Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting og små barn utendørs


Eriksen89
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen vår på 12 uker er heilt vill etter å fange/bite 3 åringen vår, og det tar heilt av når vi er utendørs. 

Han er ofte laus, for å få springe rundt, men det er heilt håplaus når vi er ute heile familien sammen. Legger ved en video, kanskje nokon har tips? Når eg skal prøve å roe han, smett han berre unna.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det der er det desidert mest idiotiske folk sier når de skal forsvare at de tar hardt i bikkja. NEI, bikkjemor tar ikke valpene sine i nakken, hun legger munnen over nakken på dem, men klemmer da ikke

Nei, det er ikke ok å overse jaging av ungen. Du må være mye mer bestemt når du sier nei... Slik du sier nei, så er det bare bakgrunnsstøy som valpen overhodet ikke reagerer på. Si NEI høyt og tydelig

Sånn er Charlie stort sett rundt barna no, både ute og inne. Sjølvsagt skjer det at fristelsen kan bli for stor, og han vil leike med 3 åringen som leker kapteinsabeltann i sofaen. Men han har heldigv

Posted Images

Den aller enkleste løsninga er å ta valpen i bånd. Om du ikke syns det enkle er det beste, så må du gå inn og si nei før valpen biter i barnet ditt, den skal egentlig ikke få lov til å tenke tanken på det en gang. Jeg ville f.eks sagt nei og avleda valpen 10 sekunder inn i filmen, ikke på 12 sekunder, der den er borte hos barnet ditt og i full gjeter/jaktmodus allerede. 

Jeg må jo bare si at jeg syns barnet ditt er veldig tålmodig og tolerant mot valpen, som finner seg i å være leketøy/søsken uten å protestere mer. Det er jo flaks for valpen, men det er kanskje ikke så morsomt for barnet ditt når valpen blir unghund og fortsatt behandler barnet ditt som i filmen her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, 2ne skrev:

Den aller enkleste løsninga er å ta valpen i bånd. Om du ikke syns det enkle er det beste, så må du gå inn og si nei før valpen biter i barnet ditt, den skal egentlig ikke få lov til å tenke tanken på det en gang. Jeg ville f.eks sagt nei og avleda valpen 10 sekunder inn i filmen, ikke på 12 sekunder, der den er borte hos barnet ditt og i full gjeter/jaktmodus allerede. 

Jeg må jo bare si at jeg syns barnet ditt er veldig tålmodig og tolerant mot valpen, som finner seg i å være leketøy/søsken uten å protestere mer. Det er jo flaks for valpen, men det er kanskje ikke så morsomt for barnet ditt når valpen blir unghund og fortsatt behandler barnet ditt som i filmen her. 

Har bånd innimellom, rett og slett fordi at guttungen skal få fred til å leike seg uten å bli revet overende.   Så viss det kan vere ei akseptabel løsning med bånd, trur eg at eg må bruke det oftere. (viss det er ok å "oversjå" problemet med leikinga/jaktinga av ungen?)

Kan dette vere noko han vil vokse av seg, når han ikkje får mulighet til å ha det moro med å leike med ungen?

Men må samtidig spørre om noko anngåande bånd på "tur". Vi går feks for å hente post, eller berre rusla 20-30 meter, og han henge omtrent uavbrutt i båndet, knurra å drar. Har prøvd å oversjå, bare stoppe opp og vente til han gir seg, men det kan ta laaang tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Krimman skrev:

Hva med ei tynn langline? Da har valpen fortsatt en følelse av å være løs/fri, men du kan hindre den i å nå bort til 3-åringen? Og kanskje ta med noen leker som valpen kan ha utendørs?

Det kan absolutt vere ei løsning eg må ta i bruk. For vi kan ikkje ha det slik HEILE tida, innimellom er ok, rett og slett fordi han må trene på at det ikkje er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Eriksen89 skrev:

Har bånd innimellom, rett og slett fordi at guttungen skal få fred til å leike seg uten å bli revet overende.   Så viss det kan vere ei akseptabel løsning med bånd, trur eg at eg må bruke det oftere. (viss det er ok å "oversjå" problemet med leikinga/jaktinga av ungen?)

