Gå til innhold
Hundesonen.no

Slutte å dra i båndet trening, hva gjør man med dette ?


Recommended Posts

Skrevet

Har en labrador/husky blandingshund (omplasseringshund) som jeg prøver nå å være super konsekvent for å lære han å slutte å dra i båndet, han har absoloutt blitt bedre siden vi startet men er fortsatt ikke helt i mål. Fra at han dro av all makt framover slik at man hadde vondt i hendene etter hver tur, til å dra enkelte ganger (lettere styrke),  til nå...

Nå så feks er han super gira om morgenene for å gå på tur, gjør litt kontakt øvelser før vi gå ut døren, han løper framover og drar i. Jeg stopper helt opp, da snur han seg og løper tilbake til meg. Vi starter å gå igjen og han går fint en liten stund til han drar litt i, jeg stopper og han løper tilbake til meg. Blir jo litt jo, jo dette. hvordan kommer vi forbi jo, jo fasen ? 
 

Vi har trent nå i noen uker at på slutten av turen, når han har fått ut masse energi, at han skal komme "på plass" og så sier jeg "gå fint" og da går han tett opp ved min side og er kjempeflink å gi kontakt. I begynnelsen fikk han godbiter men dette har jeg faset ut. Vi gjør fortsatt denne øvelsen, men jeg vil jo ikke at han skal være klistret opp ved min side hele turen, han skal jo gå rundt og snuse rundt og "lese avisen". 

Har jeg gjort noe feil underveis her ? Hva må jeg gjøre framover for å få en hund som ikke drar i det hele tatt på turen, uten at han er klistret ved min side. 

Hilsen førstegangs hunde eier

Skrevet

Jeg brukte samme metoden på min hund :) Til å begynne med er det to skritt fram og fem tilbake :) Så det er en tålmodighetsprøve :D 

Jeg brukte vel nærmere halvannet år på å lære min å gå fint i bånd :) Så det er viktig å være konsekvent og bare trene og trene :D 

Min har aldri gått klistret til min side, så der vet jeg ikke hva som er bst å gjøre :) 

 

Skrevet

Du må hvertfall ikke la han trekke deler av turen. Cluet er rett og slett å være superkonsekvent. Vil du la han trekke/ ikke orker å være konsekvent innimellom, så ta på sele :)

Skrevet

Han får ikke trekke i det hele tatt, vært veldig konsekvent men vi kommer oss liksom ikke forbi denne jo, jo greien med at han løper tilbake og så bare rett ut igjen. 

Har 3 barn så har god øvelse i å være konsekvent hehe :) 

Skrevet

Metoden som du beskriver er den jeg har best erfaring med, viktig å være konsekvent :) 

Ellers skriver du også at det er husky i hunden din. Altså en type trekkhund, så mulig det er litt mer utfordrende akkurat her, fordi det nettopp er det den er laget for. Altså trekking.

Skrevet

Ble fortalt at moren var labrador og faren husky, i utseende ligner han mest på labrador men har masse energi :) Men det er jeg i grunn glad for, for det har jeg også. 

Vurderer nå å begynne fast med weight pulling, der ville han ihvertfall fått trekke "litt"

Skrevet
1 time siden, newbie75 skrev:

Han får ikke trekke i det hele tatt, vært veldig konsekvent men vi kommer oss liksom ikke forbi denne jo, jo greien med at han løper tilbake og så bare rett ut igjen. 

Stopp han før han rekker å dra seg fremover igjen. Du vet det kommer, så hindre at han får gjort det, uansett metode du trener :)

Båndtrekkhunder er generelt ganske greie å lese, når oppmerksomheten er forover/ut i grøfta/nesa i marka og gjerne skrittet/travet begynner å få litt mer fart, så kommer der et stramt bånd om vi gir de muligheten. Vi er nødt til å være dem i forskudd og gi tydelige signaler for hva vi vil. En lurt tips er å ikke slutte fokusere på han når du har fått han inn i riktig posisjon, bare det at vi retter oppmerksomheten forover byr dem forover - går han riktig, så ros han for det og gjenta gjerne en gå pent-kommando, aller helst få en godis innimellom så du får brutt jo-jo-mønsteret. Når han skal få lese avisen så gir du han tydelig beskjed at nå er det ålreit å være litt mer fri, men det er likevell ikke lov å trekke fælt i båndet. Finner man løsningen mellom å gå konsentrert i slakt bånd og fri ved kommando, så er det enklere å få en flytende overgang mellom det etterhvert. 

Bruker du sele eller halsbånd på tur?

Skrevet

Det har jeg ikke prøvd enda, altså å gi beskjed før han har fått båndet stramt. Dette kan jeg teste

Bruker kun halsbånd, har sele men sluttet å bruke den raskt etter at vi fikk han da vi var på hundekurs og ble anbefalt halsbånd slik at han lærer å gå fint. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, newbie75 skrev:

Det har jeg ikke prøvd enda, altså å gi beskjed før han har fått båndet stramt. Dette kan jeg teste

Bruker kun halsbånd, har sele men sluttet å bruke den raskt etter at vi fikk han da vi var på hundekurs og ble anbefalt halsbånd slik at han lærer å gå fint. 

