Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsmessige forskjeller mellom renrasede og blandingshunder


Turb
 Share

Recommended Posts

Spennende. Jeg likte denne:

The mixed breed dogs were also more likely to show behavior problems. These include dogs that frequently pull on the leash, jump up on people, don't respond when called, show dominance behaviors and so forth.

Dårlig oppdragelse er som kjent genetisk. :P

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan forklares av dette da :P 

Sitat

For example, mixed-breed dogs were more likely to be owned by women, and these women tended to be younger, with a lower level of education, and had less previous experience with dogs than the owners of purebred dogs.

Eller dette :P 

Sitat

Another factor was that mixed breed dogs tended to receive less formal training than purebred dogs. 

Eller dette :P 

Sitat

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Til sist, men ikke minst så har vi jo dette: 

Sitat

A further interesting factor was that mixed-breed were more likely to be neutered. These investigators found that dogs which had been spayed or neutered will had lower scores in terms of their calmness and were more likely to show behavior problems. This is consistent with other research which shows that neutered dogs are more likely to be aggressive, fearful and excitable (click here for more about that).

Hvilket er veldig interessant, siden mange kastrerer nettopp for å unngå atferdsproblemer (kjønnsrelatert atferd er jo som kjent problematferd :rolleyes:). 

Ikke noe av dette er genetisk arvelig egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

Det kan forklares av dette da :P 

Eller dette :P 

Eller dette :P 

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Til sist, men ikke minst så har vi jo dette: 

Hvilket er veldig interessant, siden mange kastrerer nettopp for å unngå atferdsproblemer (kjønnsrelatert atferd er jo som kjent problematferd :rolleyes:). 

Ikke noe av dette er genetisk arvelig egentlig. 

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Turb skrev:

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

Med i regnestykket hører det kanskje også med hvilke hunder som har størst sannsynlighet for å lage seg blandingskull? Det vil jo gjerne være de som stikker av, og svinser rundt ute av kontroll. Gjerne kanskje hyperseksuelle hanbikkjer som blir umulige å kontrollere når det er løpetid i nærheten? Så har man den arvelige biten også, liksom...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Turb skrev:

I alle vitenskapelige artikler vil du finne ørti potensielle forklaringsmodeller, for du kan aldri bekrefte noe med forskning, bare avkrefte og du får aldri publisert noe der du sier at det skyldes dette, punktum. Det jeg synes er fint er at de har tatt opp relevante forklaringsmodeller for de funnene de har, forklaringsmodeller som er svært praktisk anvendbare.

Ingenting av dette er direkte arvelig så klart, men terskelverdier for stress, impulskontroll, sosial usikkerhet, jakt osv er jo arvelige faktorer som kan spille en rolle når det gjelder utaggerende eller problematferd (selv om de så klart ikke behøver ligge utenfor normen innen disse tingene, problematferd er jo gjerne en kombo av manglende trening og genetikk, og problematferd er så klart også veldig subjektivt).

Jeg regner med at det er summen av det, ikke bare de enkelte teoriene, det syns jeg høres mest sannsynlig ut. Det er ikke bare det at blandingshunder ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring, det er ikke bare det at de får lite oppdragelse (som jo vil være fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller blir understimulerte (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller det at de blir kastrerte i tilfelle rottefelle kjønnshormoner og sånt (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring :P ), men summen av det. Evt så er problemet jenter med lite eller ingen erfaring (jeg holder en knapp på det og, jeg :teehe: ).

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg regner med at det er summen av det, ikke bare de enkelte teoriene, det syns jeg høres mest sannsynlig ut. Det er ikke bare det at blandingshunder ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring, det er ikke bare det at de får lite oppdragelse (som jo vil være fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller blir understimulerte (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring), eller det at de blir kastrerte i tilfelle rottefelle kjønnshormoner og sånt (fordi de ofte eies av jenter med lite eller ingen erfaring :P ), men summen av det. Evt så er problemet jenter med lite eller ingen erfaring (jeg holder en knapp på det og, jeg :teehe: ).

:teehe:

Akkurat nå, 2ne skrev:

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Nei gud forby at gammel forskning og mange års erfaring gjelder i dag liksom :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Det siste der er interessant, det har jo blitt en greie nå om at valper ikke bør flytte fra mora si før de er 10-12 uker gamle, mens denne undersøkelsen viser at det faktisk kan gi litt atferdsproblemer.. 

