Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Skrevet

Om dere trivdes med en goldendoodle, hva med enten en golden eller en mellompuddel? Golden kan fort bli over 30 kgs, så mellompuddel er kanskje et bedre alternativ. Labrador er også i største laget men et fint alternativ.

Ellers er det jo mange gode alternativer, litt avhengig av preferanser på pels og pelsstell. Lapphund, collie, bearded collie er noen raser som ramlet inn i hodet mitt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
Just now, Leyoness said:

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

  • Like 1
Skrevet

Og på gemyttet. Jeg har kanskje vært uheldig, men 11/11 wheatens jeg har møtt har hatt atferdsproblemer av en eller annen ymse art som har gjort de til vanskelige samfunnsborgere og til en byrde for eier som har måtte tilpasse og tilrettelegge mer enn jeg hadde godtatt i en avslappende familiehundehold.

Skrevet
43 minutter siden, Leyoness skrev:

Det spørs vel litt på hvem som trener hvor lett trente de er. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Helene poenget med raser er jo at hunden kommer med forskjellige egenskaper. Altså at det ikke skal komme an på treneren. 

Når det er sagt syntes jeg også det er en rase som passer kriteriene. Vær obs på allergi/ hudproblemer. 

Skrevet
46 minutter siden, simira skrev:

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

Jepp, jeg har en. De jeg har truffet har vært førerorienterte, arbeidsvillige og veldig energiske allroundhunder. Terrier er terrier da, de lar seg ikke pelle på nesa for å si det sånn. Wheatens går likevel for å ha et mildt terriergemytt. Min Pippin er usikker på fremmede mennesker som kommer gående rett imot og snakker til ham eller meg, da kan han knurre! Men han elsker alle mennesker når han har funnet ut at de er snille. Når vi treffer andre hunder prøver han å være usynlig og går rett forbi, det funker ikke noe særlig når beardisen Symra går sammen oss, hun roper "Halla, skal vi leke???!!!" til alle hunder hun ser. Altså går jeg som regel med en hund i gangen. Pippin har aldri knurret til andre hunder uten at de har provosert først, altså holder vi oss unna hunder vi ikke kjenner. For som sagt, de lar seg ikke pelle på nesa. Når man leser om wheatens så står det ofte at de aldri starter en fight, de vil helst finne en fredelig løsning. Det gjelder vel kanskje for de fleste raser, egentlig.

Så et par tilpasninger er det i mitt hundehold også, men stort sett er Pippin en grei bamsefar da.

  • Like 4
Skrevet
Just now, Leyoness said:

Det vil alltid komme an på treneren hvor lett trent en hund er uavhengig av egenskapene de ulike rasene har. Er mange faktorer til det.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er stor forskjell på hvor enkle noen raser/typer er å trene for den samme personen. Hvorvidt hunden er avlet til å jobbe for/sammen med fører eller selvstendig er blant annet en vesentlig faktor. Uansett hvor god trener du er så velger du ikke engelsk bullmastiff hvis du har ambisjoner om å vinne VM i lydighet.

  • Like 6
Skrevet

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Skrevet

Forøvrig så har jeg inntrykk av at en wheaten gjør det ganske bra i ulike hundesporter også, men en behøver ikke holde på med det for å ha det gøy med en wheaten. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Leyoness skrev:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Men du er enig i at noen raser er mye vanskeligere å trene enn andre raser, helt uavhengig av trenerens erfaring og kunnskaper?

  • Like 3
Skrevet
17 minutes ago, Leyoness said:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Her står det "lett å dressere". Ridgebacken min er plenty enkel å ha i hus, men lett å dressere vil jeg ikke si han er på noen som helst måte. En hund som er avlet for å jobbe sammen med fører som f.eks. springer spaniel, retrievere, gjeterhunder osv. er langt enklere å trene enn hunder som er avlet for å jobbe selvstendig eller som har urpreg som f.eks. mynder, basenji, en del spisshunder osv.

En fører med mye erfaring, kunnskap og forståelse vil ha mye lettere for å trene noen av dem enn det en fersk hundeeier uten noe særlig kunnskap vil ha, uansett rase, men det vil ikke endre på at noen raser er lettere å trene enn andre. Det er en grunn til at hunder velges ut til ulike oppgaver, hadde selv gode trenere kunnet trene alle på samme prinsipper og nivå så hadde ikke det vært tilfelle.