Hvis du ikke trenger at han går pent i sele, og han er typen som er litt villmann/umottakelig for gå pent-trening helt i starten av turen, så kan du eventuelt la han virre av seg litt i sele først, så koble over i halsbånd for kobbeltrening :) 

Jeg hadde en jo-jo i min hannhund, en type som er meget opptatt av dufter og omverdenen, han måtte man være meget tidlig ute å hindre at han snek seg forover. Veldig ærlig hund, så når jeg var fornøyd med at han kom inn på fot igjen og så forover, så gikk hans oppmerksomhet forover og travet fikk den pittelille fartsøkningen som gjør at man vet nå kommer han til å dra. Når de har fått de centimeterne foe langt at man 'mister kontakten' så er det nesten det samme som at båndet er stramt rett forover. For hans del var det å stoppe tanken å dra forover mer viktig enn å stoppe han når han var kommet dit, da på samme måte. Jeg stoppet eller gikk bakover mens jeg gav beskjed om at det var feil i det lille sekundet han brøt tankene forover, jobbet han inn på fot, i riktig posisjon fikk han skryt, kommando og godbit nå han holdt seg der. Før han har fått sjansen til å falle helt ut av en god rytme så fikk han pauser til å lese avisen. Etterhvert så var det bare å 'dyppe skulderen' så skjønte han at nå er han på tur for langt forover. Jeg har i grunnen ikke noe kommando på å gå pent, bruker bare kroppsspråket og fri-kommando, men for mange så foretrekkes det at de også har et ord på det å falle tilbake på.

Nå skal det sies at verken han eller den andre går spesielt pent i bånd - nummer to fordi hun er vokst opp løs, nummer én fordi jeg ikke orker å være konsekvent og han kan når jeg ber om det. Vi går også som oftest tur i sele. Dog, ingen av dem trekker nevneverdig i halsbånd, bare holder seg foran der og trasker i sin egen verden inntil jeg spør om oppmerksomhet :lol: 

Skrevet
8 hours ago, newbie75 said:

Det har jeg ikke prøvd enda, altså å gi beskjed før han har fått båndet stramt. Dette kan jeg teste

Bruker kun halsbånd, har sele men sluttet å bruke den raskt etter at vi fikk han da vi var på hundekurs og ble anbefalt halsbånd slik at han lærer å gå fint. 

Det er ikke noe problem å lære en hund å gå fint i sele. Nå er det litt rustent pga slurv fra vår side, men ridgebacken vår har gått i sele hele livet (og tro meg, det er ikke aktuelt å ha 40 kg hund som trekker i alle retninger).

Du har en hund som er avlet for å trekke. Jeg synes faktisk at det er litt urettferdig å ikke la den få gjøre det. Sørg for å ha en trekksele og en "gå pent"-sele (altså ikke en antitrekk sele, men en annen sele enn den han får lov til å trekke i). La ham trekke med trekksele på lengre turer (og gjerne på morgenturene når han tydeligvis har mye energi han skal ha ut), og gå kortere turer i den andre selen hvor dere jobber med å gå pent. Mange H-seler (Rogz, Haquihana, mm) har ring foran på brystet, du kan prøve å feste båndet der også, slik at han blir snudd rundt når han trekker for mye. Det blir kjempeslitsomt for dere begge å gå sånn som du holder på nå, og jeg tviler på at han lærer noe av det.

Som det er foreslått over her, jobb med kontakt og bruk det til å avbryte før båndet blir stramt. Hvis du ikke har prøvd det enda kan du også bytte retning ofte slik at ham må følge med deg.

  • Like 2
Skrevet

Bekkenløsning har jo sine fordeler, jeg klarer jo ikke gå i samme tempo som før, og da bruker jeg tida på å få mine to neper til å gå skikkelig i bånd. Jeg har gått frem på ca samme måte som deg TS. 

Jeg startet med å kjøpe to innsydde lærstrup halsbånd. Strupebånd kjøpte jeg fordi min ene hund er en mester i å rygge ut av alt annet. I disse halsbåndene, er det forbudt å trekke i båndet -uansett !!! Jeg vil at de skal assossiere disse halsbåndene med at nå skal vi gå skikkelig i bånd.  Dersom de trekker, eller båndet blir for stramt, er det stopp. Vi går ikke èn meter til. Hundene må komme til meg og ta kontakt evnt sette seg, før vi kan gå videre. Om de er helt 'ute' så snur jeg og går motsatt vei av den veien de trekker, de er nødt til å følge på, og får belønning når de følger med/tar kontakt. Dette gjentas hver eneste gang de trekker eller båndet blir stramt. Cluet er å være dønn konsekvent, uansett. Så disse 'gå pent i bånd turene' går vi kun når bekkenet er dust, og jeg er motivert for å trene de. 

Når er ikke noen av mine av trekkhund type, men min yngste har et behov for fysisk stimuli. Han liker å bruke kroppen, han liker å få trekke, han liker å løpe. Han må få utløp for dette. Så de turene det er planlagt at han evnt begge skal få lov til å trekke, bruker vi sele -og hundene får gå som de vil. Men da har de aldri på seg halsbånd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...