Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor skaffer folk seg raser som er spesiellt krevende?


Recommended Posts

Skrevet

Alle hunder krever etter min mening et engasjert hundehold. Men de allerfleste rasene kunne fint levd på en runde i nabolaget om dagen, sofakos om kvelden og litt godbit/ballkasting en gang i blant uten å gå helt av skaftet.

Og med mindre man har verdens mest utypiske cavalier eller labbe eller puddel, så ville de levd et slikt liv helt fint, fordi de kjenner ikke til noe annet.

Jeg kjenner mange Bedliser som bor hos gamle folk (gamlisrase, merkelig nok) som virkelig ikke aktiviserer dem utover tisseturer, men det går helt fint. Kanskje de tuller litt ekstra i bånd mot naboens bikkje, kanskje de graver litt i hagen, ingen farlig og krevende oppførsel utover det. Glade og fine hunder. De kunne greid så uendelig mye mer, men de er Happy med det de får. 

Hadde fru Hansen skaffet seg en Ovtcharka og gitt dem samme behandling, så hadde det faktisk ikke gått. For meg er det det som er forskjellen mellom en krevende rase og en vanlig rase. 

  • Like 12
  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes vel heller spørsmålet er om eierne synes at hundene/hundeholdet ER krevende da. Jeg har basenji og saluki, verdens enkleste hunder i mitt hundehold, et mareritt i andres.   

Et av problemene jeg mistenker kan bidra med å ødelegge rasens rykte er nettopp denne ideen om at det er en myte at rasen kan ha sine greier. Hører jo det samme om pit og amstaff, "de er så misforståt

Alle hunder krever etter min mening et engasjert hundehold. Men de allerfleste rasene kunne fint levd på en runde i nabolaget om dagen, sofakos om kvelden og litt godbit/ballkasting en gang i blant ut

Posted Images

Skrevet

Ja, så må man skille mellom rase og individ også, det glemte jeg å skrive. 

Har du en cavalier eller puddel som biter, spiser tapeten, må gå med munnkurv rundt i nabolaget og må aktiviseres 5 timer i døgnet så har du fått et dårlig individ, punktum. 

  • Like 6
Guest lijenta
Skrevet

Det kommer akkurat an  på hva er krevende for den enkelte. For meg hadde det vært krevende å ha en pelshund som puddel og holdt den pelsen vedlike. Jeg liker nemlig veldig godt en pels i god stand. 

At an jeg har krever mosjon og det at jeg setter grenser er bare fint.

Skrevet

Min definisjon på krevende er å ha et hundehold der jeg må ta hensyn og tilrettelegge utover det en må forvente å gjøre når man har hund. F.eks. så synes jeg BC-blandingen min var krevende fordi hun hadde mye redsler og diller. Bruksschäferen min har jeg syntes var spesielt krevende fram til hun ble voksen, pga. hun høylydt kommenterte alt som var feil med verden. Hun ble mye bedre når hun ble eldre, men stress i forventningssituasjoner var alltid en utfordring, som gjorde enkelte situasjoner noe krevende. Nå har jeg to whippets, og utenom å være krevende som valper pga. maur i rævva og lopper i blodet, samt et hav av egne meninger som de høylytt deler rundt seg, så er rasen i seg selv fryktelig enkel. De har ingen egenskaper som gjør at de trenger ekstra trening eller tilrettelegging i mitt hundehold. Kanskje foruten noe jaktinstinkt, men igjen, det er jo ikke noe som gjør at de ikke kan gå løse, man må bare være litt obs. Det synes jeg helt ærlig ikke er spesielt krevende. De bjeffer nesten aldri, er greie å håndtere, liker de fleste på to og fire bein og de verken varsler, vokter eller har noe alvor og skarphet. Dog, det de gir av å være enkle hunder i hverdagen generelt, tas igjen på trening, der de er mindre enkle. 

Selv valgte jeg å gå for bruksschäfer fordi jeg likte rasen og intensiteten på tross av de egenskapene jeg ikke likte like godt. Jeg kommer til å skaffe meg rasen igjen, når jeg føler jeg har tid og "ork" til gå igjennom valpe-og unghundfasene med det de innebærer en gang til. Forhåpentligvis med et bedre utgangspunkt og grunnlag enn det jeg hadde sist. 

