Gå til innhold
Hundesonen.no

Må vi omplassere hunden?


Elusabeth
 Share

Recommended Posts

Vi har fått en utfordring som jeg ikke håndterer... Vi fikk en Flatcoated Retriver valp for ett år siden i April. Fra før hadde vi tre små blandingstisper (tre generasjoner) i alderen 7-2 år. De to eldste har vært relativt strenge med Flaten... mens to åringen har lekt og fjaset med henne. 

Det har vært noen konfrontasjoner med særlig den eldste.. første gang når Flaten var 6 mnd. Men det har vært firsåvidt håndterbart. Men for to uker siden smalt det skikkelig. Flaten beit den eldste i nakken pga ett bein. Hun måtte til dyrlegen. Noen dager etter beit hun den mellomste i øret pga en liten leverpostei bit som falt på gulvet.

Har hatt hundetrener her...  Men jeg er blitt skikkelig engstelig og nervøs nå.? Holder hundene helt adskilt. Kjempe styr! Igår spiste de små på gangen og Flaten kunne se dem gjennom glassdøren. Hun fikk denne knitringen og ble helt stiv i kroppen. Hun hadde bitt hvis de hadde vært sammen..?

Sånn som dette klarer ikke jeg å leve... noen må omplasseres.? Flaten er en hund vi har ønsket oss lenge. Vi trener masse med henne, går på kurs.. har mange planer ift spor og søk. Hun er så lærevillig og flink. Aldri vist noe form for aggresjon mot mennesker eller andre hunder. Annet enn mot to i flokken.

De tre andre var her først... jeg kan jo ikke omplassere noen av de eldste. De er veldig knyttet til meg.

Hva bør jeg gjøre? Hvordan er det for en 13 mnd unghund å bli omplassert? Hadde vært ett nåløye for en ny eier å komme igjennom.. måtte forsikre meg om at hun fikk et godt hjem.

IMG_0031.JPG

IMG_1329.JPG

IMG_0082.JPG

IMG_9943.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo tydeligvis litt for mye hund i forhold til hva dere klarer over, og flaten kan se ut til å ha utviklet et ressursforsvar. Hvis man ikke klarer å håndtere det så kan man jo ikke fortsette å ha det slik, og da er det bedre å omplassere. Snakk med oppdretter av flaten og hør om de kan hjelpe med å finne et nytt hjem.

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatten har jo tydeligvis et matforsvar ovenfor de andre, det er absolutt ikke umulig å kontrollere, men dere har nok latt det gå vel langt, siden hun faktisk biter (svarer ikke de andre, forresten?) og ikke "bare" sier i fra. Første bud er jo at hun aldri får muligheten til å passe på mat/ting. Send henne unna når det er noe som helst av ressurser tilstede, som hun kan finne på å vokte. Det kan sikkert være vanskelig å ha total kontroll på alle situasjoner, og sånn sett kan det nok hende hunden har det bedre i et hjem uten andre hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Dette problemet har vært rundt mat, bein og leker. Det har eskalert siste tiden.. Flaten har enda ikke fått løpetid, og jeg lurer på om det også spiller inn?

Hundetrenere sa at dette ikke er uløselig.. kan trenes bort! Men det kreves jobb, og ro til å stå i situasjonene. Problemet er at jeg ikke takler dette. Synes det er kjempe skummelt! Helt grusomt å innrømme dette.. føler meg som den pinglen! Blir nervøs og tror det smitter på hundene.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

--

Jeg ville omplassert flaten, og jeg ville ikke hatt spesielt dårlig samvittighet for det - noen ganger går ikke hunder overens, og det er slitsomt å leve med. At det smeller over mat trenger ikke å ha noe med matforsvar å gjøre (det kan ha det), det kan være så enkelt som at det utløser en spenning som allerede ligger i flokken - hvilket jeg syns høres mest sannsynlig ut om det bare er disse to hundene hun krangler med. Hadde det vært matforsvar som var problemet, ville hun hatt et problem med alle hunder som var i nærheten av henne i matsituasjoner. 