Men er det egentlig det som står? Er det ikke et statistisk skille mellom de som hentet valp kontra de som har fått hunden i voksen alder (omplassering)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tutle skrev:

Men er det egentlig det som står? Er det ikke et statistisk skille mellom de som hentet valp kontra de som har fått hunden i voksen alder (omplassering)?

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det er mulig språkkunnskapene mine spiller meg et puss her, men det står nå at hunder som blir brakt inn i hjemmet yngre enn 12 uker, er roligere generelt sett? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, 2ne skrev:

Mixed-breed dogs were also more likely to be the only dog in a household, and tended to be kept indoors most of the time. These dogs also tended to be brought into the household at an older age than were purebred dogs. This fact is important since the researchers found that dogs brought into the home at an age of less than 12 weeks were calmer overall.

Det er mulig språkkunnskapene mine spiller meg et puss her, men det står nå at hunder som blir brakt inn i hjemmet yngre enn 12 uker, er roligere generelt sett? :) 

Slik tolker jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en ganske velkjent sak at det å hente hjem valp som feks er rund 16 uker, ikke gir den beste starten. Det er i denne alderen valpen har høyest frykt og lavest evne til nytilknytning. Derfor er jeg for min del skeptisk til import av valper fra land der det kreves rabies-vaksine før innførsel til Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Det er vel en ganske velkjent sak at det å hente hjem valp som feks er rund 16 uker, ikke gir den beste starten. Det er i denne alderen valpen har høyest frykt og lavest evne til nytilknytning. Derfor er jeg for min del skeptisk til import av valper fra land der det kreves rabies-vaksine før innførsel til Norge. 

Så er spørsmålet hva som kom først; et mentalt dårlig utgangspunkt, eller at valpen ble igjen lenger før levering. 

Etter min mening spiller det liten rolle akkurat når valpen bytter hjem (etter 8 uker, sef) om den er født med et godt utgangspunkt i hodet sitt. Men jeg tror gjerne på at det ikke akkurat hjelper et nepeskrell, å bli stående igjen i en binge. Og det er vel akkurat det tilfeldige blandinger, og dårlige kull forøvrig, gjør. De er ikke så lett å bli kvitt, og blir gjerne gående igjen, fordi ingen vil ha dem. Vips, så har man hele pakka, som gir hunden et dårlig utgangspunkt; tilfeldige foreldre (som sikkert aldri skulle vært avlet på) en "oppdretter" som egentlig ikke bryr seg. Ingen vil ha valpa, og de blir gående i en binge til et eller annet menneske, som ikke har peiling, men synes billig hund høres kjekt ut, tar til seg den halvstore valpen. Nei, det blir oftest ikke gull av gråstein...

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

Så er spørsmålet hva som kom først; et mentalt dårlig utgangspunkt, eller at valpen ble igjen lenger før levering. 

Etter min mening spiller det liten rolle akkurat når valpen bytter hjem (etter 8 uker, sef) om den er født med et godt utgangspunkt i hodet sitt. Men jeg tror gjerne på at det ikke akkurat hjelper et nepeskrell, å bli stående igjen i en binge. Og det er vel akkurat det tilfeldige blandinger, og dårlige kull forøvrig, gjør. De er ikke så lett å bli kvitt, og blir gjerne gående igjen, fordi ingen vil ha dem. Vips, så har man hele pakka, som gir hunden et dårlig utgangspunkt; tilfeldige foreldre (som sikkert aldri skulle vært avlet på) en "oppdretter" som egentlig ikke bryr seg. Ingen vil ha valpa, og de blir gående i en binge til et eller annet menneske, som ikke har peiling, men synes billig hund høres kjekt ut, tar til seg den halvstore valpen. Nei, det blir oftest ikke gull av gråstein...

