Gå til innhold
Hundesonen.no

Må vi omplassere hunden?


Elusabeth
 Share

Recommended Posts

Vi har fått en utfordring som jeg ikke håndterer... Vi fikk en Flatcoated Retriver valp for ett år siden i April. Fra før hadde vi tre små blandingstisper (tre generasjoner) i alderen 7-2 år. De to eldste har vært relativt strenge med Flaten... mens to åringen har lekt og fjaset med henne. 

Det har vært noen konfrontasjoner med særlig den eldste.. første gang når Flaten var 6 mnd. Men det har vært firsåvidt håndterbart. Men for to uker siden smalt det skikkelig. Flaten beit den eldste i nakken pga ett bein. Hun måtte til dyrlegen. Noen dager etter beit hun den mellomste i øret pga en liten leverpostei bit som falt på gulvet.

Har hatt hundetrener her...  Men jeg er blitt skikkelig engstelig og nervøs nå.? Holder hundene helt adskilt. Kjempe styr! Igår spiste de små på gangen og Flaten kunne se dem gjennom glassdøren. Hun fikk denne knitringen og ble helt stiv i kroppen. Hun hadde bitt hvis de hadde vært sammen..?

Sånn som dette klarer ikke jeg å leve... noen må omplasseres.? Flaten er en hund vi har ønsket oss lenge. Vi trener masse med henne, går på kurs.. har mange planer ift spor og søk. Hun er så lærevillig og flink. Aldri vist noe form for aggresjon mot mennesker eller andre hunder. Annet enn mot to i flokken.

De tre andre var her først... jeg kan jo ikke omplassere noen av de eldste. De er veldig knyttet til meg.

Hva bør jeg gjøre? Hvordan er det for en 13 mnd unghund å bli omplassert? Hadde vært ett nåløye for en ny eier å komme igjennom.. måtte forsikre meg om at hun fikk et godt hjem.

IMG_0031.JPG

IMG_1329.JPG

IMG_0082.JPG

IMG_9943.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo tydeligvis litt for mye hund i forhold til hva dere klarer over, og flaten kan se ut til å ha utviklet et ressursforsvar. Hvis man ikke klarer å håndtere det så kan man jo ikke fortsette å ha det slik, og da er det bedre å omplassere. Snakk med oppdretter av flaten og hør om de kan hjelpe med å finne et nytt hjem.

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatten har jo tydeligvis et matforsvar ovenfor de andre, det er absolutt ikke umulig å kontrollere, men dere har nok latt det gå vel langt, siden hun faktisk biter (svarer ikke de andre, forresten?) og ikke "bare" sier i fra. Første bud er jo at hun aldri får muligheten til å passe på mat/ting. Send henne unna når det er noe som helst av ressurser tilstede, som hun kan finne på å vokte. Det kan sikkert være vanskelig å ha total kontroll på alle situasjoner, og sånn sett kan det nok hende hunden har det bedre i et hjem uten andre hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Dette problemet har vært rundt mat, bein og leker. Det har eskalert siste tiden.. Flaten har enda ikke fått løpetid, og jeg lurer på om det også spiller inn?

Hundetrenere sa at dette ikke er uløselig.. kan trenes bort! Men det kreves jobb, og ro til å stå i situasjonene. Problemet er at jeg ikke takler dette. Synes det er kjempe skummelt! Helt grusomt å innrømme dette.. føler meg som den pinglen! Blir nervøs og tror det smitter på hundene.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

--

Jeg ville omplassert flaten, og jeg ville ikke hatt spesielt dårlig samvittighet for det - noen ganger går ikke hunder overens, og det er slitsomt å leve med. At det smeller over mat trenger ikke å ha noe med matforsvar å gjøre (det kan ha det), det kan være så enkelt som at det utløser en spenning som allerede ligger i flokken - hvilket jeg syns høres mest sannsynlig ut om det bare er disse to hundene hun krangler med. Hadde det vært matforsvar som var problemet, ville hun hatt et problem med alle hunder som var i nærheten av henne i matsituasjoner. 

