Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

 

Samme med forrige hunden her, han responderte svært dårlig på folk som "gjorde alt riktig" og mye bedre på de som bare oppførte seg helt "rett fram"

Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Gjesper jeg her i huset så flyr bikkjene rett bort til soveromsdøra, for da mener de at jeg er trøtt og skal legge meg. Og farta dem har fra sofaen og til døra er ikke spesielt rolig :P

  • Like 1
Skrevet

Det viktigste jeg har tatt ut av dempende signaler (ikke boken, men kurs og lignende) er å få en bedre forståelse for hvorfor en hund "plutselig" blir sur på en annen eller at "oi, nå liker ikke hunden min seg og dette bør jeg stoppe/endre noe". Det er interessant å se på hunder i trenings- eller konkurransesammenheng om de begynner å dempe og prøve å koble det med hva som skjer rundt, hvordan det blir trent osv. Eller om man har hunder løse sammen og se hvordan de bruker signalene med hverandre :) . 
Jeg likte det @Sprettballen skrev med at "svaret" tilbake som menneske ikke nødvendigvis trenger å være en gjesp, men at vi forstår signalet hunden sender og dermed endrer oss/noe (om det er hensiktsmessig). 

  • Like 6
Skrevet

Mine hunder blir MER skeptisk om folk setter seg på huk osv osv. Overse de og vips sitter de i fanget (evnt ett par labber i magen :P ) Har også forsøkt å sette meg på huk osv ved møte av andre hunder, men fikk motsatt effekt. 
Mens på valper føler jeg det har større virkning- regner med at det er fordi de ikke har lært menneskespråket ennå.
Jeg gjesper automatisk om jeg f.eks er småsyk f.eks kvalm- så muligens ett forsøk på å dempe meg selv, eller løsne opp i "stress" innabords. 
Gjesping fra hundens siden vil jeg tro betyr noe det samme. Dempe sin egen uro/ubehag og omgivelsene.
Har sett diverse signaler fra en hund som får osteopat behandling der den tydelig gir beskjed om at nååå er det litt vondt her. (slikking- på meg/gjesping og store øyne) og det er selvsagt noe vi må respektere.
Utrolig spennende å lese hundens språk, og det hadde nok vært enklere å være hund, om flere lærte seg basis om hundespråk, men jeg tror jeg holder meg til å prate mitt språk- for det kan jeg.... :D 

Skrevet

Jeg synes dempende signaler er interessant, og det er mye lettere å lese en hund når man kjenner til signalene. Jeg legger dog ikke sjela mi i det, og jeg driver ikke og "demper" tilbake. :P Møter jeg en usikker hund, så overser jeg den, og lar den ta kontakt selv, dersom den ønsker, og det synes å fungere mye bedre enn å drive å late som jeg er en dempende hund.

Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet. :P

Skrevet
14 minutter siden, Tuvane skrev:

Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet. :P

Bare sånn for å ha nevnt det, siden jeg skrev at jeg gjerne bruker dempende signaler når jeg treffer usikre hunder, så oppfører jeg meg ikke sånn når jeg treffer "normale" hunder :P Da er jeg fortsatt høflig, men setter meg ikke med ryggen til og strekker ut en hånd. Hadde noen gjort det med Blitz hadde fått en hund krasjlandet i hode, evt prøvd å finne kjappeste vei til munnen for å kline og utføre drøvelvask :P 

  • Like 2
Skrevet

Det var en som hadde lest dette og ga dempende signaler til Z'n, det endte med plaster ... Han var vel den som lærte meg at usikre hunder, ofte blir mer usikre når vi er rare. Så jeg tar de dempende signalene til meg, noterer hva de "sier" og gjør mennesketing tilbake. Jeg er ingen hund, og da kan jeg i hvert fall ikke late som jeg er det. Om det er usikre hunder i nærheten av meg, så later jeg rett og slett som om de ikke eksisterer og så får de komme bort om de vil ha kontakt med meg. 

  • Like 5
Skrevet
18 timer siden, Sprettballen skrev:

Men det er jo ikke noen motsetning her. Hunder demper både seg selv og andre. Man må se hele bildet, evt. hele hunden.

