Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshund - hvilken rase tenker du på da?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Alle de som er nevnt i tråden er det gode muligheter for å komme fram med. Så må en se på hvilken rase en trives best med. Flatene er gjerne sosiale og trygge med god arbeidsiver, men er en del kreft på dem. Mange jaktlabber i NRH nå, mye motor og gjerne høy søkslyst, men vær obs på mentaliteten. Som noen skrev, den kan være varierende. Mange fine jaktgolden der ute. Blir nok kanskje min neste hund, da jeg liker den myke mentaliteten, motoren og den sosiale siden. Til syvende og sist er det ofte føreren det står på, om en har tid og lyst til å legge ned så mye tid på å få fram en hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Poter said:

Labrador! Jeg trente jo i NRH med aussiene mine og tenkte da at gjeterhunder var det beste (og det er nok smak og behag), men etter å ha trent bruks med labradoren min og sett for et naturlig søk han har og det sosiale, så synes jeg labrador er en ypperlig redningshund! Jeg har jaktvarianten, men har trent med en god "vanlig" labrador som også egnet seg veldig godt som redningshund, så det skal vel finnes de også.

Min kommer fra Ringlets kennel og jeg kan varmt anbefale dem! Utfordringen generelt med jaktlabradoroppdrettere er at ikke alle vil selge til noen som ikke vil bruke dem til jakt, så der må man forhøre seg litt.  

Har fordelen ved å være både jaktinteressert og registrert jeger, og ender jeg med retriever ser jeg for meg at jeg absolutt kommer til å snuse litt på retriever jakt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, SiriEveline skrev:

Har fordelen ved å være både jaktinteressert og registrert jeger, og ender jeg med retriever ser jeg for meg at jeg absolutt kommer til å snuse litt på retriever jakt ;)

Ah, ja, det skrev du jo *glemsk* Men da blir det jo helt supert, da! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ender med å sirkle meg inn på retrieverne. Satse på å møte endel individer fremover så jeg kan bli litt kjent med hva som er der ute og hvor de forskjellige hundene kommer ifra.

Skrekken er jo å ende opp med en hund med sykdom og/eller stress. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SiriEveline skrev:

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Fordi de er så allsidig og kan brukes til alt :) flotte famlliehunder, gode i hodet, stabilt lynne og med riktig trening så kan de jobbe utrøttelig.

De er veldig enkle å motivere, alltid opptatt av hvor du er og hva du vil - de ønsker å prestere bra. Også går halen konstant :wub:

Ikke uten grunn at springeren gjør det bra både som ettersøkshund, narkotikahund og politihund. I tillegg til familiehund, jakt og utstilling. 

Anbefaler deg å se litt nærmere på dem :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SiriEveline skrev:

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Tvert imot. Med rett trening fra starten av er de svært førerorienterte og superlette å motivere :)
Utfordringen ift redninghund vil jeg si er det motsatte med springeren: den er altfor opptatt av fører (og ikke alle er like miljøsterke) Men igjen - de er enkle å trene. Jeg har trent litt rundering med min (som er ekstremt førerorientert), med rett belønning (flink figurant) tok det kun noen få økter så var hun helt med på leken. Inkludert det å bringe tilbake løsbitt og lede fører tilbake til figurant.
Med tanke på miljøstyrke osv ville jeg ha vært svært nøye med valg av oppdretter og helst valgt en som MH-tester så man kan få en ide om grad av mot. Spaniels generelt er ikke veldig modige hunder. I så måte er det nok tryggere å velge retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, enna said:

Tvert imot. Med rett trening fra starten av er de svært førerorienterte og superlette å motivere :)
Utfordringen ift redninghund vil jeg si er det motsatte med springeren: den er altfor opptatt av fører (og ikke alle er like miljøsterke) Men igjen - de er enkle å trene. Jeg har trent litt rundering med min (som er ekstremt førerorientert), med rett belønning (flink figurant) tok det kun noen få økter så var hun helt med på leken. Inkludert det å bringe tilbake løsbitt og lede fører tilbake til figurant.
Med tanke på miljøstyrke osv ville jeg ha vært svært nøye med valg av oppdretter og helst valgt en som MH-tester så man kan få en ide om grad av mot. Spaniels generelt er ikke veldig modige hunder. I så måte er det nok tryggere å velge retriever.

Takk for utfyllende informasjon :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...