Hunder flest tåler fint å bli omplassert, så det ville jeg ikke bekymret meg så mye over. Det er nok verre for deg enn det er for henne :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en mulighet for deg å sette hunden bort en stund, på fôravtale eller bare hos noen du kjenner som er flink med hund? Kan være greit for å få et pusterom. Jeg har en flat på ca samme alder, og det mye som putrer oppi knotten i den alderen. Min har hatt første løpetid, og hun ble noe roligere generelt etter dette. Vil uansett ikke gambla på at det er noe som magisk vil forsvinne, men det er jo en mulighet. Det er tydeligvis blitt en del spenning mellom hundene dine, og det er ikke bra verken for dem eller deg. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sette henne bort, det er tross alt det beste for alle parter, om så for en periode. Hun blir en stor hund og kan potensielt skade de andre om hun må gå sammen med dem i spenning. Skjønner godt at det er kjempevanskelig, og at dere gjerne vil beholde alle, men det er greit å innse om man har vann over hodet at man ikke er et supermenneske som kan trylle. Dyr er dyr, ikke alle liker hverandre dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Line skrev:

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplasser flaten du, du får fred i sjelen selv om det skjærer i hjertet. Hun er en nydelig hund i fin alder, skulle ikke være noe problem å finne fantastiske nye eiere til henne, hun kommer å få det bra. Jeg har selv en gang hatt 2 tisper som ikke gikk sammen, vi stod det ut men det der gjør jeg ikke igjen - ever!  Å leve på randen slik, gjorde hundeholdet helt skrekkelig slitsomt, og jeg gikk rundt og var konstant på vakt på å lese tegn til at det skulle brygge opp til storm slik at jeg fikk stoppet det øyeblikkelig før det kunne starte. I ettertid så tenker jeg tilbake på det som en trist periode i hundeholdet som ellers er til så vanvittig stor glede. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @TonjeM Det er kjempevondt når det er blitt sånn, jeg har selv omplassert av andre årsaker, men det skjærer så himla i hjertet uansett! Ikke klandre deg selv. Du har gjort det du kan og innsett hvor din grense går og det står det respekt av. Om det hjelper å tenke at det vil kunne være til det beste for flatten og for de du har hjemme, så tenk på det, at det vil være bedre for dem alle å få det roligere og mer harmonisk hjemme igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Nå tror jeg du misforstår meg 2ne, men jeg har kanskje uttrykt meg litt uklart eller ufullstendig. 

Jeg sier ikke at det er det samme å trene med de andre som den hunden som er anskaffet til formålet. Jeg sier at det å gjøre det beste ut av situasjonen om flaten omplasseres kan være å trene med de andre, heller enn å ikke trene hund i det hele tatt. Dette fordi jeg antar at man har et ønske om å trene hund når man kjøper en hund med det formålet.

Jeg sier heller ikke at flaten i seg selv er for mye hund, men at hundeholdet med flaten og de tre andre er mer enn de klarer over. Det kan jo like gjerne være individbasert, og ikke relatert til rase eller antall.

Men dette er jo en digresjon som neppe er så matnyttig for TS, så jeg avslutter den her for min del :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor må der være mat eller leker tilgjengelig? Jeg har hatt mange hunder i huset stort sett hele tiden, og regel nr 1 for fred og fordragelighet er at her ikke ligger fremme noen som helst som er mulig å krangle om. Jeg har hatt et par gjennom årene, med ressursforsvar. Og med slike hunder i huset så forer man alle adskilt (med fysiske hinder), og fjerner bein og rester når de er ferdig med å spise/tygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

@Line, to tisper som ikke liker hverandre er "for mye hund" for de aller fleste, og jeg syns seriøst det er en anelse nedlatende at det er et tema i det hele tatt. At alle går ut fra at det er ressursforsvar er meg også en bitteliten gåte, det er ikke helt ukjent at hunder ikke går overens, selv hunder som bor i samme hus, helt uten at det er et temperamentsproblem hos en eller begge av bikkjene, eller at eier ikke har kapasitet eller evne til å ha "så mye hund". 