Hunder flest tåler fint å bli omplassert, så det ville jeg ikke bekymret meg så mye over. Det er nok verre for deg enn det er for henne :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en mulighet for deg å sette hunden bort en stund, på fôravtale eller bare hos noen du kjenner som er flink med hund? Kan være greit for å få et pusterom. Jeg har en flat på ca samme alder, og det mye som putrer oppi knotten i den alderen. Min har hatt første løpetid, og hun ble noe roligere generelt etter dette. Vil uansett ikke gambla på at det er noe som magisk vil forsvinne, men det er jo en mulighet. Det er tydeligvis blitt en del spenning mellom hundene dine, og det er ikke bra verken for dem eller deg. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sette henne bort, det er tross alt det beste for alle parter, om så for en periode. Hun blir en stor hund og kan potensielt skade de andre om hun må gå sammen med dem i spenning. Skjønner godt at det er kjempevanskelig, og at dere gjerne vil beholde alle, men det er greit å innse om man har vann over hodet at man ikke er et supermenneske som kan trylle. Dyr er dyr, ikke alle liker hverandre dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Line skrev:

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplasser flaten du, du får fred i sjelen selv om det skjærer i hjertet. Hun er en nydelig hund i fin alder, skulle ikke være noe problem å finne fantastiske nye eiere til henne, hun kommer å få det bra. Jeg har selv en gang hatt 2 tisper som ikke gikk sammen, vi stod det ut men det der gjør jeg ikke igjen - ever!  Å leve på randen slik, gjorde hundeholdet helt skrekkelig slitsomt, og jeg gikk rundt og var konstant på vakt på å lese tegn til at det skulle brygge opp til storm slik at jeg fikk stoppet det øyeblikkelig før det kunne starte. I ettertid så tenker jeg tilbake på det som en trist periode i hundeholdet som ellers er til så vanvittig stor glede. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @TonjeM Det er kjempevondt når det er blitt sånn, jeg har selv omplassert av andre årsaker, men det skjærer så himla i hjertet uansett! Ikke klandre deg selv. Du har gjort det du kan og innsett hvor din grense går og det står det respekt av. Om det hjelper å tenke at det vil kunne være til det beste for flatten og for de du har hjemme, så tenk på det, at det vil være bedre for dem alle å få det roligere og mer harmonisk hjemme igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Nå tror jeg du misforstår meg 2ne, men jeg har kanskje uttrykt meg litt uklart eller ufullstendig. 

Jeg sier ikke at det er det samme å trene med de andre som den hunden som er anskaffet til formålet. Jeg sier at det å gjøre det beste ut av situasjonen om flaten omplasseres kan være å trene med de andre, heller enn å ikke trene hund i det hele tatt. Dette fordi jeg antar at man har et ønske om å trene hund når man kjøper en hund med det formålet.

Jeg sier heller ikke at flaten i seg selv er for mye hund, men at hundeholdet med flaten og de tre andre er mer enn de klarer over. Det kan jo like gjerne være individbasert, og ikke relatert til rase eller antall.

Men dette er jo en digresjon som neppe er så matnyttig for TS, så jeg avslutter den her for min del :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor må der være mat eller leker tilgjengelig? Jeg har hatt mange hunder i huset stort sett hele tiden, og regel nr 1 for fred og fordragelighet er at her ikke ligger fremme noen som helst som er mulig å krangle om. Jeg har hatt et par gjennom årene, med ressursforsvar. Og med slike hunder i huset så forer man alle adskilt (med fysiske hinder), og fjerner bein og rester når de er ferdig med å spise/tygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

@Line, to tisper som ikke liker hverandre er "for mye hund" for de aller fleste, og jeg syns seriøst det er en anelse nedlatende at det er et tema i det hele tatt. At alle går ut fra at det er ressursforsvar er meg også en bitteliten gåte, det er ikke helt ukjent at hunder ikke går overens, selv hunder som bor i samme hus, helt uten at det er et temperamentsproblem hos en eller begge av bikkjene, eller at eier ikke har kapasitet eller evne til å ha "så mye hund". 

