Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Skrevet

Jakt ligger i bunn for hunder med mye framdrift, ja. Men man kan nok fjerne mye av den reelle jaktlysten, og rendyrke framdriften alikevel. Trekk-vorstehere og blandinger er gode eksempler. Her har man sluttet å faktisk avle på jaktegenskapene, men rendyrker lysten til å løpe. Noe jaktlyst er nok igjen, men ikke nødvendigvis så mye av lysten til å jage, eller egenskapene til å ta stand. Grunnen til at det er mulig, tror jeg er at fuglehundenes motivasjon ligger i å søke, og ikke nødvendigvis i å jage. De er laget for å løpe uten noe foran seg i timesvis, uten å miste motivasjonen. I motsetning til feks drivende hunder, hvor hovedmotivasjonen ligger i å jage- altså ha vilt foran seg. For disse vil som regel motivasjonen dale noe, når løpingen ikke fører til resultater i form av reell jakt.

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det finnes noen som har selektert på siberians med lite jaktlyst, og fått det til uten at de blir dårligere trekkhunder. Da har de også tatt hensyn til trekkegenskaper i avlen. 

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Meg skrev:

det er veldig morsomt å se hvordan dette med trekkegenskap og "fremdrift" ligger naturlig i hunder som er avlet for det. De bare "kan" det. Mens randre aser (eller linjer som ikke er selektert for trekk) må en "lære" hunden det å trekke, uten at man nødvendigvis får en veldig god hund ut av det.

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Skrevet
Just now, Siri said:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

kanskje jeg skulle endre det jeg skrev til enkelte hunder har det bare medfødt :)

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Akkurat nå, Meg skrev:

(men de som er selektert for det har det oftere enn de som ikke er det :) )

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

Skrevet
Just now, Siri said:

Jeg tror det var det jeg leste at du skrev, jeg :lol: 

Ja, det er jo utvilsomt slik liksom. Det er jo også derfor man har fått ulike raser med mer forutsigbare egenskaper ved å selektere for dem :). Jeg ville jo ikke garantert at valper etter Willy ville bli bra trekkhunder, men sjansen ville kanskje vært større enn om man brukte en hannhund som ikke var interessert i å trekke... for å si det enkelt :D  

 

vi er enige :) jeg bare formulerte meg litt klønete. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en AH fra trekklinjer med liten trekklyst  ( Han trekker jo,  og synes det er gøy,  men det er ikke viktigst i verden liksom ) , liten jaktlyst  ( hva slags husky spytter ut levende mus og småfugl :blink: ) og relativt kort radius og god innkalling.  

Jeg har hele tiden antatt at det hele har en sammenheng..

Pulien her er ironisk nok  en naturlig trekkhund som aldri har trengt å lære seg å synes det er gøy. I motsetning til huskyen som krevde mye oppmuntring i starten. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Jeg har jo lurt en del på det der mht mine hunder. De fleste av dem jeg har hatt, har jeg vært nødt til å lære og trekke ved å oppmuntre dem og jasse litt på dem, mens Willy - han bare trakk fra første forsøk, han. Han gikk på, selv i relativt dyp snø, og hadde god framdrift åkke som. Det er først nå det siste året han har lagt av litt og ikke galopperer like mye og har lavere marsjfart (men han står fortsatt og gauler før start og lager pinlige situasjoner for meg :aww:).  

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Slik har jeg det med schæferen jeg har nå, hun tok det fra første stund. Det jeg kan se er at hun har konkurranseinnstinkt, altså hun vil være førstemann. Hun har også enorm jaktlyst.

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Selv hos trekk-vorsteh som i stor grad er avlet for trekk, er jaktlysten intakt, og mange kjørere bruker de samme hundene til både å jakte med som å kjøre med. Samtidig så er min oppfatning at trekk-vorsteh fra de heteste trekk-linjene har en mye sterkere drift til å trekke/løpe fremover (sanseløst, på refleks så og si) uten at jaktlysten er tilsvarende forsterket. Så man kan nok avle på selve trekklysten uten å dra med seg tilsvarende forsterkning i jaktlyst. 
Men: det man observerer er gjerne at de uten jaktlyst (av vorsteh i hvert fall), heller ikke har samme fremdriften i trekk. De mangler den indre generelle driften - bryteren - som trengs for å trigge disse driftene.  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Skrevet
2 minutter siden, Siri skrev:

.. han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

  • Like 1
Skrevet
15 minutes ago, enna said:

  Det samme så jeg med polare spisshunder vi hadde; de som "kunne gå løs" var gjerne de som heller ikke så noen stor grunn til å trekke fremover. 

Så der er en kobling mellom disse driftene, på en eller annen måte. 

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det finnes siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. Det ene er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Det stemmer ikke nødvendigvis. Det siberians som har lite jakt (spesielt fra en linje), og som til en viss grad kan gå løs. Har to selv. det er vår hovedleder og den andre tidligere fartsleder. Veldig gode hunder. Avkom etter den ene har også lite jakt, men er veldig gode hunder.

Jeg tenker at det med å trekke hos en del hunder er dels jaktinstinkt., dels sosialt (jeg gjør som flokken). Det står noe om dette i flere bøker, blant annet denne:  https://books.google.no/books/about/Dogs.html?id=Fkg7C9mAS2wC&redir_esc=y

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

Skrevet
Just now, enna said:

I flokk er stimuliet til å trekke mye større - der blir det en sosial greie, som du sier. 
En og en - noe helt annet - der må de ha det iboende som en selvstendig egenskap om de skal holde koken fremover. 