Nei, det er ikke ok å overse jaging av ungen. Du må være mye mer bestemt når du sier nei... Slik du sier nei, så er det bare bakgrunnsstøy som valpen overhodet ikke reagerer på. Si NEI høyt og tydelig FØR den setter tenna i ungen. Valpen virker trygg og pågående, så den tåler at du sier litt kraftig i fra nå. Men ta på bånd slik at du har kontroll på valpen og den ikke bare kan hoppe unna og ha ei artig leketid. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Eriksen89 said:

Det kan absolutt vere ei løsning eg må ta i bruk. For vi kan ikkje ha det slik HEILE tida, innimellom er ok, rett og slett fordi han må trene på at det ikkje er lov.

Jeg ville fokusert mindre på det valpen ikke får lov til,  og heller lagt til rette for at valpen gjør det den får lov til. Altså fokus på adferden du ønsker. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal overse adferden du ikke liker/den ikke får lov til om den likevel Gjør det (avhengig av hva den Gjør tenker jeg).  Men legge til rette for at den "velger" en adferd du ønsker, feks ved langline. Du trenger ikke at valpen først gjør noe den ikke får lov til for å lære den hva du ønsker den skal gjøre, om du skjønner! :) 

Men det er mitt perspektiv da! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha sele og langline/kobbel på valpen, og unngå at den overhodet får lov til å jage ungen.
Det tar tid å lære å gå pent i bånd, og det må altså LÆRES. Du kan ikke forvente at valpen skal forstå det med rykk og napp i kobbel, kombinert med nei dann og vann.

Det JEG hadde gjort hvis jeg absolutt skulle hatt med både valp og unge ut samtidig, var å feks strø godbiter rundt på bakken, slik at valpen må lete etter godbitene (snuse seg frem). Da har den noe å gjøre, og den blir sliten i hodet. Ha i tilegg gjerne en leke - feks en pipeleke i et tau, som du kan avlede valpen med FØR den starter med noe den ikke har lov (det du ser at den vurderer noe "ulovlig").
Jeg hadde inntil valpen var så stor at den har forstått at verden har en del regler, holdt den unna 3-åringen.

Anbefaler at dere går et valpekurs, og gjerne et hverdagslydighetskurs så snart som mulig, så får dere hjelp til å legge til rette for en kosntruktiv oppdragelse av valpen, istedetfor mye FY og NEI, som valpen mest sannsynlig lærer lite av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, enna skrev:

Ha sele og langline/kobbel på valpen, og unngå at den overhodet får lov til å jage ungen.
Det tar tid å lære å gå pent i bånd, og det må altså LÆRES. Du kan ikke forvente at valpen skal forstå det med rykk og napp i kobbel, kombinert med nei dann og vann.

Det JEG hadde gjort hvis jeg absolutt skulle hatt med både valp og unge ut samtidig, var å feks strø godbiter rundt på bakken, slik at valpen må lete etter godbitene (snuse seg frem). Da har den noe å gjøre, og den blir sliten i hodet. Ha i tilegg gjerne en leke - feks en pipeleke i et tau, som du kan avlede valpen med FØR den starter med noe den ikke har lov (det du ser at den vurderer noe "ulovlig").
Jeg hadde inntil valpen var så stor at den har forstått at verden har en del regler, holdt den unna 3-åringen.

Anbefaler at dere går et valpekurs, og gjerne et hverdagslydighetskurs så snart som mulig, så får dere hjelp til å legge til rette for en kosntruktiv oppdragelse av valpen, istedetfor mye FY og NEI, som valpen mest sannsynlig lærer lite av.

Takk for konstruktive tips og råd.

