Gulvredde hunder og norsk vinter...

[Guest 2ne]

  På 3/19/2017 at 6:52 AM, QUEST skrev:

 Ikke for å bagatellisere skuddredsel på noen som helst måte men det vil jo for de fleste bli småtterier i forhold til underlagsredsler, som beskrevet ovenfor. De fleste er vel ikke bosatt i 'skuddutsatte' områder og nyttårsaften er (heldigvis) bare en gang i året. Gulv/ underlag er man jo omgitt av, hele tiden..

Expand  

Men det er det du gjør, du bagatelliserer skuddredsel, som ikke er bare redsel for skudd eller raketter. Jeg har en svært lydredd hund, og det er funksjonshemmende for henne, blant annet fordi hun er ekstremt god på å se forbindelser. Som f.eks at brannalarmen kan gå når man lager mat, så hun reagerer med uro når vi skrur på vifta. Vifta -> matlaging -> brannalarm. Vi har en nabo her som driver med rallycross, så det er en del skruing av bil i garasjen hos dem, og en gang - 1 - var det ettertenning i ei eksospotte, så nå har rusing av motor blitt til ettertenning, så hun kan bli (ikke alltid, men ofte nok) urolig bare av rusing i motor (ikke "normal" rusing, men sånn type "la oss dra den skikkelig høyt i turtall-rusing"). Det er ikke bare skudd og smell som er problemet med en lydredd hund. 

Så selv om jeg i utgangspunktet kjøpte henne for at hun skulle være en konkurransehund, hvilket hun ikke kan, fordi hun ikke fikser alt som skjer utenfor ringen pga lydredslene sine, og det er bittert fordi hun er et lite arbeidsjern, så syns jeg det er verst at hun har så mye rart for seg i hverdagen. Det er bittert at hun ikke klarer å jobbe i alle miljøer, men det er bare trist at hun reagerer med bekymring og redsler på så mye i det daglige. 

  9 minutter siden, QUEST skrev:

Det forundrer meg en del , at en slik klart invalidiserende 'adferd' ikke har blitt/blir luket ut( i avlen) med hård hånd?

Expand  

Ja, det kan en lure på. For noen så er det ikke et problem at man må ha stier med gulvtepper rundt i huset for at bikkja skal tørre å bevege seg. 

Når det er sagt, så er det mer ved en hund enn redslene deres. Jeg vurderte jo å ha et kull på Nora (den lydredde som ikke liker trapper) for mange år siden, fordi hun har positive ting jeg gjerne skulle hatt igjen i en evt ny terv. Som arbeidslysta hennes, det at hun kan jobbe for knapper og glansbilder, og at hun er en gjennomført snill hund. Nå ble hun "heldigvis" allergisk mens jeg leita etter den "perfekte" hannen til henne (du veit, den hannen som ikke har noen lydredsler selv, som har søsken og foreldre og foreldres søsken som ikke har lydredsler, og som ikke finnes skarp, fordi det ville vært en dårlig kombinasjon med Noras usikkerhet osv), så jeg slapp å ta den sjansen. Men en drømmehund for meg, ville vært Nora uten lydredslene hennes. Hun er en enkel sjel, inni alt dillet hennes  

[Wilhelmina]

  På 3/19/2017 at 6:52 AM, QUEST skrev:

De fleste er vel ikke bosatt i 'skuddutsatte' områder og nyttårsaften er (heldigvis) bare en gang i året. Gulv/ underlag er man jo omgitt av, hele tiden..

Expand  

Her var det "nyttårsaften" senest i natt, takk og pris for tunghørt hund sier jeg bare... 

[QUEST]

  På 3/19/2017 at 7:27 AM, 2ne skrev:

Men det er det du gjør, du bagatelliserer skuddredsel, som ikke er bare redsel for skudd eller raketter. Jeg har en svært lydredd hund, og det er funksjonshemmende for henne, blant annet fordi hun er ekstremt god på å se forbindelser. Som f.eks at brannalarmen kan gå når man lager mat, så hun reagerer med uro når vi skrur på vifta. Vifta -> matlaging -> brannalarm. Vi har en nabo her som driver med rallycross, så det er en del skruing av bil i garasjen hos dem, og en gang - 1 - var det ettertenning i ei eksospotte, så nå har rusing av motor blitt til ettertenning, så hun kan bli (ikke alltid, men ofte nok) urolig bare av rusing i motor (ikke "normal" rusing, men sånn type "la oss dra den skikkelig høyt i turtall-rusing"). Det er ikke bare skudd og smell som er problemet med en lydredd hund. 

