Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til hunderase til aktiv familie.


Piacollyn
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere trivdes med en goldendoodle, hva med enten en golden eller en mellompuddel? Golden kan fort bli over 30 kgs, så mellompuddel er kanskje et bedre alternativ. Labrador er også i største laget men et fint alternativ.

Ellers er det jo mange gode alternativer, litt avhengig av preferanser på pels og pelsstell. Lapphund, collie, bearded collie er noen raser som ramlet inn i hodet mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Leyoness said:

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og på gemyttet. Jeg har kanskje vært uheldig, men 11/11 wheatens jeg har møtt har hatt atferdsproblemer av en eller annen ymse art som har gjort de til vanskelige samfunnsborgere og til en byrde for eier som har måtte tilpasse og tilrettelegge mer enn jeg hadde godtatt i en avslappende familiehundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Leyoness skrev:

Det spørs vel litt på hvem som trener hvor lett trente de er. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Helene poenget med raser er jo at hunden kommer med forskjellige egenskaper. Altså at det ikke skal komme an på treneren. 

Når det er sagt syntes jeg også det er en rase som passer kriteriene. Vær obs på allergi/ hudproblemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, simira skrev:

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

Jepp, jeg har en. De jeg har truffet har vært førerorienterte, arbeidsvillige og veldig energiske allroundhunder. Terrier er terrier da, de lar seg ikke pelle på nesa for å si det sånn. Wheatens går likevel for å ha et mildt terriergemytt. Min Pippin er usikker på fremmede mennesker som kommer gående rett imot og snakker til ham eller meg, da kan han knurre! Men han elsker alle mennesker når han har funnet ut at de er snille. Når vi treffer andre hunder prøver han å være usynlig og går rett forbi, det funker ikke noe særlig når beardisen Symra går sammen oss, hun roper "Halla, skal vi leke???!!!" til alle hunder hun ser. Altså går jeg som regel med en hund i gangen. Pippin har aldri knurret til andre hunder uten at de har provosert først, altså holder vi oss unna hunder vi ikke kjenner. For som sagt, de lar seg ikke pelle på nesa. Når man leser om wheatens så står det ofte at de aldri starter en fight, de vil helst finne en fredelig løsning. Det gjelder vel kanskje for de fleste raser, egentlig.

Så et par tilpasninger er det i mitt hundehold også, men stort sett er Pippin en grei bamsefar da.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Leyoness said:

Det vil alltid komme an på treneren hvor lett trent en hund er uavhengig av egenskapene de ulike rasene har. Er mange faktorer til det.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er stor forskjell på hvor enkle noen raser/typer er å trene for den samme personen. Hvorvidt hunden er avlet til å jobbe for/sammen med fører eller selvstendig er blant annet en vesentlig faktor. Uansett hvor god trener du er så velger du ikke engelsk bullmastiff hvis du har ambisjoner om å vinne VM i lydighet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Leyoness skrev:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Men du er enig i at noen raser er mye vanskeligere å trene enn andre raser, helt uavhengig av trenerens erfaring og kunnskaper?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Leyoness said:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Her står det "lett å dressere". Ridgebacken min er plenty enkel å ha i hus, men lett å dressere vil jeg ikke si han er på noen som helst måte. En hund som er avlet for å jobbe sammen med fører som f.eks. springer spaniel, retrievere, gjeterhunder osv. er langt enklere å trene enn hunder som er avlet for å jobbe selvstendig eller som har urpreg som f.eks. mynder, basenji, en del spisshunder osv.

En fører med mye erfaring, kunnskap og forståelse vil ha mye lettere for å trene noen av dem enn det en fersk hundeeier uten noe særlig kunnskap vil ha, uansett rase, men det vil ikke endre på at noen raser er lettere å trene enn andre. Det er en grunn til at hunder velges ut til ulike oppgaver, hadde selv gode trenere kunnet trene alle på samme prinsipper og nivå så hadde ikke det vært tilfelle.

