Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

Skrevet
19 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Du skal få ett råd av meg, selv om du ikke har bedt om det. Legg av deg den 'jeg kan og vet alt, allerede' holdningen. Ingen seriøs oppdretter selger valp, uansett rase, til en 17 åring som allerede er 'utlært'.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og er over gjennomsnittet interessert i hund. Jeg lærer stadig noe nytt og det er faktisk vedlig mye i følgende 'ordtak'; 'Jo mer man lærer, jo mer innser man at man egentlig ingenting kan'. Hvis du allerede har vært i kontakt med akita oppdrettere og ikke fått svar, så kan det være en grunn til det..

Vær en smule mer ydmyk , så er det mulig du får mer respons. 

  • Like 11
Skrevet

Jeg har verken sagt at jeg er HELT utlært eller at jeg har stoppet å lest alt fordi jeg er så "smart" så det får du bare styre deg unna med. Dessuten så vet du godt reglene om å diskutere i dette forumet. Det er så utrolig lett å antyde hva folk er og har interesser for når du ikke en gang kjenner dem, så utrolig modent gjort av deg. Jeg sitter her å leser om rasen selv i skoletiden

Skrevet

Hei! Så hyggelig at du vurderer en japaner! :) Det er ikke noen voldsom produksjon av akita (som er det korrekte rasenavnet) i Norge, men aktive oppdrettere finnes absolutt, sjøl om jeg trur de fleste har migrert til Facebook framfor nettsider. @MaritaS, har du noen heite tips? 

Skrevet

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Det er ikke mer enn 2-3 kull årlig innenfor Norges grenser, så en må belage seg på noe ventetid om man ønsker seg en akita. Derfor er det mange som ser til utlandet etter hund. 

I Tromsø vet jeg om 2-3 akita, vil virkelig anbefale deg å møte noen eksemplarer før du bestemmer deg for om rasen er den rette for deg :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for all den gode informasjonen! :) ja, jeg har møtt Akita Inu face to face, de er fantastiske og muskuløse hunder! Jeg skal ta en titt innom siden, takk igjen

Skrevet

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund. 

Omtrent alle oppdretterne i Norge er medlem på NAK på Facebook, så om du har spørsmål så er det et veldig fint sted å stille de. Masse lykke til i jakten på hund. 

  • Like 2
Skrevet

Vi trener sammen med en Akita her i Tromsø, kan gjerne formidle kontakt hvis du ønsker det :) Eieren har hatt flere eksemplarer av rasen, i begge ender av skalaen for å si det sånn. Så der kan det sikkert være mye nyttig lærdom å hente. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Vi trener sammen med en Akita her i Tromsø, kan gjerne formidle kontakt hvis du ønsker det :) Eieren har hatt flere eksemplarer av rasen, i begge ender av skalaen for å si det sånn. Så der kan det sikkert være mye nyttig lærdom å hente. 

Hun er her på forumet også, @Tiwi :)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, MaritaS skrev:

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Kristiin skrev:

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Nei, i Norge :) Heldigvis en del flere på verdensbasis.. men man skal ikke langt tilbake i stamtavla før det er de samme hundene som går igjen :/ 

Skrevet

Jeg synes 200 i Norge var greit mange jeg da, mange flere enn jeg trodde. Jeg ser for tiden på østeriksk pinscher, de er 20 eller noe sånt i Norge... :P

  • Like 1
Skrevet

..da er det jo ganske mange da :) (og det er jo heldig, da får du garantert møt et par stykk for å bli kjent med rasen). Svært uvanlig for meg er ett-sifrert tall. Rasen min har vokst de siste årene, de er rundt 50-60 stykk i Norge nå, og ser ikke på de som noe uvanlig er sjeldent (lengre).  

  • Like 1
Skrevet

Alt er relativt. Shiba er jo over alt, mens akita ser man stort sett kun på utstillinger. Svært uvanlig var nok å ta litt i, men en rase hvor det ikke er mer enn 2-3 kull årlig kan ikke kalles vanlig.. 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Jeg synes 200 i Norge var greit mange jeg da, mange flere enn jeg trodde. Jeg ser for tiden på østeriksk pinscher, de er 20 eller noe sånt i Norge... :P

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Skrevet
Just now, Marie said:

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Visste bare om én, mulig hun nevnte at det var en til da jeg snakket med henne (en hannhund som ikke er helt trygg på folk). Jeg har møtt flere, inkl den største oppdretteren i Norge (en eller to til som har hatt kull), og siklet på rasen en stund. Hver gang jeg føler alderen på hundene graver jeg litt dypere på research, nå er jeg på raseklubben i hjemlandet-stadiet. :P

Skrevet

Jeg synes 200 virker som mange, mtp at det er ca. 800 aussier i Norge... Har møtt og håndtert ett eneste eksemplar, på kennel, og den var faktisk riktig så hyggelig. Møtt og håndtert langt flere am.akita, og de er vel som "broren", det er et vidt spekter hvs gjelder mentalitet, men er man heldig der er det jo unektelig flotte og majestetiske hunder :)

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Nå er vel ikke hvor mange akitaer som kvalifiserer til å bli omtalt som mange, det viktigste å fokusere på i denne tråden. :lol:  

En fordel med at det finnes ganske mange av de er at det er lettere for en førstegangskjøper av rasen. :) Sannsynligheten for at det er i noen nærheten som man kan hilse, flere eiere å melke erfaring av og litt mer valgtmuligheter mtp. fremtidige foreldre. Er liksom en smule verre å gjøre seg ordentlig kjent med en rase om det er få individer i landet. :)

Til trådstarter, lykke til med valget og en fremtidig valp :)

Skrevet

Takk du, Kristiin :)  i fremtiden (om 2 år, mest sannsynlig) tenker jeg å flytte til Oslo så det blir nok nærmere for meg å besøke andre Akitaer kanskje (forhåpentligvis)

Skrevet
19 timer siden, MaritaS skrev:

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund.

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Ja, det begynner å bli ett 'par år' siden..:ahappy: Bråk i form av 'støy' som f.eks rundt rottweilereingen husker ikke jeg heller. Det var mer  'angrep uten forvarsel' som jeg opplevde som skummelt. 

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Dette kan jeg vel skrive under på... Vi går på samme tursti som en Akita som var superhyggelig som valp. Nå er den nærmere 1 år og de må fysisk holde den for at den ikke skal gå på passerende hunder... Som oftest snur de og går en annen vei for å slippe å passere pga at hunden er stor og sterk og gjør "utfall" :/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...