Så selv om jeg i utgangspunktet kjøpte henne for at hun skulle være en konkurransehund, hvilket hun ikke kan, fordi hun ikke fikser alt som skjer utenfor ringen pga lydredslene sine, og det er bittert fordi hun er et lite arbeidsjern, så syns jeg det er verst at hun har så mye rart for seg i hverdagen. Det er bittert at hun ikke klarer å jobbe i alle miljøer, men det er bare trist at hun reagerer med bekymring og redsler på så mye i det daglige. 

Ja, det kan en lure på. For noen så er det ikke et problem at man må ha stier med gulvtepper rundt i huset for at bikkja skal tørre å bevege seg. 

Når det er sagt, så er det mer ved en hund enn redslene deres. Jeg vurderte jo å ha et kull på Nora (den lydredde som ikke liker trapper) for mange år siden, fordi hun har positive ting jeg gjerne skulle hatt igjen i en evt ny terv. Som arbeidslysta hennes, det at hun kan jobbe for knapper og glansbilder, og at hun er en gjennomført snill hund. Nå ble hun "heldigvis" allergisk mens jeg leita etter den "perfekte" hannen til henne (du veit, den hannen som ikke har noen lydredsler selv, som har søsken og foreldre og foreldres søsken som ikke har lydredsler, og som ikke finnes skarp, fordi det ville vært en dårlig kombinasjon med Noras usikkerhet osv), så jeg slapp å ta den sjansen. Men en drømmehund for meg, ville vært Nora uten lydredslene hennes. Hun er en enkel sjel, inni alt dillet hennes  

Expand  

Jeg ser at jeg var for 'lettvint' da jeg omtalte skuddredsel som 'bagatell i forhold' til underlagsredsel.. Så klart, det vil bero på graden av redselen. Jeg tenkte nok mer  på 'vanlig' ( ikke den beste betegnelsen men kom ikke på noe bedre i farta) skuddredsel, der hunden blir noe berørt av skudd/raketter men henter seg inn igjen, relativt kort tid etter. I den grad du beskriver, vil det selvsagt ikke være noe 'bedre' enn underlagsredsel. Begge deler vil være invalidiserende og ikke forenelig med ett normalt liv.  Nå ser man jo på diverse fora runt omkring, at definisjonen på et 'normalt liv/normalt fungerende' hund er svært variabel..

For meg vil det si at hunden skal fungere normalt, uten at ting og tang skal måtte tilrettelegges,for at hunden skal ha det bra. 

[Tuvane]

Jeg vil jo også si at det er forskjell på skuddredsel/berørthet, og lydredsel i så stor grad at det blir invalidiserende. Akkurat som det er forskjell på usikkerhet/redsel for enkelte underlag og gulvredsel som gjør at hunden ikke fungerer i det daglige.

De fleste skuddberørte/redde hunder jeg vet om, er primært redde på nyttårsaften og i tilsvarende settinger. Men har man en ekstremt lydredd hund med dårlig avreagering, som stadig vekk utvikler nye lydredsler, så er det jo akkurat like ille som en hund som ikke klarer å bevege seg fra underlag til underlag i så stor grad at det blir veldig problematisk i hverdagen. En skuddredd hund trenger jo ikke nødvendigvis være redd for andre lyder enn skudd. Så lenge det kun gjelder skudd (eller kun en viss type glatt parkett), så er det jo sjelden noe stort praktisk problem i hverdagen.

Det handler jo ikke bare om redsel her, men også om avreagering. Har man en redd hund, men med god avreagering, går det jo så mye enklere enn om man har en redd hund med dårlig avreagering. Og når hunden i tillegg lagrer negative minnesbilder (vifta-matlaging-brannalarm, rusing i motor-smell i eksospotte osv), så blir det jo fort ganske vanskelig å fungere i hverdagen.

Ut i fra denne tråden, så virker det jo som hundene som er verst når det gjelder redsler, uansett hva slags redsler det er, fort generaliserer redslene sine, og gjerne utvikler flere nye redsler og også har andre problemer. Mens hunder som er "mindre plaget", virker å ikke generalisere så fort, og heller ikke utvikler nye redsler i så stor grad som en hund som har alvorlige redsler.

[Guest 2ne]

  På 3/19/2017 at 11:58 AM, Tuvane skrev:

Jeg vil jo også si at det er forskjell på skuddredsel/berørthet, og lydredsel i så stor grad at det blir invalidiserende. Akkurat som det er forskjell på usikkerhet/redsel for enkelte underlag og gulvredsel som gjør at hunden ikke fungerer i det daglige.