Wheaten er etter min erfaring helt utmerkede familiehunder, og sannsynligvis relativt enkel i forhold til en del terriere, men alle jeg har trent med har krevd sitt når det gjelder motivasjon fra fører, i forhold til hunder som typisk regnes som lette å trene.

  • Like 3
Skrevet

Ikke pga hundens egenskaper, vil tro at de som har avlet frem egenskapene gjorde det for at det skulle passe deres bruk. Ergo ville en annen rase med andre egenskaper blitt vanskelig. Det jeg prøver å si er at selv om en rase er vanskelig for noen behøver det ikke være det for andre og noen trenere er så pass smidig at de trener gjerne en bullmastiff, dachs og bc like enkelt. Andre "trives" kanskje best med mynden sin. Jeg synes uansett at en skal komme tilbake til det trådstarter er ute etter. Tips til raser som passer de. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Kooiker! Nydelig rase som ikke er veldig utbredt av en eller annen grunn. Blir ca 10-15 kg. Trenger stimuli, men god "av knapp" inne så lenge den har fått det den trenger. Blir veldig knyttet til flokken sin, men kan være hjemme alene. 

Skrevet
9 timer siden, Piacollyn skrev:

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Skrevet

Nå slenger jeg litt rundt meg her. Mellom/storpuddel (kortklipt, kanskje?), portugisisk vannhund, collie korthår/langhår, labrador, toller?
Collie har vel noe diller, men kjenner ikke til hvor utbredt det er. De få jeg kjenner er trivelige familiehunder som er med på det meste.
Retrieverne er gjerne en håndfull når de er unge, men roer seg vel stort sett betraktelig etter det, av hva jeg har sett.
Kjenner ikke stort til helsebiten på noen av rasene, og har ingen av rasene selv, men av de individene jeg kjenner, er flere av de kjempefine familiehunder, eller kunne vært det.

Skrevet
På 15.3.2017 at 0:06 AM, enna skrev:

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Skrevet
2 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Jeg har hørt at sep.angst kan være et spanielproblem. Har inntrykk av at det er spesielt vanlig på welsh, men jeg vet ikke. Jeg har en cockerblanding som har sep.angst, hennes cockermamma ble avlivet for sep.angst om jeg ikke husker rett.
Nå har jeg en valp av rasen field spaniel, og i frykt for å få aleneproblemer med henne har jeg trent veldig forsiktig. Har aldri opplevd noe problem med alenetreningen hennes, hun kan være alene 2 timer uten problem (hun er 5 mnd nå, og jeg startet treningen ganske sent), og jeg tror hun klarer mer, det er bare jeg som er så redd for å gå for fort fram at jeg sikkert er litt over-forsiktig, for hun har ikke vist noe tegn til bekymring enda. Jeg begynte ikke så veldig tidlig med alenetreningen heller, hun var vel 3 og en halv mnd da jeg startet å gå fra henne korte stunder. Mest fordi jeg har god tid da jeg har et halvt år jeg kan studere hjemmefra på.

En ting jeg tror hun har hatt godt av, er at hun har blitt passet av mange forskjellige, ganske ofte, og ofte helt nye mennesker for henne. Jeg jobber deltid, og da har hun måttet bli passet. Jeg har en liten "passegruppe" av venner og kollegaer, så hun har kanskje vært hos ulike folk hver uke. :) Og jeg tror hun har hatt godt av det, da hun ikke viser noen bekymring over å bli forlatt sammen med andre, og hun blir gladelig med den andre personen hvis jeg leverer henne fra meg ute :) 

 

Ang øresykdommer tror jeg det har mye med hvor flink man er til å stelle ørene å gjøre. Nå har jeg ikke mye erfaring enda da min spaniel bare er 5 mnd, men har skjønt at det er viktig å holde øreinngangene mest mulig åpne og klippe/barbere pelsen i dette området så det kommer inn nok luft. Jeg kommer nok til å holde ørene til min ganske moderat pelset.

Skrevet
3 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Ikke vanlig på engelsk springer spaniel. Mer vanlig på welsh. 

Ift øresykdommer, så er noen plaget med ørebetennelser. Mye har der med stell av ørepels tror jeg. Holder man pelsen rundt øregangen kort, er mitt inntrykk at man holder betennelser unna. 

Skrevet

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Skrevet
4 timer siden, Lola Pagola skrev:

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Takk for tipset! En mellompuddel tror jeg er midt i blinken for oss! Skal undersøke og lese mer om de! :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...