En del hunder av typisk trekkhundraser er ikke alltid så gode til å trekke alene. Sett dem sammen med en annen eller i spann, og de trekker bedre. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har tre hunder med mye jakt. Bare en av dem kan ikke gå løs. Alle trekker bra. Jaktinstikt og jaktinstinkt trenger ikke være det samme. Trekklyst/framdrift henger nok i utgangspunktet sterkt sammen med jakt ja, men ikke nødvendigvis jakt i form av å følge spor etter dyr og drepe dem. Forskjellen på mine to som kan gå løs og han som ikke kan det, er at han som ikke kan det følger opp lukt av dyr og drar av gårde for å jakte. Han er også umulig å stoppe i jakta. Terven er den som reagerer fortest og heftigst på å løpe etter dyr, men han har lite interesse av vilt. Sterk jaktlyst, liten viltinteresse. Det er det å jage som han tenner på. Ikke sluttproduktet med nedlagt bytte. Så langt tegner siste huskyen til å bli mer som terven enn han som ikke kan gå løs. Men trekklyst har de alle sammen. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er omtrent sånn kjøre-vorstehere fungerer også :lol:

re, enna; noen av kjørerene jakter også, de fleste ikke. Og de fleste fra rene trekklinjer er ganske ubrukelige jaktmessig. 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Skrevet
13 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

 

At de er ubruklige i fuglehundjakt, betyr ikke at de ikke har jaktlyst. De har ikke den forfinede formen for jakt som man har avlet frem hos stående fulgehunder, men de kan ha like mye lyst til å jage dyr forde. 

Kan ha, men har det stort sett ikke (nei, jeg anser det ikke som jaktlyst å løpe noen meter etter en katt, eller jakte mus i hagen)

Det er absolutt variasjoner, men de trekk-kv' ene jeg kjenner, har kjent, og har hatt, har hatt enorme mengder trekk og løpevilje, men heller lite jaktlyst. Min egen tok faktisk stand, men noen jakthund var det ikke...

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det har litt med arbeidshode å gjøre også jeg og mangel på sparegen. Mange hunder drar jo greit, men har du ska få en dag imårrå på hjernen, så de sparer igjen nok krefter til å fortsette å dra like mye dagen etter og dagen etter og dagen etter... Så har man jo dem som ikke har sparegen og som gjerne løper seg i døden om det ikke blir satt begrensninger for dem.

 

  • Like 2
Skrevet

Trekkegenskaper kommer i stor grad over kamplyst. Kamplyst er definert som hundens vilje og evne til å jobbe med muskler og kjever. Kamplysten kan komme over sosialkamp - konkurranseinnstinkt. Eller jaktkamp - indremotivasjon for å kjempe og nedlegge et bytte.

Skrevet
5 timer siden, Siri skrev:

Willy har nok også bra med konkurranseinstinkt, og jeg ser at han holder høyere tempo når jeg sykler med ham ved siden av sykkelen enn når han løper i front alene. Men han har ikke så veldig jaktinstinkt egentlig... han er antakelig bare litt kørka og synes det er moro å løpe :lol: 

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

:lol: 

Skrevet
19 minutter siden, yurij skrev:

Tesosteron og trangen til å ligge foran :D  Prøvd å gå tur med tre hannhunder og gubbe på smal sti :D ? Makan til knuffing og forbikjøringer.

Neida, men si man vil øke populariteten på feks en type harehund og folk flest syns det er brysomt med hunder av en viss str som jakter . Så da avler man bort jakta da for å lage selskapsversjonen. Det man har igjen da , er det fremdeles en heidundranes turhund man kan løpe med i timesvis ? 

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Når de avler bort "alt" av egenskaper, for å lage selskapshunder, så mister de gjerne "alt" også. Dachs er jo et godt eksempel der. Late, redde drittbikkjer er resultatet på flere av rasene. Jo, de har beholdt litt skarphet. Fint det, når motet er borte..

for min rase er det jo noen som ikke avler på trekkegenskaper. Hundene har likevel jaktinstinkt og behov for mosjon. Men de jobber ikke så godt. 

Skrevet
På 6.3.2017 at 11:26 AM, yurij skrev:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål :)  

Det vil jeg tro man kan. Jakt er nok i mange tilfeller den egenskapen som ligger i bunn og som er videreutviklet til bli mer et behov for å trekke/løpe/jobbe. Men det er jo mange andre hunder rundt om også som har høye drifter og trekker godt uten å nødvendigvis ha så mye jakt i seg så jeg tror nok det for de fleste er mer sammensatt en bare en ting. Og antagelig så er det forskjellige sammensetninger som trigger forskjellige raser til å være egnede trekkhunder. Også er det jo stor forskjell på hvordan trekkhund man vil ha og hvordan egenskaper de skal ha. Skal de løpe langt og lenge, skal de trekke tungt og rolig, eller skal de spurte over relativt korte distanser.

Jeg tenker at svaret er ja, det kan man, men om man tenker polare raser feks så skal man nok holde på en stund før man er i havn med et sånt mål. De har nok ikke nødvendigvis mer jakt enn en del andre raser, men de har jo kombinasjonen av sterkt jaktinnstinkt, sterk psyke, vanskelige å motivere/belønne da de ofte ikke er så crazy på lek osv som en del gjetere mm og å være veldig selvstendig, noe som gjerne resulterer i hunder med stor radius som er vanskelig/umulig å ha innkalling på, mens en gjeter feks kan ha like mye jaktinnstinkt, kanskje mer også, men likevel være mer føyelig og ha mindre radius, fordi den er skrudd sammen på en litt annen måte. 

Skrevet

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...