De fleste skuddberørte/redde hunder jeg vet om, er primært redde på nyttårsaften og i tilsvarende settinger. Men har man en ekstremt lydredd hund med dårlig avreagering, som stadig vekk utvikler nye lydredsler, så er det jo akkurat like ille som en hund som ikke klarer å bevege seg fra underlag til underlag i så stor grad at det blir veldig problematisk i hverdagen. En skuddredd hund trenger jo ikke nødvendigvis være redd for andre lyder enn skudd. Så lenge det kun gjelder skudd (eller kun en viss type glatt parkett), så er det jo sjelden noe stort praktisk problem i hverdagen.

Det handler jo ikke bare om redsel her, men også om avreagering. Har man en redd hund, men med god avreagering, går det jo så mye enklere enn om man har en redd hund med dårlig avreagering. Og når hunden i tillegg lagrer negative minnesbilder (vifta-matlaging-brannalarm, rusing i motor-smell i eksospotte osv), så blir det jo fort ganske vanskelig å fungere i hverdagen.

Expand  

Hun har ikke dårlig avreagering på det hun har mot eller mulighet til å sjekke ut, hun har 1 på avreagering på MH f.eks. Men det er vanskelig for henne å få sjekka ut ettertenning i en eksospotte eller skudd, fordi akkurat de lydene gjør henne så redd at hun blir handlingslamma, og hvis man prøver å gjøre noe for å hjelpe henne, så tolker hun det som at det faktisk er noe å være redd for, så da blir det enda verre igjen, og hvis jeg ignorerer henne så klamrer hun og klatrer på meg til jeg ser henne. Hun er vanskelig å finne balansen med, syns jeg.  

Dette med vifta, matlaging og brannalarm er jo noe hun har erfart noen ganger, vi bodde i en kjellerleilighet med en dårlig kjøkkenvifte, en følsom brannalarm og tenåringer som lærte seg å lage mat, det er en dårlig kombinasjon for en hund som henne. Hun liker ikke disse pipene i brannalarmen når man må skifte batteri heller. 

Det rare er at hun er ikke alltid engstelig på nyttårsaften, og det er sjeldent at hun er så redd at hun er handlingslamma av raketter. Vi har hatt et par nyttårsaftener der hun har sovet over hele rakettoppskytinga. Det har også vært en eller to nyttårsaftener der hun har på grensa til hysterisk. Men vi har hatt flest nyttårsaftener der hun er litt urolig når rakettene er på sitt verste. En rakett nå og da, sånn som det er i romjula og halve januar, er stort sett ikke et problem. 

Men hun er grunnen til at jeg er såpass engasjert i mentaltesting/beskrivelser som jeg er. Jeg blir små-provosert når folk avfeier dette med lydredsler fordi de tror det begrenser seg til skudd, men det trenger det jo ikke å gjøre. Hennes foreldre har begge bestått K-test, så de skal i teorien være skuddfaste begge to, men faren har en 3'er på skuddet på FA, så han er ikke helt skuddfast han heller. Men ingen av foreldrene hennes er så lydberørte som hun er, så når folk avler helt bevisstløst på lydredde hunder fordi de "ikke skal starte i bruks".. Jeg skulle ønske de ikke gjorde det, fordi lydredsler kan være funksjonshemmende når det blir alvorlig nok. Selv om man ikke skal starte i bruks. 

  Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ut i fra denne tråden, så virker det jo som hundene som er verst når det gjelder redsler, uansett hva slags redsler det er, fort generaliserer redslene sine, og gjerne utvikler flere nye redsler og også har andre problemer. Mens hunder som er "mindre plaget", virker å ikke generalisere så fort, og heller ikke utvikler nye redsler i så stor grad som en hund som har alvorlige redsler.

Expand  

Ja, jeg tror nok det er en del av pakka med hunder med store redsler, de er rasende gode på å generalisere, også blir "bagateller" en big deal. 

[Malamuten]

  På 3/19/2017 at 6:52 AM, QUEST skrev:

Hvor utbredt er gulv/underlagsredsel på berørte raser, egentlig? Flere av hundene som er beskrevet i tråden ovenfor, er jo åpenbart direkte handicappede og frykten er jo uforenlig med et normalt liv.

 Ikke for å bagatellisere skuddredsel på noen som helst måte men det vil jo for de fleste bli småtterier i forhold til underlagsredsler, som beskrevet ovenfor. De fleste er vel ikke bosatt i 'skuddutsatte' områder og nyttårsaften er (heldigvis) bare en gang i året. Gulv/ underlag er man jo omgitt av, hele tiden..

Det forundrer meg en del , at en slik klart invalidiserende 'adferd' ikke har blitt/blir luket ut( i avlen) med hård hånd?