Jeg veit ikke hvordan de andre hundene er å trene med hos TS, men jeg har hatt ubrukelige hunder, og det er ikke så ***** mye treningsglede i å trene en hund som ikke liker å trene selv. Det er begrensa hvor mye trening man får gjort med en sånn hund, man blir stående og stagnere på et og samme sted - og det er demotiverende. Det er omtrent som å stille en gulsløyfehund fordi man ikke har en penere hund. Du får dratt på utstilling, det kan være koselig, men etter den 5. gulsløyfa så har det mista sjarmen sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Elusabeth skrev:

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Da stikker det nok langt dypere enn bare ressursforsvar, ja. Du kan velge å ha dem adskilt i huset, eller omplassere :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

 

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

 

Enig med 2ne her. Jeg tenker at det kan ikke være særlig trivelig for hundene heller, hvis situasjonen er spent, mer eller mindre hele tiden. I tillegg vil det slite en hel del på eier også. Jeg har måttet omplassere en hund pga  at det smalt over mat på gulvet. De to ( tisper begge to) hadde gått helt uproblematisk sammen inntil da. Den minste av de to endte opp som 'tesil' etter første hendelse med kraftig antibiotika kur som resultat. Dessverre lot ikke den som ble omplassert til å 'glemme ' hendelsen og selv etter flere forsøk, så sto det helt klart at det ikke var mulig å ha de i samme hus lengre. Med mindre man så for seg et hundehold der, de var adskilt med dører, i hvert sitt rom og ikke fikk noen sjanse til å møtes. 

Det var tøft å måtte omplassere den ene her men jeg så ingen annen mulighet, da jeg var rimelig sikker på at den minste ikke hadde kommet fra det med livet i behold, hadde de ved uhell kommet sammen, når jeg ikke var til stede. 

@Elusabeth; jeg vil gi deg 'ros' for at kommer det til omplassering for din del, så er det den sist ankomne som skal omplasseres, selv om du muligens har mer utbytte treningsmessig av henne. Jeg syns ikke det er fair å kvitte seg med 'de gamle' bare for at man har fått noe mer 'passende'

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Jeg tenker vel at en omplassering av yngste ikke trenger å føre til at man må sette hundeholdet på vent? Man kan jo faktisk kjøpe en ny hund som forhåpentlig vis IKKE har de issuene yngstemann i dette tilfellet har. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetreneren her mente at de to eldste aldri har likt yngstemann.., Det har jeg sett og kjent veldig på. Synes de har vært for mye etter Flaten da hun var valp. Vært bitch!? De eldste oppdrar jo de yngre, men dette føltes mer som mobbing. Jeg har korrigert og prøvd å dempe eldstemann. Ha tenkt tanken... hvordan blir det når den yngste blir stor?! Kan nok tenkes at hun har fått nok! Den eldste er en blanding av Griffon og Dvergsnauser. 

Det hele er som en vond drøm... håper å våkne opp av! Men jeg ser jeg ikke har noen valg her... Jeg er så stresset av denne situasjonen. 

Skulle jeg koble ut hjerte mitt hadde jeg beholdt Flaten! Hun har vært mitt alt dette året... Har lagt så mye jobb ned i henne. Nå er det som hun vet hva som skal skje.. Følger meg som en skygge... ligger å ser på meg med store øyne i lange perioder. Legger hode i fanget mitt!? En stor del av hjertet mitt vil forsvinne med henne.. Hun har gitt meg så mye!❤️?❤️

IMG_0124.JPG

IMG_9271.JPG

IMG_9678.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.3.2017 at 9:33 AM, QUEST skrev:

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...