Det handla vel ikkje om at eg nødvendigvis må ha med ut barn og hund samtidig, eg har vel gjort det i god tru om å prøve å få bukt med problemet, noko som har vore vanskelig å få til, vertfall laus. 

Fra no av skal eg ha sele og langline, og ha med leike ut. Samtidig strø godbiter på plena, så han kan vere opptatt av det, forhåpentligvis samtidig som ungen leker. Å holde barn og valp adskilt ( tenker du permanent, eller når vi er ute?) kan innimellom vere vanskelig..

Vi skal på kvalpekurs, problemet er at det ikkje starter før i april ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holde dem såpass adskilt ad de ikke får til å plage hverandre. Og dermed få negative erfaringer med hverandre. Utendørs i form av kobbel, ev at de "luftes" hver for seg. Innendørs med port/grind/gjerde mellom dem. Har hatt mange valper oppigjennom årene, og har oppdratt 4 barn, så selv om det er vanskelig til tider å holde barn og hund adskilt, så er det et MUST i perioder. Spesielt når barna er små (under 5-6 år, til ungen forstår reglene for å omgås hund), og valper/unghunder er i bitealder. Det bedrer seg etterhvert, men krever en del logistikk første 6 - 9 mnd du har valp i huset. Lønner seg på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud er jo å sørge for at hunden ikke får mulighet til å gjøre sånn, for selv om du sier nei, så har hunden allerede lært noe her. Hold han i bånd til han roer seg. Du får sikkert muligheter til å trene direkte på det uansett. De fleste blir ikke rolige bare fordi de får på seg et bånd. Men båndet hindrer dem i å gjøre det som er feil.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Malamuten skrev:

Første bud er jo å sørge for at hunden ikke får mulighet til å gjøre sånn, for selv om du sier nei, så har hunden allerede lært noe her. Hold han i bånd til han roer seg. Du får sikkert muligheter til å trene direkte på det uansett. De fleste blir ikke rolige bare fordi de får på seg et bånd. Men båndet hindrer dem i å gjøre det som er feil.

 

Takk! Eg veit ikkje ka eg skulle gjort uten dokke som tar de tida til å svare ei litt fortvila kvalpe"mor" :-) Eg trudde barneoppdragelse skulle vere tøft, men kvalpen tek kaka. 

Då blir det bånd ute heile tida, og ingen mulighet for å jage sønnen min laus. Eg skal helle vere nær, men hunden i bånd, og bli enda flinkare til å avverge ein slik leik for kvalpen før han tek ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Holde dem såpass adskilt ad de ikke får til å plage hverandre. Og dermed få negative erfaringer med hverandre. Utendørs i form av kobbel, ev at de "luftes" hver for seg. Innendørs med port/grind/gjerde mellom dem. Har hatt mange valper oppigjennom årene, og har oppdratt 4 barn, så selv om det er vanskelig til tider å holde barn og hund adskilt, så er det et MUST i perioder. Spesielt når barna er små (under 5-6 år, til ungen forstår reglene for å omgås hund), og valper/unghunder er i bitealder. Det bedrer seg etterhvert, men krever en del logistikk første 6 - 9 mnd du har valp i huset. Lønner seg på sikt.

Innendørs har vi grid, som deler av slik at hunden ikkje kan komme i sofaen der gutten oppholder seg mest. Blir bare teksas om hunden kommer inn og blanda seg i leiken til gutten. Men takk for mange tips og råd. Vanskelig å sjå sjølv kva som må gjerast. Har hatt kvalp før, for 6 år siden, men det dukker opp mange nye problemstillinger med barn i hus samtidig.

IMG_4160.JPG

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet med det samme med pulien når den var valp. Har aldri hatt en mer bitete valp og ungen var selvfølgelig morsomst. Han oppførte seg bra og tok instruksjoner,  men hun sluttet liksom ikke.  