Skrevet

Jeg har en rase som kan være krevende fordi de kan ha mye vokt, samkjønnsaggresjon, og være dominante bland annet. Grunnen til at jeg driver med denne rasen er fordi jeg liker veldig godt at de er veldig lojale og at de stikker sjeldent av. De er rolige og behagelige inne samtidig som de fint kan brukes i div hundesporter som lydighet, spor, kløv og trekk. De kan være med på lange turer og er ganske atletiske til tross for størrelsen. De krever ikke noe særlig pelsstell. De knytter seg veldig til eieren og familien sin, og er stødige hunder som tåler litt og som det ikke er så mye tull med (mtp å kjøre bil, være hjemme alene, fly osv.) Og jeg synes de er flotte, og at de har akkurat passe størrelse. Jeg er også blitt veldig glad i miljøet rundt rasen, og folka jeg har blitt kjent med igjennom rasen. Og jeg er fasinert av historien dens. 

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Startet med malamute, var nesten nervøs før jeg kjøpte for om jeg greide og ha en sånn hund, både mtp det man hører om aktivitetsbehov og at de er så egenrådige og "vanskelige". Jeg har knapt vært borti enklere hunder og hva aktivitetsnivå gjelder så ble jeg ikke akkurat imponert. På mange måter er det en rase jeg liker godt, men det ble alt for lite hund for meg. Det mest problematiske var hundeaggresjonen. Ikke i seg selv, men når andre folk slipper løs utrivelige hunder som de ikke har kontroll på så ble det brått ikke så gøy. Hadde nok ikke vært gøy med en annen hund heller, men det er lettere uansett om den ene parten ikke er med på bråket.

Malle/hollender, at man må bruke litt tid og energi på oppdragelse og hverdagslydighet fordi en del utfordringer kan ligge litt latent til gjør meg ingen ting, at rasene sliter litt med dårlig mentalitet er et problem for en del individer, men det er jo da en sjans man evt tar. Og får man en som er dårlig mentalt så må man jo ikke sitte med den og slite resten av livet. Og risikoen er vell det samme som er til stedet på mange andre raser mtp sykdom. Man kjøper jo hund fra raser som kan få HD også, så får man forholde seg til det da om det skulle bli nødvendig. En del av det noen synes er slitsomt er nok det samme som jeg liker (kjappe, gale, alltid beredt osv) og de passer mitt bruksområde. Jeg synes det er mye lettere og ha en sånn hund som er med på alt og yter max selv hele tiden enn en mer bedagelig en som ikke er med på hva som helst.

Og får man en som en som er bra og stødig så er ikke skarphet, vokt osv et problem. Problemet blir når hundene har en brist en plass.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Nå vet jeg ikke om aussie teller som "ekstra krevende", men jeg hadde først kun en eurasier som ikke krever noe som helst nesten, ekstremt ukomplisert. Jeg elsker henne over alt på jord, men det var en del ting jeg savnet i henne: arbeidslyst, arbeidskapasitet, intensitet, gjenstandsinteresse, konsentrasjon blandt annet. Jeg ønsket mer enn en sofahund i hundeholdet og hverdagen min rett og slett. Valpen er nå 3 1/2 mnd og jeg ser at jeg har vært ekstremt heldig og fått absolutt alle disse egenskapene jeg ønska meg i henne: jeg valgte riktig kombinasjon av linjer for MEG og mine ønsker.

Jeg får ikke i pose og sekk: intensiteten, arbeidskapasiteten og gjenstandsinteressen er ekstrem hos denne hunden og nå som hun er valp krever det tilsyn døgnet rundt for at hun ikke skal bruke det destruktivt. Hun har disse egenskapene i treningen som gjør det VELDIG enkelt å jobbe med henne og trening og innlæring går som en lek, men disse tingene "skues ikke av" når treningsøkten er avsluttet, det er der over hele fjøla i alle situasjoner. Derfor ligger hovedjobben i denne hunden med at hun skal lære seg ting min andre hund hadde fra starten: ro og muligheten til å slappe av.. Så lenge jeg nå fortsetter å installere av-knappen til den funker 100% så tror jeg ikke denne hunden blir uoverkommelig krevende. Men det er mye og bevisst trening som gjøres nå for å slippe en skikkelig "drittbikkje" senere. Jeg er veldig veldig forbøyd med min "ekstra krevende" hund og ville tatt det samme valget igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...