Nei, det er ingen motsetning. Det er fint å kunne lese hunden sin altså. Jeg synes bare at når det er snakk om hundens demping så blir det også fort et voldsomt fokus på hvordan man skal te seg som menneske i møte med den usikre hunden. Og det er folk himla flinke til å ta veldig bokstavelig. Hvis en hund er usikker/redd i møte med fremmede mennesker så kommer man overraskende langt med å bare overse den fullstendig. Stort sett så er det dette hunden ønsker å oppnå med dempingen sin også, altså avstand og ikke kontakt. 

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Vi snakker om ei dame som i fullt alvor sa høyt at belgervalper må ikke løftes før de er tre uker gamle. Handterer man de før blir de engstlig og gale....  Eller var det enda lenger... husker ikke helt. 

Erindrer vi fikk besøk av en som hadde lest boka, hadde valp jeg da - liten, trygg og sosial.  Inn kommer fyren , på huk, ryggende med utstrakt hånd i skrudd positur bak seg, mens han gjesper... Jeg grabba valpen, og løfta den opp. Hans respons: Å er den litt redd folk? Mitt svar: Ehhh.. nei - den elsker folk, men inntil du begynner å oppføre deg som folk flest så skal valpen slippe å forholde seg til deg.  

Han ble litt rar, og siden han nå var oppreist og normal slapp valpen ned, den ilte bort og hilste blidt.

Bikkjer er ikke dumme.  De leser oss bedre enn vi leser dem. 

Skrevet

Akkurat dette med å møte en fremmed hund med overdreven bruk av deres dempende signaler virker mot sin hensikt. Hunder hilser generelt på flere mennesker i løpet av sitt liv enn trolig antall personer som har lest denne boken, ergo vil en slik person fremstå mer unormal og dermed stressende enn mannen i gata. Vi som eiere kan heller ikke lære opp hver fremmede til å gå frem slik. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal tilnærme seg en hund slik da?

Skrevet
23 timer siden, Mari skrev:

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

Neida, det er ikke stort bedre sammenligning enn en nordmann som snakker spansk, men den gav meg noen morsomme bilder om ikke annet. :P 

Hahaha sant ?

Skrevet

For at det skal kunne kalles et signal må det være en mottaker av signalet. et signal er en del av et språk og brukes for å formidle noe til noen. Mange av atferdene beskrevet i boken "dempende signaler" er atferder som ikke nødvendigvis er ment fra hundens side å være et signal. I mine øyne blir det derfor fort feil tolking av hundene. En hund kan gjespe bare fordi den føler for å gjespe - det trenger ikke å bety noe som helst, det samme med slikking, legge på ørene osv osv. Å bli overtolket kan fort føre til usikkerhet. En bør heller ikke glemme at hundens språk består av utrolig mye mer en dempende signaler, en har en tendens til å glemme avstandsøkende signaler, sosial komunikasjon og atferder som ikke er ment som komunikasjon, men alikevel kan fortelle oss noe om hundens sinnstilstand. Jeg liker ikke boken "dempende signaler" fordi jeg mener den gir et for snevert bilde av hundens språk og den setter fokus på hunden som et usikkert og dempende vesen - jeg mener også den kan være med på å gjøre hunder og hundeeiere mer usikkre

  • Like 8
Skrevet
2 timer siden, Kennel XO skrev:

For at det skal kunne kalles et signal må det være en mottaker av signalet. et signal er en del av et språk og brukes for å formidle noe til noen. Mange av atferdene beskrevet i boken "dempende signaler" er atferder som ikke nødvendigvis er ment fra hundens side å være et signal. I mine øyne blir det derfor fort feil tolking av hundene. En hund kan gjespe bare fordi den føler for å gjespe - det trenger ikke å bety noe som helst, det samme med slikking, legge på ørene osv osv. Å bli overtolket kan fort føre til usikkerhet. En bør heller ikke glemme at hundens språk består av utrolig mye mer en dempende signaler, en har en tendens til å glemme avstandsøkende signaler, sosial komunikasjon og atferder som ikke er ment som komunikasjon, men alikevel kan fortelle oss noe om hundens sinnstilstand. Jeg liker ikke boken "dempende signaler" fordi jeg mener den gir et for snevert bilde av hundens språk og den setter fokus på hunden som et usikkert og dempende vesen - jeg mener også den kan være med på å gjøre hunder og hundeeiere mer usikkre

 

Samtidig mener jeg det er en vanvittig viktig bok globalt - for om man ser mengden av dempende/stressede hunder som framstilles som "morsomme" på americas funniest home videos, søte dyrevideoer på youtube med hundre millioner views og "fail videos".... Så er dette utrolig viktig lærdom som må ut til hundeeiere globalt. Det er titalls millioner hunder i verden som ikke leses korrekt, og da snakker vi basis 101 things som pesing+gjesping+smale øyne med unnvikende blikk+ liten kroppsholdning. "Næææææ se så søøøøøøøøt da!!!!".