 

Nå var det ikke "valper til overs" jeg tenkte på, men valper som pga importregler ikke kan hentes før de er 16 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..hvor 'verdifull' er en slik undersøkelse egentlig? Så lenge hundene i undersøkelsen lever under ulike forhold( les forskjellige eiere) så vil man naturlig nok se store forskjeller og oppfatninger. Skal en slik undersøkelse ha noen verdi, så må ett stort antall hunder , både rase og blandingshunder , vokse opp og leve under så tilnærmet like forhold som overhodet mulig. Hvilket igjen neppe vil være særlig dyrevennlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2. mars 2017 at 0:00 PM, 2ne skrev:

 

Dette med når de flytter fra mor og oppdretter er forøvrig diskutert en del de siste årene, fordi oppdrettere, særlig av miniatyrhund- og selskapshundraser, har fått det for seg at valper har best av å bli hos moren sin til de er 10 og 12 uker gamle. Det er til tross for at alt som er av forskning gjort på temaet sier at rundt 8 uker er det beste, for den researchen er visst for gammel til å gjelde i dag - så de har bestemt seg for at 8 uker er for tidlig, helt uten noe research som underbygger det :rolleyes: 

Jeg har ingen bastant mening om saken..men..det er ikke så veldig mange år siden det var helt 'innafor' å hente hjem kattunger når de var rundt 6 uker.. Nå er det veldig fy,fy! Kattunger skal være minimum 12 uker ved levering. 

Jeg ser ikke bort fra at det i en del tilfeller kan være bra for hvalpen å være lengre sammen med mor/søsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Tja..hvor 'verdifull' er en slik undersøkelse egentlig? Så lenge hundene i undersøkelsen lever under ulike forhold( les forskjellige eiere) så vil man naturlig nok se store forskjeller og oppfatninger. Skal en slik undersøkelse ha noen verdi, så må ett stort antall hunder , både rase og blandingshunder , vokse opp og leve under så tilnærmet like forhold som overhodet mulig. Hvilket igjen neppe vil være særlig dyrevennlig. 

I all forskning må man ta høyde for slike forskjeller, enten det gjelder dyr eller mennesker. Det er ofte man ikke kan kontrollere miljøforskjeller og dette tar en god forskjer med i betraktningen når konklusjonen gjøres. Nå har jeg ikke lest selve rapporten her, men de nevner jo nettopp dette med at hvem som kjøper hvilke typer hunder påvirker hundens oppvekstmiljø og dermed utfallet. Jeg vil likevel si at undersøkelsen er høyst relevant - hundene er jo der de er. Det endrer ikke faktum at det er forskjeller, men kanskje bakgrunnen for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ingen bastant mening om saken..men..det er ikke så veldig mange år siden det var helt 'innafor' å hente hjem kattunger når de var rundt 6 uker.. Nå er det veldig fy,fy! Kattunger skal være minimum 12 uker ved levering. 

Jeg ser ikke bort fra at det i en del tilfeller kan være bra for hvalpen å være lengre sammen med mor/søsken. 

Jeg var på foredrag med Tobias Gustavsson (SWDI) og han mente derimot at det beste var å hente valpen ved 7 ukers alder. Det var mtp å knytte den til seg samt å la den møte verden. Sjøl har jeg overtatt en valp på 11 uker og jeg hadde mye dårligere kontakt med den enn eierne til valpens kullsøsken som hadde hentet ved 8 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Avani skrev:

Jeg var på foredrag med Tobias Gustavsson (SWDI) og han mente derimot at det beste var å hente valpen ved 7 ukers alder. Det var mtp å knytte den til seg samt å la den møte verden. Sjøl har jeg overtatt en valp på 11 uker og jeg hadde mye dårligere kontakt med den enn eierne til valpens kullsøsken som hadde hentet ved 8 ukers alder.

Hvis det var tilfelle, så ville det jo være nokså risky å overta omplasseringshunder.. Siden jeg har en viss erfaring på det området, så tillater jeg meg og si meg uenig. Jeg tror det beror aller mest på individet og eieren , mindre på alderen. 

Jeg har en f.eks en omplasseringshund ( jeg er eier nr. fem eller seks..) og bedre hu nd kan man knapt få. Begge foreldrene var stabile individer men hvalpene i dette kullet ble knapt sosialisert i det hele. Og nei, jeg er ikke 'kennelblind', dette er en hund alle liker, selv ikke hundefolk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

I all forskning må man ta høyde for slike forskjeller, enten det gjelder dyr eller mennesker. Det er ofte man ikke kan kontrollere miljøforskjeller og dette tar en god forskjer med i betraktningen når konklusjonen gjøres. Nå har jeg ikke lest selve rapporten her, men de nevner jo nettopp dette med at hvem som kjøper hvilke typer hunder påvirker hundens oppvekstmiljø og dermed utfallet. Jeg vil likevel si at undersøkelsen er høyst relevant - hundene er jo der de er. Det endrer ikke faktum at det er forskjeller, men kanskje bakgrunnen for det.