Hun hørte ikke på noe og lot seg ikke avlede (hun er litt sånn hard i hodet ) så her måtte vi til slutt gå inn med en liten vannsprut hver gang hun tenkte på å lekebite.  Da var det slutt på noen få dager :blink:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei! Takk som spørr! :-) Vi holder ut, for å seie det slik ?? Han er ei håndfull, og eg må ærlig seie at eg ofte ikkje veit mi arme råd ? Han hopper på barna, jager katten og bjeffer på sauene og hestane.. Men han er jo bare kvalp, og vi må vel rekne med at det er slik ei stund.. Men når kan en begynne å sjå forbedring? Får han sjans, så holder han på ute slik som han har gjort heile tida, men hopping og biting på 3 åringen. 

Han hopper jo oppetter kjøkkenbenk og kjøkkenbord, på jakt etter mat. Da seie vi "nei" og tar han bestemt ned igjen, men dette vil liksom ikkje inn..  Vi skal på kvalpekurs i april.

image.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei. Er dette blitt noe bedre? Så trist at gutten blir revet overende.
Her i huset har vi akkurat fått en schæfer-valp. Utfordringen her er at han biter/napper med nebbet når han skal leke/kommunisere. Er vel vant etter hundemoren og søskenene. Vi prøver å løse problemet ved å holde rundt snuten og si BESTEMT "NEI". Hver gang han gjør det.

Oppdretter sa til oss at folk ofte er for redde for å "TA i" hundene. Da menes ikke ta i som å skade dem, men å være bestemte i grepet og tydelig i stemmen når man tar de unna. Hundemoren selv tar dem jo i nakken, så det skal man ikke være redd for. Hvis ikke slikt læres inn fra valpen er små kan hunden ta kontroll senere / fortsette med uvaner. Min hund piper bare jeg holder rundt nebbet, men det er ikke fordi han har vondt, men fordi han er en liten bebitass som må lære seg å leve med andre individer enn dem selv. Man må ikke glemme hvem man faktisk tilpasser til våre tilværelser; En hund. Og de kan bli / få det svært uhyggelig om vi ikke oppdrar dem riktig. Stemmen er kjempeviktig og det må terpes og terpes på.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Catgirl skrev:

Hei. Er dette blitt noe bedre? Så trist at gutten blir revet overende.
Her i huset har vi akkurat fått en schæfer-valp. Utfordringen her er at han biter/napper med nebbet når han skal leke/kommunisere. Er vel vant etter hundemoren og søskenene. Vi prøver å løse problemet ved å holde rundt snuten og si BESTEMT "NEI". Hver gang han gjør det.

Oppdretter sa til oss at folk ofte er for redde for å "TA i" hundene. Da menes ikke ta i som å skade dem, men å være bestemte i grepet og tydelig i stemmen når man tar de unna. Hundemoren selv tar dem jo i nakken, så det skal man ikke være redd for. Hvis ikke slikt læres inn fra valpen er små kan hunden ta kontroll senere / fortsette med uvaner. Min hund piper bare jeg holder rundt nebbet, men det er ikke fordi han har vondt, men fordi han er en liten bebitass som må lære seg å leve med andre individer enn dem selv. Man må ikke glemme hvem man faktisk tilpasser til våre tilværelser; En hund. Og de kan bli / få det svært uhyggelig om vi ikke oppdrar dem riktig. Stemmen er kjempeviktig og det må terpes og terpes på.

 

Det der er det desidert mest idiotiske folk sier når de skal forsvare at de tar hardt i bikkja. NEI, bikkjemor tar ikke valpene sine i nakken, hun legger munnen over nakken på dem, men klemmer da ikke til. Når mennesker forsøker å late som om de er hunder, så går det som regel feil fordi VI snakker veldig dårlig "hundsk". Dette er jo oppskriften på hvordan skremme valpen og få en usikker hund. Lykke til... 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Det der er det desidert mest idiotiske folk sier når de skal forsvare at de tar hardt i bikkja. NEI, bikkjemor tar ikke valpene sine i nakken, hun legger munnen over nakken på dem, men klemmer da ikke til. Når mennesker forsøker å late som om de er hunder, så går det som regel feil fordi VI snakker veldig dårlig "hundsk". Dette er jo oppskriften på hvordan skremme valpen og få en usikker hund. Lykke til... 