Expand  

Basert på egne observasjoner så ville jeg helt klart heller hatt en gulvredd hund enn en skuddberørt en. Den panikke mange skuddredde hunder har er virkelig ikke et pent syn. Og meget upraktisk, selv om det i beste fall bare er en dag i året, hva om det smeller når man er ute å lufter og hunden mot formodning skulle greie å komme seg løs å løpe avgårde i panikk? Ofte er det flere lyder enn skudd og raketter som kan være triggere. Gulvredsel er uten tvil upraktisk, og i noen tilfeller helt  håpløst det også, men i de fleste tilfeller mye lettere å omgå enn skuddredsel. En gulvredd hund er jo ikke redd for å være i et hus med gulv så lenge den slipper å gå på de, mens en skuddredd hund er jo redd uansett så lenge den hører lyden. Og ofte en helt annen grad av redsel. 

Men det mer riktige her er nok å ikke sette dem to opp mot hverandre, ingen av de er noe man vil ha og det burde lukes vekk.

[rosinbolle]

Jeg har bodd med en terv som var skuddredd, og for ham var det armageddon ved smell. Han levde i et to ukers ******* rundt nyttår hvert år, og hørte vi en kinaputt på tur dro han min lille barnekropp hele veien hjem. Allikevel var den hunden grunnen til at jeg har terv nå, en som ironisk nok er gulvredd. Han er den eneste i sitt kull med sånne diller, ifølge oppdretter. Ikke noe rusk på linjene heller, så vidt jeg vet. Jeg opplever skuddredsel som et større problem enn gulvredsel, hvis vi skal sammenligne redsel på det viset. Min nåværende hund hopper litt fra teppe til teppe og må ta springfart (og dermed skli mer....) for å komme seg over gulvet hjemme innimellom, men det er lite stress i hverdagen. Litt mer styr når han skal passes. Hunden med skuddredsel ble virkelig livredd og klappa sammen da han hørte skudd. 

Begge hundene er drømmehunder ellers, for meg og mitt bruk. Snille, rolige og morsomme selskapsterver. Synd med diller, men gulvredsel er tross alt håndterbart, om enn upraktisk. Ingen fare for at han blir avla på, da. 

[Tuvane]

  På 3/20/2017 at 8:23 PM, rosinbolle skrev:

Jeg har bodd med en terv som var skuddredd, og for ham var det armageddon ved smell. Han levde i et to ukers ******* rundt nyttår hvert år, og hørte vi en kinaputt på tur dro han min lille barnekropp hele veien hjem. Allikevel var den hunden grunnen til at jeg har terv nå, en som ironisk nok er gulvredd. Han er den eneste i sitt kull med sånne diller, ifølge oppdretter. Ikke noe rusk på linjene heller, så vidt jeg vet. Jeg opplever skuddredsel som et større problem enn gulvredsel, hvis vi skal sammenligne redsel på det viset. Min nåværende hund hopper litt fra teppe til teppe og må ta springfart (og dermed skli mer....) for å komme seg over gulvet hjemme innimellom, men det er lite stress i hverdagen. Litt mer styr når han skal passes. Hunden med skuddredsel ble virkelig livredd og klappa sammen da han hørte skudd. 

Begge hundene er drømmehunder ellers, for meg og mitt bruk. Snille, rolige og morsomme selskapsterver. Synd med diller, men gulvredsel er tross alt håndterbart, om enn upraktisk. Ingen fare for at han blir avla på, da. 

Expand  

Men nå snakker du jo om ekstrem skuddredsel og relativt mild gulvredsel. Hadde gulvredselen vært like ekstrem som skuddredselen, så hadde det jo vært ganske problematisk. Skal man "sammenligne" redsler, så må det jo være på samme nivå. En ordentlig gulvredd hund med dårlig avreagering er sikkert rimelig problematisk å ha, f. eks om vinteren.

De fleste hunder jeg vet om har ikke så ekstreme lydredsler (og de jeg kjenner til som har ekstrem lydredsel har ofte andre redsler i tillegg).

Vår forrige schäfer var skuddfast, men ble på sine eldre dager skremt av en idiotnabo med en feilskutt rakett noen dager etter nyttår. Etter det ble hun redd for torden og fyrverkeri, men ikke skudd. Hun var såpass redd at hun klenget og ikke lekte, men tok mat. Hun hadde dog god avreagering, og det var aldri noe problem annet enn akkurat mens det tordnet eller mens det ble fyrt opp raketter.

[Nemi1]

Min forrige hund reagerte veldig på underlaget. Vi bor i Bergen, og her saltes det, så sant det er fare for frost. Saltkornene satte seg fast mellom tredeputene, og var tydelig ubehagelig.Hun var en mini, og forventet alltid å bli båret over fuktige områder på vinteren, der skulle altså ikke hun sette sine poter, klok av skade.