Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest mange rare navn som folk kaller "blandingsrasene" sine tenkte jeg det kunne være morsomt med en tråd. Tenker at en kan skrive de navnene som en har hørt i forbindelse med sin egen rase.

Jeg stussa på Aluskyer til salgs? det viste seg å være "rase" blanda av alaskan malamute og siberian husky visst.

Har dere noen i forbindelse med deres raser?:)

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bullshit - bulldog/shi tzu

whippet/papillon   men blir nok aldri populær nok... mangler doodle i navnet!  

Jeg tror faktisk ikke folk tenker lengre enn nesa rekker.  De tenker ikke over at et individ er en sammensetting av flere egenskaper.  Bikkjene mine ER kule. De er faktisk dritkule og sjarmerende på h

Posted Images

Guest Maries
Skrevet

Morsom tråd:) 

Drachs = Dachs og Drever

Coltriever = Border Colle og Golde

 Corgle = Corgi og Beagle

 Goberian =Golden Retriever og Husky

 

Skrevet

Grønski var en relativt vanlig blanding før, mange av de ble brukt til ambulansekjøring når man drev med slede ambulanser.  Blanding av grønlandshund og siberian husky. Fortsatt noen som bruker betegnelsen grønski på denne blandingen. 

Ellers har jeg møtt en bupusche for mange år siden. En bulldog-puddel-schäfer. Den var en ganske typisk, svart, blanding å se på. 

Skrevet

Kryssning av Border Collie og Aussie = Border Aussie... 

Blir like oppgitt hver gang. 

Kortis har jeg vel omtrent aldri hørt om har blitt blandet bevisst med noe, annet enn med langhår. Men collie er collie sånn sett, annet enn i Norge da. 

Skrevet
3 timer siden, laikamor skrev:

Boxador - boxer og labrador. 

Boxsky - boxer og siberian husky.

Boxweiler - boxer og rottweiler

 

Boxsky? Er det virkelig noen som krysser de to rasene bevisst? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Boxsky? Er det virkelig noen som krysser de to rasene bevisst? 

aldri sett den betegnelsen, men krysningen finnes. Er minst en i Norge som har hatt flere kull av slaget. 

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

aldri sett den betegnelsen, men krysningen finnes. Er minst en i Norge som har hatt flere kull av slaget. 

Hva 'forventer' man å få ut av en slik mix? To raser jeg aldri hadde kommet på og krysse..

Skrevet
2 minutter siden, QUEST skrev:

Hva 'forventer' man å få ut av en slik mix? To raser jeg aldri hadde kommet på og krysse..

Nei si det? Er stygt redd det er utseende (blå øyne) de er ute etter mer enn noe annet. Men jeg VET jo ikke, har ikke snakket med denne "oppdretteren" som forøvrig kaller de Sibirboxere. 

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Nei si det? Er stygt redd det er utseende (blå øyne) de er ute etter mer enn noe annet. Men jeg VET jo ikke, har ikke snakket med denne "oppdretteren" som forøvrig kaller de Sibirboxere. 

Jeg måtte jo selvfølgelig google mix'en ..Tja, de ble jo gjevnt over en stor forbedring utseendemessig i forhold til boxer da. :P 

Skrevet
29 minutter siden, QUEST skrev:

Boxsky? Er det virkelig noen som krysser de to rasene bevisst? 

Jeg kjenner til to valper fra oppdretteren som er nevnt over. Begge kom full i mark og måtte ha flere ormekurer for å bli bra og den ene av valpekjøperne virket veldig negativ til alt med oppdrettet. Hun pleier også å annonsere kullene sine som "garantert sykdomsfrie" :P

Altså taler det meste mot at det er for å tjene penger. Og Sibir boxer høres jo kult ut? De blå øynene(begge jeg kjenner til har blå øyne) hjelper nok også til.

Skrevet

Staffer krysses gjerne med større korthåraraser for å ligne amstaff, men hva de kalles vet jeg ikke.

nåe jeg bodde i England var en av de vanligste blandingen vi hadde innom klinikken "lurcher", enhver mynde krysset med hvilken som helst rase.

Skrevet

Jeg blir satt ut jeg?

"Sibirboxer valp ble født den 13 februar. Så hvorfor ikke prøve denne populære og etterspurte blandingen og slippe alle sykdommer som følger med de renrasede..Moren er ei lettlærdt renrased siberian .Og faren er en stor og leken renrased boxer..Boxeren er tysk og kjent som en overfølsom hund . Den er lett motakelig for trening og lydighet.Den kan også brukes som vakthund.Og den er en veldig intelligent hunderase.Siberian er også kjent for å være en enormt klok rase.Så den blandingen er veldig bra..En frisk og sterk blanding.Kommer flere bilder etterhvert.. Dette er ingen hund som står og bjeffer.En rolig og leken hund..Begge rasene er kjent for å være meget barnevennlige.Moren er veldig liten til å være siberian mens faren er en stor gutt .Så valpene blir sånn midt i mellom i størrelse Noen har blå øyne og noen med brune . De får fire ormekurer og blir levert med kjøpekontrakt fra Norsk Kennel klubb og valpepakke.Tar 2000 kr. i depositum om noen skal holde av en spessiel valp.Dette blir ikke refundert siden jeg da må finne nye eiere..Siberian ble ofte brukt av eskimoene til å varme barna,siden den er så barnekjær.Så en meget vellykket blanding dette.Har fått mange gode tilbakemld, på akurat denne blandingen ..Flere gjør det bra i agility .Blir noen koselige hunder som lett lærer å gå uten bånd..Så er noen unike valper dette..Er leveringsklare i begynnelsen av april .Den mørke brunøyde hannen i midten på første bilde er ledig"

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...