Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Skrevet

Jakt ligger i bunn for hunder med mye framdrift, ja. Men man kan nok fjerne mye av den reelle jaktlysten, og rendyrke framdriften alikevel. Trekk-vorstehere og blandinger er gode eksempler. Her har man sluttet å faktisk avle på jaktegenskapene, men rendyrker lysten til å løpe. Noe jaktlyst er nok igjen, men ikke nødvendigvis så mye av lysten til å jage, eller egenskapene til å ta stand. Grunnen til at det er mulig, tror jeg er at fuglehundenes motivasjon ligger i å søke, og ikke nødvendigvis i å jage. De er laget for å løpe uten noe foran seg i timesvis, uten å miste motivasjonen. I motsetning til feks drivende hunder, hvor hovedmotivasjonen ligger i å jage- altså ha vilt foran seg. For disse vil som regel motivasjonen dale noe, når løpingen ikke fører til resultater i form av reell jakt.

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det finnes noen som har selektert på siberians med lite jaktlyst, og fått det til uten at de blir dårligere trekkhunder. Da har de også tatt hensyn til trekkegenskaper i avlen. 

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Meg skrev:

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Skrevet
Just now, Siri said:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Akkurat nå, Meg skrev:

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

Skrevet
Just now, Siri said:

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

 

vi er enige :) jeg bare formulerte meg litt klønete. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en AH fra trekklinjer med liten trekklyst  ( Han trekker jo,  og synes det er gøy,  men det er ikke viktigst i verden liksom ) , liten jaktlyst  ( hva slags husky spytter ut levende mus og småfugl :blink: ) og relativt kort radius og god innkalling.  

Jeg har hele tiden antatt at det hele har en sammenheng..

Pulien her er ironisk nok  en naturlig trekkhund som aldri har trengt å lære seg å synes det er gøy. I motsetning til huskyen som krevde mye oppmuntring i starten. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Selv hos trekk-vorsteh som i stor grad er avlet for trekk, er jaktlysten intakt, og mange kjørere bruker de samme hundene til både å jakte med som å kjøre med. Samtidig så er min oppfatning at trekk-vorsteh fra de heteste trekk-linjene har en mye sterkere drift til å trekke/løpe fremover (sanseløst, på refleks så og si) uten at jaktlysten er tilsvarende forsterket. Så man kan nok avle på selve trekklysten uten å dra med seg tilsvarende forsterkning i jaktlyst. 
Men: det man observerer er gjerne at de uten jaktlyst (av vorsteh i hvert fall), heller ikke har samme fremdriften i trekk. De mangler den indre generelle driften - bryteren - som trengs for å trigge disse driftene.  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Skrevet
2 minutter siden, Siri skrev:

.. han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

  • Like 1
Skrevet
15 minutes ago, enna said:

  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det finnes siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. Det ene er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. det er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

Skrevet
Just now, enna said:

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

En del hunder av typisk trekkhundraser er ikke alltid så gode til å trekke alene. Sett dem sammen med en annen eller i spann, og de trekker bedre. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har tre hunder med mye jakt. Bare en av dem kan ikke gå løs. Alle trekker bra. Jaktinstikt og jaktinstinkt trenger ikke være det samme. Trekklyst/framdrift henger nok i utgangspunktet sterkt sammen med jakt ja, men ikke nødvendigvis jakt i form av å følge spor etter dyr og drepe dem. Forskjellen på mine to som kan gå løs og han som ikke kan det, er at han som ikke kan det følger opp lukt av dyr og drar av gårde for å jakte. Han er også umulig å stoppe i jakta. Terven er den som reagerer fortest og heftigst på å løpe etter dyr, men han har lite interesse av vilt. Sterk jaktlyst, liten viltinteresse. Det er det å jage som han tenner på. Ikke sluttproduktet med nedlagt bytte. Så langt tegner siste huskyen til å bli mer som terven enn han som ikke kan gå løs. Men trekklyst har de alle sammen. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Skrevet
13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Kan ha, men har det stort sett ikke (nei, jeg anser det ikke som jaktlyst å løpe noen meter etter en katt, eller jakte mus i hagen)

Det er absolutt variasjoner, men de trekk-kv' ene jeg kjenner, har kjent, og har hatt, har hatt enorme mengder trekk og løpevilje, men heller lite jaktlyst. Min egen tok faktisk stand, men noen jakthund var det ikke...

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det har litt med arbeidshode å gjøre også jeg og mangel på sparegen. Mange hunder drar jo greit, men har du ska få en dag imårrå på hjernen, så de sparer igjen nok krefter til å fortsette å dra like mye dagen etter og dagen etter og dagen etter... Så har man jo dem som ikke har sparegen og som gjerne løper seg i døden om det ikke blir satt begrensninger for dem.

 

  • Like 2
Skrevet

Trekkegenskaper kommer i stor grad over kamplyst. Kamplyst er definert som hundens vilje og evne til å jobbe med muskler og kjever. Kamplysten kan komme over sosialkamp - konkurranseinnstinkt. Eller jaktkamp - indremotivasjon for å kjempe og nedlegge et bytte.

Skrevet
5 timer siden, Siri skrev:

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

:lol: 

Skrevet
19 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

for min rase er det jo noen som ikke avler på trekkegenskaper. Hundene har likevel jaktinstinkt og behov for mosjon. Men de jobber ikke så godt. 

Skrevet
På 6.3.2017 at 11:26 AM, yurij skrev:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det vil jeg tro man kan. Jakt er nok i mange tilfeller den egenskapen som ligger i bunn og som er videreutviklet til bli mer et behov for å trekke/løpe/jobbe. Men det er jo mange andre hunder rundt om også som har høye drifter og trekker godt uten å nødvendigvis ha så mye jakt i seg så jeg tror nok det for de fleste er mer sammensatt en bare en ting. Og antagelig så er det forskjellige sammensetninger som trigger forskjellige raser til å være egnede trekkhunder. Også er det jo stor forskjell på hvordan trekkhund man vil ha og hvordan egenskaper de skal ha. Skal de løpe langt og lenge, skal de trekke tungt og rolig, eller skal de spurte over relativt korte distanser.

Jeg tenker at svaret er ja, det kan man, men om man tenker polare raser feks så skal man nok holde på en stund før man er i havn med et sånt mål. De har nok ikke nødvendigvis mer jakt enn en del andre raser, men de har jo kombinasjonen av sterkt jaktinnstinkt, sterk psyke, vanskelige å motivere/belønne da de ofte ikke er så crazy på lek osv som en del gjetere mm og å være veldig selvstendig, noe som gjerne resulterer i hunder med stor radius som er vanskelig/umulig å ha innkalling på, mens en gjeter feks kan ha like mye jaktinnstinkt, kanskje mer også, men likevel være mer føyelig og ha mindre radius, fordi den er skrudd sammen på en litt annen måte. 

Skrevet

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...