Meningen var ikke å KLEMME TIL, men å TA I. Som å holde et gripetak. Hvis du ser i teksten at det står "klemme til" eller at jeg oppfordrer til å late som man er hunder, må du informere meg for da må jeg ha skrevet noe jeg selv ikke ser. Om du oppfatter noe annet, så er det ok. 

Når en hund velter et barn som på denne videoen så er det faktisk OK å ta i hunden. Det går fint an å ta i den uten å skade, skremme eller KLEMME, som du av en eller annen grunn for for deg at jeg siktet til. Jeg skriver også på slutten at stemme er viktig. Hvorfor du overser det og helheten og hvilken post jeg faktisk svarer til og kommer med et sarkastisk "lykke til", er litt forundrende.

Personlig holder jeg rundt nebbet på hunden når han biter og sier "nei". Eller avleder med en annen biteting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å holde rundt "nebbet" (les: snute, på hund) til en valp som biter synes jeg erfaringsmessig fungerer veldig dårlig. For det første har valper som biter veldig lite innarbeidet forståelse for begrepet "nei", så man kunne like gjerne sagt "fjert" og effekten av "Personlig holder jeg rundt nebbet på hunden når han biter og sier "nei"." ville vært like stor.

Dessuten mener jeg - av erfaring - at bitevalper av verste sort kun tolker holding over snute som lek. De begynner å fekte med armene, glefser etter deg når du slipper, de blir enda mer opphisset og får ikke selve "biteeffekten" ut av hodet.

Erfaringsmessig var den absolutt mest effektive metoden, og jeg gikk igjennom mye idiotisk som førstegangs piraya-eier, å gi i fra meg et veldig høyfrekvent hyl/"au". Deretter røyse meg opp og isolere meg selv fra valpen (og ta med meg ALT av leker/moro som er i omegn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Catgirl skrev:

Meningen var ikke å KLEMME TIL, men å TA I. Som å holde et gripetak. Hvis du ser i teksten at det står "klemme til" eller at jeg oppfordrer til å late som man er hunder, må du informere meg for da må jeg ha skrevet noe jeg selv ikke ser. Om du oppfatter noe annet, så er det ok. 

Når en hund velter et barn som på denne videoen så er det faktisk OK å ta i hunden. Det går fint an å ta i den uten å skade, skremme eller KLEMME, som du av en eller annen grunn for for deg at jeg siktet til. Jeg skriver også på slutten at stemme er viktig. Hvorfor du overser det og helheten og hvilken post jeg faktisk svarer til og kommer med et sarkastisk "lykke til", er litt forundrende.

Personlig holder jeg rundt nebbet på hunden når han biter og sier "nei". Eller avleder med en annen biteting. 

Dette er noe jeg studerer hver dag nå siden jeg hentet valp palmehelga. Valpen må forholde seg til den voksne hunden i huset og måten hun behandler han på er noe jeg vil lære av. Hun tar han aldri i nakken men hun har ved 3 anledninger sagt i fra fysisk ved å knipe han over snuten. Og da har hun lagt til en ett knurrebjeff samtidig. Når hun bare roer han så holder hun over hodet hans og noen ganger legger hun labben over hodet hans. De gangene hun har vært fysisk slik at han har hyla og løpt vekk så har hun alltid etter en liten stund gått bort og invitert til lek.

Ellers så gjør hun alt for å unngå konflikt og hun bruker mye ignorering!!

Endret av Avani
Lagt til en setning
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Dette er noe jeg studerer hver dag nå siden jeg hentet valp palmehelga. Valpen må forholde seg til den voksne hunden i huset og måten hun behandler han på er noe jeg vil lære av. Hun tar han aldri i nakken men hun har ved 3 anledninger sagt i fra fysisk ved å knipe han over snuten. Og da har hun lagt til en ett knurrebjeff samtidig. Når hun bare roer han så holder hun over hodet hans og noen ganger legger hun labben over hodet hans. De gangene hun har vært fysisk slik at han har hyla og løpt vekk så har hun alltid etter en liten stund gått bort og invitert til lek.