Wheaten er etter min erfaring helt utmerkede familiehunder, og sannsynligvis relativt enkel i forhold til en del terriere, men alle jeg har trent med har krevd sitt når det gjelder motivasjon fra fører, i forhold til hunder som typisk regnes som lette å trene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke pga hundens egenskaper, vil tro at de som har avlet frem egenskapene gjorde det for at det skulle passe deres bruk. Ergo ville en annen rase med andre egenskaper blitt vanskelig. Det jeg prøver å si er at selv om en rase er vanskelig for noen behøver det ikke være det for andre og noen trenere er så pass smidig at de trener gjerne en bullmastiff, dachs og bc like enkelt. Andre "trives" kanskje best med mynden sin. Jeg synes uansett at en skal komme tilbake til det trådstarter er ute etter. Tips til raser som passer de. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker! Nydelig rase som ikke er veldig utbredt av en eller annen grunn. Blir ca 10-15 kg. Trenger stimuli, men god "av knapp" inne så lenge den har fått det den trenger. Blir veldig knyttet til flokken sin, men kan være hjemme alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Piacollyn skrev:

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå slenger jeg litt rundt meg her. Mellom/storpuddel (kortklipt, kanskje?), portugisisk vannhund, collie korthår/langhår, labrador, toller?
Collie har vel noe diller, men kjenner ikke til hvor utbredt det er. De få jeg kjenner er trivelige familiehunder som er med på det meste.
Retrieverne er gjerne en håndfull når de er unge, men roer seg vel stort sett betraktelig etter det, av hva jeg har sett.
Kjenner ikke stort til helsebiten på noen av rasene, og har ingen av rasene selv, men av de individene jeg kjenner, er flere av de kjempefine familiehunder, eller kunne vært det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.3.2017 at 0:06 AM, enna skrev:

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Jeg har hørt at sep.angst kan være et spanielproblem. Har inntrykk av at det er spesielt vanlig på welsh, men jeg vet ikke. Jeg har en cockerblanding som har sep.angst, hennes cockermamma ble avlivet for sep.angst om jeg ikke husker rett.
Nå har jeg en valp av rasen field spaniel, og i frykt for å få aleneproblemer med henne har jeg trent veldig forsiktig. Har aldri opplevd noe problem med alenetreningen hennes, hun kan være alene 2 timer uten problem (hun er 5 mnd nå, og jeg startet treningen ganske sent), og jeg tror hun klarer mer, det er bare jeg som er så redd for å gå for fort fram at jeg sikkert er litt over-forsiktig, for hun har ikke vist noe tegn til bekymring enda. Jeg begynte ikke så veldig tidlig med alenetreningen heller, hun var vel 3 og en halv mnd da jeg startet å gå fra henne korte stunder. Mest fordi jeg har god tid da jeg har et halvt år jeg kan studere hjemmefra på.

En ting jeg tror hun har hatt godt av, er at hun har blitt passet av mange forskjellige, ganske ofte, og ofte helt nye mennesker for henne. Jeg jobber deltid, og da har hun måttet bli passet. Jeg har en liten "passegruppe" av venner og kollegaer, så hun har kanskje vært hos ulike folk hver uke. :) Og jeg tror hun har hatt godt av det, da hun ikke viser noen bekymring over å bli forlatt sammen med andre, og hun blir gladelig med den andre personen hvis jeg leverer henne fra meg ute :) 

 

Ang øresykdommer tror jeg det har mye med hvor flink man er til å stelle ørene å gjøre. Nå har jeg ikke mye erfaring enda da min spaniel bare er 5 mnd, men har skjønt at det er viktig å holde øreinngangene mest mulig åpne og klippe/barbere pelsen i dette området så det kommer inn nok luft. Jeg kommer nok til å holde ørene til min ganske moderat pelset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Ikke vanlig på engelsk springer spaniel. Mer vanlig på welsh. 

Ift øresykdommer, så er noen plaget med ørebetennelser. Mye har der med stell av ørepels tror jeg. Holder man pelsen rundt øregangen kort, er mitt inntrykk at man holder betennelser unna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lola Pagola skrev:

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Takk for tipset! En mellompuddel tror jeg er midt i blinken for oss! Skal undersøke og lese mer om de! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...