Nettopp, forskjellene kan i høyeste grunn bero på ulike bakgrunner/eiere og da sier det jo i realiteten mer om eierne enn hundene..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis det var tilfelle, så ville det jo være nokså risky å overta omplasseringshunder.. Siden jeg har en viss erfaring på det området, så tillater jeg meg og si meg uenig. Jeg tror det beror aller mest på individet og eieren , mindre på alderen. 

Jeg har en f.eks en omplasseringshund ( jeg er eier nr. fem eller seks..) og bedre hu nd kan man knapt få. Begge foreldrene var stabile individer men hvalpene i dette kullet ble knapt sosialisert i det hele. Og nei, jeg er ikke 'kennelblind', dette er en hund alle liker, selv ikke hundefolk. 

Jeg har også overtatt 2 voksne hunder, og det har ikke vært noe problem. Men jeg vil likevel påstå at den optimale alderen å overta en valp på er 7/8 uker, ikke 16 uker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å flytte en valp i den fasen der frykten rent fysiologisk er høyest. Og en eldre hund som omplasseres. Det har med stadier i hundens psykologiske utvikling å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Nå var det ikke "valper til overs" jeg tenkte på, men valper som pga importregler ikke kan hentes før de er 16 uker.

Nei, men i ts er det slike hunder som er tema. Jeg mener uansett at en hund med et godt genetisk utgangspunkt, tåler flytting "når som helst". Muligens i stor kontrast til de uheldige, som ts handler om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, enna skrev:

Det er forskjell på å flytte en valp i den fasen der frykten rent fysiologisk er høyest. Og en eldre hund som omplasseres. Det har med stadier i hundens psykologiske utvikling å gjøre. 

Det har du rett i men jeg mener fortsatt at hvis hunden har ett 'godt hode' og eieren er egnet, så bør det være uproblematisk, uansett alder. ( min. 8 uker ) Dog er det mulig at min erfaring er 'farget' av at jeg omtrent alltid har hatt hunder i flokk. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjell på å hente valp til ett enhundshjem, kontra til ett flerhundshjem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det har du rett i men jeg mener fortsatt at hvis hunden har ett 'godt hode' og eieren er egnet, så bør det være uproblematisk, uansett alder. ( min. 8 uker ) Dog er det mulig at min erfaring er 'farget' av at jeg omtrent alltid har hatt hunder i flokk. Jeg ser ikke bort fra at det kan være forskjell på å hente valp til ett enhundshjem, kontra til ett flerhundshjem. 

Det kan godt hende, for jeg har aldri opplevd alder som et moment i det ferdige resultatet. Aldri... Pr. i dag er 4 av våre bikkjer innkjøpte (resten født her) Av de innkjøpte kom en v. 8 uker, to ved ca 9 uker, og en på 16 uker. Den på 16 var nok den mest sosiale, frampå og freidige fra begynnelsen. . 

Av tidligere erfaringer kan jeg nevne mine to dobere. Som begge var impulskjøp.Begge var ca 3 mnd. Begge var fra folk som hadde sine første kull, litt tilfeldige foreldre og ikke så myegjennomtenkt. Nr. 1 var bunn solid mentalt, og fungerte optimalt hele livet. Nr. 2 det stikk motsatte. Der hadde det spilt fint liten rolle om jeg hentet bikkjeskinnet på 8 uker, for å si det sånn...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hentet de fleste innkjøpte valper når de er 8 uker, men også noen mye senere, dvs. 4 - 6 mnd.  I utgangspunktet ønsker jeg å hente valper når de er 8 uker, men det er ikke noe problem å hente valper (mye) senere, men det fordrer selvsagt at oppdretter virkelig legger seg i selen og sørger for tilstrekkelig miljøtrening / sosialisering, kontakt med mennesker osv.  Men de fleste opprettere har vel ikke tid / gidder ikke å gjøre en god nok jobb, så 8 uker er vel en grei regel.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...