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

 

Samtidig mener jeg det er en vanvittig viktig bok globalt - for om man ser mengden av dempende/stressede hunder som framstilles som "morsomme" på americas funniest home videos, søte dyrevideoer på youtube med hundre millioner views og "fail videos".... Så er dette utrolig viktig lærdom som må ut til hundeeiere globalt. Det er titalls millioner hunder i verden som ikke leses korrekt, og da snakker vi basis 101 things som pesing+gjesping+smale øyne med unnvikende blikk+ liten kroppsholdning. "Næææææ se så søøøøøøøøt da!!!!".

Samtidig, så må man tolke setting også. Min hund kan når han f. eks tigger se helt lidende ut, når han egentlig nistirrer veldig hardt på en godbit. Så selv om hunden SER dempende ut på et bilde, betyr det ikke nødvendigvis at den lider.

Min søster og jeg fikk forøvrig kjeft da vi i hine hårde dager sendte inn en video av gammelhunden til et eller annet videoklipp-program på TV3. Vi trente inn rull rundt, og i stedet for rull rundt, gjorde hun en slags veldig rar og komisk "rompesnurr", som vi fikk på film. Vi holdt på å le oss ihjel på videoen, da det så kjempekomisk ut, og da ble vi hengt ut fordi vi "lo av hunden" og "var slemme med den". Hun var jo bare lykkelig og løp rundt og logret, men å le av en hund som gjorde feil, det var bare fy-fy! Hadde det i stedet vært en dempende hund med store, trill runde øyne som så søt ut, så hadde sikkert alt vært fryd og gammen. :P

Skrevet
49 minutter siden, Tuvane skrev:

Samtidig, så må man tolke setting også. Min hund kan når han f. eks tigger se helt lidende ut, når han egentlig nistirrer veldig hardt på en godbit. Så selv om hunden SER dempende ut på et bilde, betyr det ikke nødvendigvis at den lider.

Min søster og jeg fikk forøvrig kjeft da vi i hine hårde dager sendte inn en video av gammelhunden til et eller annet videoklipp-program på TV3. Vi trente inn rull rundt, og i stedet for rull rundt, gjorde hun en slags veldig rar og komisk "rompesnurr", som vi fikk på film. Vi holdt på å le oss ihjel på videoen, da det så kjempekomisk ut, og da ble vi hengt ut fordi vi "lo av hunden" og "var slemme med den". Hun var jo bare lykkelig og løp rundt og logret, men å le av en hund som gjorde feil, det var bare fy-fy! Hadde det i stedet vært en dempende hund med store, trill runde øyne som så søt ut, så hadde sikkert alt vært fryd og gammen. :P

Selvfølgelig, jeg har en Labrador. Hun ser ut som hun er piska veggimellom og har gått sulten i 140 dager når jeg spiser middag. Men det er ikke så nøye for meg og min og din hund har spesialtilfeller og at noen kanskje "overtolker" akkurat de. I verstefall får de litt ekstra mat.

I motsatt verste fall - om noen ikke lærer om dempende signaler så lever hundene et shit life, misforstått og stressa mens eierne synes det er sååååå artig at hundne ser så søt ut. Eller gjør noe rart. Hunder fortjener å bli respektert LITT, et minimum av respekt og forståelse hadde vært fint. Og det mener jeg Turid Rugaas har gjort en god jobb med å formidle i sin bok, selv om det påstås hun mener man skal gjespe til valper. Jeg gjesper forøvrig til meg selv, når jeg er stressa. Det er fordi hjernen min vil ha mer oksygen for å takle situasjonen. Ikke til bikkja, for hun bryr seg ikke om jeg gjesper eller blinker. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...