må omplasseres.? Flaten er en hund vi har ønsket oss lenge. Vi trener masse med henne, går på kurs.. har mange planer ift spor og søk. Hun er så lærevillig og flink. Aldri vist noe form for aggresjon mot mennesker eller andre hunder. Annet enn mot to i flokken.

De tre andre var her først... jeg kan jo ikke omplassere noen av de eldste. De er veldig knyttet til meg.

Hva bør jeg gjøre? Hvordan er det for en 13 mnd unghund å bli omplassert? Hadde vært ett nåløye for en ny eier å komme igjennom.. måtte forsikre meg om at hun fikk et godt hjem.

IMG_0031.JPG

IMG_1329.JPG

IMG_0082.JPG

IMG_9943.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo tydeligvis litt for mye hund i forhold til hva dere klarer over, og flaten kan se ut til å ha utviklet et ressursforsvar. Hvis man ikke klarer å håndtere det så kan man jo ikke fortsette å ha det slik, og da er det bedre å omplassere. Snakk med oppdretter av flaten og hør om de kan hjelpe med å finne et nytt hjem.

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatten har jo tydeligvis et matforsvar ovenfor de andre, det er absolutt ikke umulig å kontrollere, men dere har nok latt det gå vel langt, siden hun faktisk biter (svarer ikke de andre, forresten?) og ikke "bare" sier i fra. Første bud er jo at hun aldri får muligheten til å passe på mat/ting. Send henne unna når det er noe som helst av ressurser tilstede, som hun kan finne på å vokte. Det kan sikkert være vanskelig å ha total kontroll på alle situasjoner, og sånn sett kan det nok hende hunden har det bedre i et hjem uten andre hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Dette problemet har vært rundt mat, bein og leker. Det har eskalert siste tiden.. Flaten har enda ikke fått løpetid, og jeg lurer på om det også spiller inn?

Hundetrenere sa at dette ikke er uløselig.. kan trenes bort! Men det kreves jobb, og ro til å stå i situasjonene. Problemet er at jeg ikke takler dette. Synes det er kjempe skummelt! Helt grusomt å innrømme dette.. føler meg som den pinglen! Blir nervøs og tror det smitter på hundene.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

--

Jeg ville omplassert flaten, og jeg ville ikke hatt spesielt dårlig samvittighet for det - noen ganger går ikke hunder overens, og det er slitsomt å leve med. At det smeller over mat trenger ikke å ha noe med matforsvar å gjøre (det kan ha det), det kan være så enkelt som at det utløser en spenning som allerede ligger i flokken - hvilket jeg syns høres mest sannsynlig ut om det bare er disse to hundene hun krangler med. Hadde det vært matforsvar som var problemet, ville hun hatt et problem med alle hunder som var i nærheten av henne i matsituasjoner. 

Hunder flest tåler fint å bli omplassert, så det ville jeg ikke bekymret meg så mye over. Det er nok verre for deg enn det er for henne :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en mulighet for deg å sette hunden bort en stund, på fôravtale eller bare hos noen du kjenner som er flink med hund? Kan være greit for å få et pusterom. Jeg har en flat på ca samme alder, og det mye som putrer oppi knotten i den alderen. Min har hatt første løpetid, og hun ble noe roligere generelt etter dette. Vil uansett ikke gambla på at det er noe som magisk vil forsvinne, men det er jo en mulighet. Det er tydeligvis blitt en del spenning mellom hundene dine, og det er ikke bra verken for dem eller deg. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sette henne bort, det er tross alt det beste for alle parter, om så for en periode. Hun blir en stor hund og kan potensielt skade de andre om hun må gå sammen med dem i spenning. Skjønner godt at det er kjempevanskelig, og at dere gjerne vil beholde alle, men det er greit å innse om man har vann over hodet at man ikke er et supermenneske som kan trylle. Dyr er dyr, ikke alle liker hverandre dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Line skrev:

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplasser flaten du, du får fred i sjelen selv om det skjærer i hjertet. Hun er en nydelig hund i fin alder, skulle ikke være noe problem å finne fantastiske nye eiere til henne, hun kommer å få det bra. Jeg har selv en gang hatt 2 tisper som ikke gikk sammen, vi stod det ut men det der gjør jeg ikke igjen - ever!  Å leve på randen slik, gjorde hundeholdet helt skrekkelig slitsomt, og jeg gikk rundt og var konstant på vakt på å lese tegn til at det skulle brygge opp til storm slik at jeg fikk stoppet det øyeblikkelig før det kunne starte. I ettertid så tenker jeg tilbake på det som en trist periode i hundeholdet som ellers er til så vanvittig stor glede. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @TonjeM Det er kjempevondt når det er blitt sånn, jeg har selv omplassert av andre årsaker, men det skjærer så himla i hjertet uansett! Ikke klandre deg selv. Du har gjort det du kan og innsett hvor din grense går og det står det respekt av. Om det hjelper å tenke at det vil kunne være til det beste for flatten og for de du har hjemme, så tenk på det, at det vil være bedre for dem alle å få det roligere og mer harmonisk hjemme igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Nå tror jeg du misforstår meg 2ne, men jeg har kanskje uttrykt meg litt uklart eller ufullstendig. 

