Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

19 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Du skal få ett råd av meg, selv om du ikke har bedt om det. Legg av deg den 'jeg kan og vet alt, allerede' holdningen. Ingen seriøs oppdretter selger valp, uansett rase, til en 17 åring som allerede er 'utlært'.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og er over gjennomsnittet interessert i hund. Jeg lærer stadig noe nytt og det er faktisk vedlig mye i følgende 'ordtak'; 'Jo mer man lærer, jo mer innser man at man egentlig ingenting kan'. Hvis du allerede har vært i kontakt med akita oppdrettere og ikke fått svar, så kan det være en grunn til det..

Vær en smule mer ydmyk , så er det mulig du får mer respons. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verken sagt at jeg er HELT utlært eller at jeg har stoppet å lest alt fordi jeg er så "smart" så det får du bare styre deg unna med. Dessuten så vet du godt reglene om å diskutere i dette forumet. Det er så utrolig lett å antyde hva folk er og har interesser for når du ikke en gang kjenner dem, så utrolig modent gjort av deg. Jeg sitter her å leser om rasen selv i skoletiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så hyggelig at du vurderer en japaner! :) Det er ikke noen voldsom produksjon av akita (som er det korrekte rasenavnet) i Norge, men aktive oppdrettere finnes absolutt, sjøl om jeg trur de fleste har migrert til Facebook framfor nettsider. @MaritaS, har du noen heite tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Det er ikke mer enn 2-3 kull årlig innenfor Norges grenser, så en må belage seg på noe ventetid om man ønsker seg en akita. Derfor er det mange som ser til utlandet etter hund. 

I Tromsø vet jeg om 2-3 akita, vil virkelig anbefale deg å møte noen eksemplarer før du bestemmer deg for om rasen er den rette for deg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund. 

Omtrent alle oppdretterne i Norge er medlem på NAK på Facebook, så om du har spørsmål så er det et veldig fint sted å stille de. Masse lykke til i jakten på hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Vi trener sammen med en Akita her i Tromsø, kan gjerne formidle kontakt hvis du ønsker det :) Eieren har hatt flere eksemplarer av rasen, i begge ender av skalaen for å si det sånn. Så der kan det sikkert være mye nyttig lærdom å hente. 

Hun er her på forumet også, @Tiwi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MaritaS skrev:

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Nei, i Norge :) Heldigvis en del flere på verdensbasis.. men man skal ikke langt tilbake i stamtavla før det er de samme hundene som går igjen :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..da er det jo ganske mange da :) (og det er jo heldig, da får du garantert møt et par stykk for å bli kjent med rasen). Svært uvanlig for meg er ett-sifrert tall. Rasen min har vokst de siste årene, de er rundt 50-60 stykk i Norge nå, og ser ikke på de som noe uvanlig er sjeldent (lengre).  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er relativt. Shiba er jo over alt, mens akita ser man stort sett kun på utstillinger. Svært uvanlig var nok å ta litt i, men en rase hvor det ikke er mer enn 2-3 kull årlig kan ikke kalles vanlig.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg synes 200 i Norge var greit mange jeg da, mange flere enn jeg trodde. Jeg ser for tiden på østeriksk pinscher, de er 20 eller noe sånt i Norge... :P

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Marie said:

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Visste bare om én, mulig hun nevnte at det var en til da jeg snakket med henne (en hannhund som ikke er helt trygg på folk). Jeg har møtt flere, inkl den største oppdretteren i Norge (en eller to til som har hatt kull), og siklet på rasen en stund. Hver gang jeg føler alderen på hundene graver jeg litt dypere på research, nå er jeg på raseklubben i hjemlandet-stadiet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 200 virker som mange, mtp at det er ca. 800 aussier i Norge... Har møtt og håndtert ett eneste eksemplar, på kennel, og den var faktisk riktig så hyggelig. Møtt og håndtert langt flere am.akita, og de er vel som "broren", det er et vidt spekter hvs gjelder mentalitet, men er man heldig der er det jo unektelig flotte og majestetiske hunder :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Nå er vel ikke hvor mange akitaer som kvalifiserer til å bli omtalt som mange, det viktigste å fokusere på i denne tråden. :lol:  

En fordel med at det finnes ganske mange av de er at det er lettere for en førstegangskjøper av rasen. :) Sannsynligheten for at det er i noen nærheten som man kan hilse, flere eiere å melke erfaring av og litt mer valgtmuligheter mtp. fremtidige foreldre. Er liksom en smule verre å gjøre seg ordentlig kjent med en rase om det er få individer i landet. :)

Til trådstarter, lykke til med valget og en fremtidig valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk du, Kristiin :)  i fremtiden (om 2 år, mest sannsynlig) tenker jeg å flytte til Oslo så det blir nok nærmere for meg å besøke andre Akitaer kanskje (forhåpentligvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, MaritaS skrev:

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund.

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Ja, det begynner å bli ett 'par år' siden..:ahappy: Bråk i form av 'støy' som f.eks rundt rottweilereingen husker ikke jeg heller. Det var mer  'angrep uten forvarsel' som jeg opplevde som skummelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Dette kan jeg vel skrive under på... Vi går på samme tursti som en Akita som var superhyggelig som valp. Nå er den nærmere 1 år og de må fysisk holde den for at den ikke skal gå på passerende hunder... Som oftest snur de og går en annen vei for å slippe å passere pga at hunden er stor og sterk og gjør "utfall" :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...