Flott. Interessant med studering av adferd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, Catgirl said:

Meningen var ikke å KLEMME TIL, men å TA I. Som å holde et gripetak. Hvis du ser i teksten at det står "klemme til" eller at jeg oppfordrer til å late som man er hunder, må du informere meg for da må jeg ha skrevet noe jeg selv ikke ser. Om du oppfatter noe annet, så er det ok. 

Når en hund velter et barn som på denne videoen så er det faktisk OK å ta i hunden. Det går fint an å ta i den uten å skade, skremme eller KLEMME, som du av en eller annen grunn for for deg at jeg siktet til. Jeg skriver også på slutten at stemme er viktig. Hvorfor du overser det og helheten og hvilken post jeg faktisk svarer til og kommer med et sarkastisk "lykke til", er litt forundrende.

Personlig holder jeg rundt nebbet på hunden når han biter og sier "nei". Eller avleder med en annen biteting. 

Men HVORFOR skal man ta i hunden, hvorfor tror du det hjelper å holde rundt snuten å si nei?

Det er ikke nødvendigvis farlig å ta i hunden, og jeg tar masse på mine. De får kos, klapp og stell, og all fysisk kontakt er frivillig og noe positivt for dem. Om hunden opplever det som potensielt negativt når du tar i den KAN det være farlig hvis eier feilberegner bruk av timing og krefter, og resultatet kan, som @Siri sier lengre opp her, bli en usikker hund.

At valper biter og herjer er helt normal adferd, og ikke noe de bør straffes for. De må læres, som små barn, at dette er ikke greit, ikke lov, og så må de lære hva som er lov. Det er fullt mulig å gjøre dette uten fysisk ubehag for hunden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke greit at valper bruker små barn som biteleker heller, så på en eller annen måte må valpen få beskjed om at det ikke er lov. Særlig hvis den driver med det fortsatt, nå som den bør være rundt 6 mnd. Om det å ta hunden fysisk er det man må for å nå inn, så er det det man gjør. Det er nemlig ikke noe spesielt bedre om barnet blir redd hunder fordi en halvårs gammel valp tygger på den, hopper på den og drar den overende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er ikke greit at valper bruker små barn som biteleker heller, så på en eller annen måte må valpen få beskjed om at det ikke er lov. Særlig hvis den driver med det fortsatt, nå som den bør være rundt 6 mnd. Om det å ta hunden fysisk er det man må for å nå inn, så er det det man gjør. Det er nemlig ikke noe spesielt bedre om barnet blir redd hunder fordi en halvårs gammel valp tygger på den, hopper på den og drar den overende. 

 

Hvis valpen er 6 måneder allerede, er det forsåvidt noe annerledes. Jeg så for meg en 4mnd gammel valp. Begynner å bli på tide å få orden på sakene... Men jeg er framdeles ikke sikker på at det er riktig å gå hardt inn på en hund som (tydeligvis) er veldig høy intensitet, type gjeter. Fungerer det å gå "hardt" på disse, om de f.eks ikke er særlig førermyke? Labradoren min kan jeg - zum beispiel - kaste i veggen (jeg har selvsagt ikke gjort det) og hun ville ikke tatt det som straff, men mer som en plagsom greie mellom henne og fortsettelse av det hun gjør. Hun er overhodet ikke førermyk og man må jobbe på andre måter.

Blablabla - long story short - uten å vite for mye om denne valpen så er jeg enig i at nå begynner det å bli på tide å få orden på generell oppdragelse. Men uten å vite valpens personlighet ville jeg kanskje være noe forsiktig med å si at det å "sette valpen solid på plass" vil være løsningen på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...