Jeg sier ikke at det er det samme å trene med de andre som den hunden som er anskaffet til formålet. Jeg sier at det å gjøre det beste ut av situasjonen om flaten omplasseres kan være å trene med de andre, heller enn å ikke trene hund i det hele tatt. Dette fordi jeg antar at man har et ønske om å trene hund når man kjøper en hund med det formålet.

Jeg sier heller ikke at flaten i seg selv er for mye hund, men at hundeholdet med flaten og de tre andre er mer enn de klarer over. Det kan jo like gjerne være individbasert, og ikke relatert til rase eller antall.

Men dette er jo en digresjon som neppe er så matnyttig for TS, så jeg avslutter den her for min del :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor må der være mat eller leker tilgjengelig? Jeg har hatt mange hunder i huset stort sett hele tiden, og regel nr 1 for fred og fordragelighet er at her ikke ligger fremme noen som helst som er mulig å krangle om. Jeg har hatt et par gjennom årene, med ressursforsvar. Og med slike hunder i huset så forer man alle adskilt (med fysiske hinder), og fjerner bein og rester når de er ferdig med å spise/tygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

@Line, to tisper som ikke liker hverandre er "for mye hund" for de aller fleste, og jeg syns seriøst det er en anelse nedlatende at det er et tema i det hele tatt. At alle går ut fra at det er ressursforsvar er meg også en bitteliten gåte, det er ikke helt ukjent at hunder ikke går overens, selv hunder som bor i samme hus, helt uten at det er et temperamentsproblem hos en eller begge av bikkjene, eller at eier ikke har kapasitet eller evne til å ha "så mye hund". 

Jeg veit ikke hvordan de andre hundene er å trene med hos TS, men jeg har hatt ubrukelige hunder, og det er ikke så ***** mye treningsglede i å trene en hund som ikke liker å trene selv. Det er begrensa hvor mye trening man får gjort med en sånn hund, man blir stående og stagnere på et og samme sted - og det er demotiverende. Det er omtrent som å stille en gulsløyfehund fordi man ikke har en penere hund. Du får dratt på utstilling, det kan være koselig, men etter den 5. gulsløyfa så har det mista sjarmen sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Elusabeth skrev:

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Da stikker det nok langt dypere enn bare ressursforsvar, ja. Du kan velge å ha dem adskilt i huset, eller omplassere :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

 

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

 

Enig med 2ne her. Jeg tenker at det kan ikke være særlig trivelig for hundene heller, hvis situasjonen er spent, mer eller mindre hele tiden. I tillegg vil det slite en hel del på eier også. Jeg har måttet omplassere en hund pga  at det smalt over mat på gulvet. De to ( tisper begge to) hadde gått helt uproblematisk sammen inntil da. Den minste av de to endte opp som 'tesil' etter første hendelse med kraftig antibiotika kur som resultat. Dessverre lot ikke den som ble omplassert til å 'glemme ' hendelsen og selv etter flere forsøk, så sto det helt klart at det ikke var mulig å ha de i samme hus lengre. Med mindre man så for seg et hundehold der, de var adskilt med dører, i hvert sitt rom og ikke fikk noen sjanse til å møtes. 

Det var tøft å måtte omplassere den ene her men jeg så ingen annen mulighet, da jeg var rimelig sikker på at den minste ikke hadde kommet fra det med livet i behold, hadde de ved uhell kommet sammen, når jeg ikke var til stede. 

@Elusabeth; jeg vil gi deg 'ros' for at kommer det til omplassering for din del, så er det den sist ankomne som skal omplasseres, selv om du muligens har mer utbytte treningsmessig av henne. Jeg syns ikke det er fair å kvitte seg med 'de gamle' bare for at man har fått noe mer 'passende'

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Jeg tenker vel at en omplassering av yngste ikke trenger å føre til at man må sette hundeholdet på vent? Man kan jo faktisk kjøpe en ny hund som forhåpentlig vis IKKE har de issuene yngstemann i dette tilfellet har. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetreneren her mente at de to eldste aldri har likt yngstemann.., Det har jeg sett og kjent veldig på. Synes de har vært for mye etter Flaten da hun var valp. Vært bitch!? De eldste oppdrar jo de yngre, men dette føltes mer som mobbing. Jeg har korrigert og prøvd å dempe eldstemann. Ha tenkt tanken... hvordan blir det når den yngste blir stor?! Kan nok tenkes at hun har fått nok! Den eldste er en blanding av Griffon og Dvergsnauser. 

Det hele er som en vond drøm... håper å våkne opp av! Men jeg ser jeg ikke har noen valg her... Jeg er så stresset av denne situasjonen. 

Skulle jeg koble ut hjerte mitt hadde jeg beholdt Flaten! Hun har vært mitt alt dette året... Har lagt så mye jobb ned i henne. Nå er det som hun vet hva som skal skje.. Følger meg som en skygge... ligger å ser på meg med store øyne i lange perioder. Legger hode i fanget mitt!? En stor del av hjertet mitt vil forsvinne med henne.. Hun har gitt meg så mye!❤️?❤️

IMG_0124.JPG

IMG_9271.JPG

IMG_9678.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.3.2017 at 9:33 AM, QUEST skrev:

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...