Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør vi velge?


Starbuck
 Share

Recommended Posts

Vi er en middels aktiv familie som ønsker hund. Vi vurdere Bichon havanaise, tibetansk terrier eller portugisisk vannhund. Vi ønsker en hund som blir en del av familien og som liker å være med på det vi driver med. 

 

Den må kunne være noen timer alene på dagtid.

Hunden må være forholdsvis rolig og enkel da vi ikke har hatt hund før. 

 

Kan dere hjelpe meg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hunder kan være alene på dagtid om de får en trygg og gradvis tilvenning på det. De fleste hunder er også en del av familien og liker å være med på det som skjer. Det som er avgjørende kriterier er ofte størrelse (med tanke på barn så kan veldig små eller veldig store hunder være en utfordring), hvor mye pelsstell dere synes er greit, om lyd/bjeffing er ok, og hvor mye aktivitet hunden vil få.

Hvis dere synes det er greit med pelsstell og litt bjeffing så er tibetansk terrier en veldig fin familiehund. Bichon-rasene også. Portugisisk vannhund kan være litt mer aktiv og krevende, og jeg vil ikke anbefale den om dere ikke tenker å bruke den aktivt i hundesport eller som noe mer enn familiehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tibetansk terrier, men er ganske fersk som TT-eier. Vi har en 16 mnd gammel hannhund. Vi har blitt veldig glade i rasen, han er en humørspreder og en kreativ klovn, full i fart ute og kosehund inne. Den beste beskrivelsen jeg har funnet er at å få en TT er som å få et fremmelig barn i hus :P 

At han er røytefri er supert, men de slipper mye underull når de bytter fra superfluffy valpepels til voksenpels mellom ca 8 mnd og ca 2 års- alder. Det kan være en utfordring å komme gjennom denne perioden, nye floker ser ut til å dukke opp hele tiden. Heldigvis trives de vel så godt med kortklipt pels :) Selv som voksne krever de en del pelsstell om man vil ha de i full pels, det er lett for at rusk og kvister blir med inn fra skogen og de bruker lang tid på å tørke. Så det er lurt å starte tidlig med å venne valpen til trimmebord, blåser og pelsstell, alt blir så mye lettere om de blir vant til å bare ligge og bli stelt. Pelsen vil også kunne endre farge gjennom årene. En sobel valp kan ende opp som en lys creme voksen, de kan også bli mørkere igjen etter noen år.

Det er litt lyd i dem, absolutt, men dette kan trenes og kommer også an på hva valpen vokser opp med. Vår varsler på lyder/bevegelse rundt huset, kan varsle på folk som går på veien utenfor og blir gæern om det er katt i hagen. Nå når han begynner å modnes bjeffer han mindre enn før, han er mer på vakt når det er mørkt. Tre-fire varselsbjeff, litt knurring om han syns det trengs, så sier han hmpfh og er ferdig med saken :ahappy: Jeg vet dog om andre som er veldig vokale! Mange kan være reserverte mot fremmede, vår elsker alle som lar ham hilse først og er rolige. Han er dog usikker på de som er brå i bevegelsene eller litt for på. Vår er ikke vant til barn, han er veldig nysgjerrig og er super med rolige hundevante barn. Han kan dog bli usikker på engstelige eller urolige barn. De fleste er veldig glade i barn, de elsker familien sin og vil helst være med på alt som skjer, men med riktig trening er de fleste i stand til å være hjemme alene. Vår tåler fint 5-6 timer om han får seg en god tur først. 

Aktivitetsmessig får du det du venner dem til. De er veldig fleksible, tar sofadager på strak labb og er med på fjellturer om de får sjansen. Mye energi som valp og unghund, vår må løpe fra seg noen ganger i uka. Får han frest fra seg innimellom er han godt fornøyd med lek og et par turer om dagen pluss tisseturer. De elsker å bruke hodet og kan fort finne på ting selv om de kjeder seg, så søksoppgaver hjemme i tillegg til hverdagslydighet er fint. De liker å være med på sporsøk og nosework/smeller som utfordrer hodet, men liker også sånt som agility som passer dem ypperlig. Rallylydighet passer bedre enn tradisjonell lydighet, de er litt sånn "hører deg men skal bare først" :P