Jeg veit ikke hvordan de andre hundene er å trene med hos TS, men jeg har hatt ubrukelige hunder, og det er ikke så ***** mye treningsglede i å trene en hund som ikke liker å trene selv. Det er begrensa hvor mye trening man får gjort med en sånn hund, man blir stående og stagnere på et og samme sted - og det er demotiverende. Det er omtrent som å stille en gulsløyfehund fordi man ikke har en penere hund. Du får dratt på utstilling, det kan være koselig, men etter den 5. gulsløyfa så har det mista sjarmen sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Elusabeth skrev:

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Da stikker det nok langt dypere enn bare ressursforsvar, ja. Du kan velge å ha dem adskilt i huset, eller omplassere :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

 

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

 

Enig med 2ne her. Jeg tenker at det kan ikke være særlig trivelig for hundene heller, hvis situasjonen er spent, mer eller mindre hele tiden. I tillegg vil det slite en hel del på eier også. Jeg har måttet omplassere en hund pga  at det smalt over mat på gulvet. De to ( tisper begge to) hadde gått helt uproblematisk sammen inntil da. Den minste av de to endte opp som 'tesil' etter første hendelse med kraftig antibiotika kur som resultat. Dessverre lot ikke den som ble omplassert til å 'glemme ' hendelsen og selv etter flere forsøk, så sto det helt klart at det ikke var mulig å ha de i samme hus lengre. Med mindre man så for seg et hundehold der, de var adskilt med dører, i hvert sitt rom og ikke fikk noen sjanse til å møtes. 

Det var tøft å måtte omplassere den ene her men jeg så ingen annen mulighet, da jeg var rimelig sikker på at den minste ikke hadde kommet fra det med livet i behold, hadde de ved uhell kommet sammen, når jeg ikke var til stede. 

@Elusabeth; jeg vil gi deg 'ros' for at kommer det til omplassering for din del, så er det den sist ankomne som skal omplasseres, selv om du muligens har mer utbytte treningsmessig av henne. Jeg syns ikke det er fair å kvitte seg med 'de gamle' bare for at man har fått noe mer 'passende'

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Jeg tenker vel at en omplassering av yngste ikke trenger å føre til at man må sette hundeholdet på vent? Man kan jo faktisk kjøpe en ny hund som forhåpentlig vis IKKE har de issuene yngstemann i dette tilfellet har. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetreneren her mente at de to eldste aldri har likt yngstemann.., Det har jeg sett og kjent veldig på. Synes de har vært for mye etter Flaten da hun var valp. Vært bitch!? De eldste oppdrar jo de yngre, men dette føltes mer som mobbing. Jeg har korrigert og prøvd å dempe eldstemann. Ha tenkt tanken... hvordan blir det når den yngste blir stor?! Kan nok tenkes at hun har fått nok! Den eldste er en blanding av Griffon og Dvergsnauser. 

Det hele er som en vond drøm... håper å våkne opp av! Men jeg ser jeg ikke har noen valg her... Jeg er så stresset av denne situasjonen. 

Skulle jeg koble ut hjerte mitt hadde jeg beholdt Flaten! Hun har vært mitt alt dette året... Har lagt så mye jobb ned i henne. Nå er det som hun vet hva som skal skje.. Følger meg som en skygge... ligger å ser på meg med store øyne i lange perioder. Legger hode i fanget mitt!? En stor del av hjertet mitt vil forsvinne med henne.. Hun har gitt meg så mye!❤️?❤️

IMG_0124.JPG

IMG_9271.JPG

IMG_9678.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.3.2017 at 9:33 AM, QUEST skrev:

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...