Hannhundene kan være litt høye på testosteron og tidlig og grundig sosialisering er viktig, noe samkjønnsaggresjon kan likevel dukke opp. Stort sett går de greit overens med andre. Miljøtrening og sosialisering er viktig for å få en trygg hund, her er det også viktig å velge oppdretter som lar deg møte foreldredyr og er bevisst på mentalitet. Det er ikke vanlig å mentalteste avlsdyr, men har oppdretter gjort dette er det et kjempepluss. Det er veldig lurt å velge valper som er annonsert gjennom raseklubben da det er krav om helsetester for å få annonsere kull. Rasen regnes som frisk og lever lenge, noe allergi og matallergi finnes.

Les gjerne mer på http://www.nttk.no , gå inn på valpeformidling for å se annonserte kull og se på oppdretterliste om dere har noen i nærområdet. Besøk gjerne flere, bli med på et tibbetreff om dere kan, jo flere dere møter jo bedre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibben høres fantastisk ut:-) Her er det unger ut og inn støtt og stadig. Blir de vant til det eller bør vi unngå det i starten? 

Vi tenker å holde pelsen kort, men er jo litt skeptisk til all pelsen. Mest fordi de drar med seg mye rusk og rask. Blir mye styr når de skal ut 3-4 ganger om dagen.

Jeg har funnet en oppdretter i nærheten som virker veldig bra. Tenkte å høre om vi kunne komme på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Starbuck skrev:

Tibben høres fantastisk ut:-) Her er det unger ut og inn støtt og stadig. Blir de vant til det eller bør vi unngå det i starten? 

Vi tenker å holde pelsen kort, men er jo litt skeptisk til all pelsen. Mest fordi de drar med seg mye rusk og rask. Blir mye styr når de skal ut 3-4 ganger om dagen.

Jeg har funnet en oppdretter i nærheten som virker veldig bra. Tenkte å høre om vi kunne komme på besøk.

De har sine greier de også altså, vil ikke at det skal høres ut som jeg bare skriver positive ting :P Vår utagerer mot andre hannhunder i bånd. Det begynner å bli bedre og jeg håper det vil bli borte når han lander mer i hodet. Han er grei løs, er i dagpark en gang i uken og vi prøver å få til turer med andre hunder der de kan gå løs. Fordi de er så knyttet til familien sin er det også noen som sliter med separasjonsangst. Så som med så mange andre raser er det innsatsen dere legger i miljøtrening og sosialisering med trygge folk og hunder når de er valper som er viktig for hva dere får etterhvert.

En ting er ihvertfall sikkert, har man tibbe er det positiv trening som gjelder! Får de finne ut av ting selv og lære på en gøy måte er de både kjappe til å ta ting og glade i å lære noe nytt. Straff, hard tale eller fysisk korreksjon vil hente frem trassen i dem, og de vil huske det. Og de har mye stahet å ta av! Mener selvsagt ikke at man ikke skal si nei :P

De er også glade i å klatre, det er ikke uvanlig at de kommer seg opp på spisebord eller kjøkkenbenker. Så man må bli innmari flink til å rydde unna ting, og ungene må lære å rydde bort lego osv(eller bare at dørene til barnerom alltid er lukket).

De som vokser opp med unger vil nok takle fint at det kommer og går folk, men det er selvsagt greit å ta det stegvis og begynne med hundevante barn som kan å forholde seg rolige i starten.

Noen tibber er bjeffete. Alle er sta, og noen er reserverte mot andre enn familien.

Og nysgjerrige som jeg er vil jeg gjerne ha pm om oppdretter, artig at andre vil ha tibbe :)

Edit: Husk at når dere klipper dem, gi beskjed om at de må passe på å ikke klippe øyenvippene!

Edit 2: sjekk gjerne ut fb-grunnene Tibetansk Terrier eiere i Norge og Tibetan Terriers, flotte grupper der man kan spørre om alt! Sistnevnte har mest medlemmer fra USA/UK, noen andre holdninger om burbruk og sterilisering men også mye bra.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...