Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshund - hvilken rase tenker du på da?


Recommended Posts

Skrevet

Alle de som er nevnt i tråden er det gode muligheter for å komme fram med. Så må en se på hvilken rase en trives best med. Flatene er gjerne sosiale og trygge med god arbeidsiver, men er en del kreft på dem. Mange jaktlabber i NRH nå, mye motor og gjerne høy søkslyst, men vær obs på mentaliteten. Som noen skrev, den kan være varierende. Mange fine jaktgolden der ute. Blir nok kanskje min neste hund, da jeg liker den myke mentaliteten, motoren og den sosiale siden. Til syvende og sist er det ofte føreren det står på, om en har tid og lyst til å legge ned så mye tid på å få fram en hund.

  • Like 3
Skrevet
4 minutes ago, Poter said:

Labrador! Jeg trente jo i NRH med aussiene mine og tenkte da at gjeterhunder var det beste (og det er nok smak og behag), men etter å ha trent bruks med labradoren min og sett for et naturlig søk han har og det sosiale, så synes jeg labrador er en ypperlig redningshund! Jeg har jaktvarianten, men har trent med en god "vanlig" labrador som også egnet seg veldig godt som redningshund, så det skal vel finnes de også.

Min kommer fra Ringlets kennel og jeg kan varmt anbefale dem! Utfordringen generelt med jaktlabradoroppdrettere er at ikke alle vil selge til noen som ikke vil bruke dem til jakt, så der må man forhøre seg litt.  

Har fordelen ved å være både jaktinteressert og registrert jeger, og ender jeg med retriever ser jeg for meg at jeg absolutt kommer til å snuse litt på retriever jakt ;)

Skrevet
11 timer siden, SiriEveline skrev:

Har fordelen ved å være både jaktinteressert og registrert jeger, og ender jeg med retriever ser jeg for meg at jeg absolutt kommer til å snuse litt på retriever jakt ;)

Ah, ja, det skrev du jo *glemsk* Men da blir det jo helt supert, da! 

  • Like 1
Skrevet

Enig med de andre her. Raser som er egnet og god sannsynlighet for å lykkes med er bruksschæfer, malle, flat, jaktlab, jaktgolden, kelpie, toller. Evt en terv med god mentalitet. Eller hollender.


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Tror jeg ender med å sirkle meg inn på retrieverne. Satse på å møte endel individer fremover så jeg kan bli litt kjent med hva som er der ute og hvor de forskjellige hundene kommer ifra.

Skrekken er jo å ende opp med en hund med sykdom og/eller stress. 

  • Like 2
Skrevet
Just now, lillisho said:

Jeg hadde valgt engelsk springer spaniel ?

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Skrevet
1 minutt siden, SiriEveline skrev:

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Fordi de er så allsidig og kan brukes til alt :) flotte famlliehunder, gode i hodet, stabilt lynne og med riktig trening så kan de jobbe utrøttelig.

De er veldig enkle å motivere, alltid opptatt av hvor du er og hva du vil - de ønsker å prestere bra. Også går halen konstant :wub:

Ikke uten grunn at springeren gjør det bra både som ettersøkshund, narkotikahund og politihund. I tillegg til familiehund, jakt og utstilling. 

Anbefaler deg å se litt nærmere på dem :) 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, SiriEveline skrev:

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Tvert imot. Med rett trening fra starten av er de svært førerorienterte og superlette å motivere :)
Utfordringen ift redninghund vil jeg si er det motsatte med springeren: den er altfor opptatt av fører (og ikke alle er like miljøsterke) Men igjen - de er enkle å trene. Jeg har trent litt rundering med min (som er ekstremt førerorientert), med rett belønning (flink figurant) tok det kun noen få økter så var hun helt med på leken. Inkludert det å bringe tilbake løsbitt og lede fører tilbake til figurant.
Med tanke på miljøstyrke osv ville jeg ha vært svært nøye med valg av oppdretter og helst valgt en som MH-tester så man kan få en ide om grad av mot. Spaniels generelt er ikke veldig modige hunder. I så måte er det nok tryggere å velge retriever.

Skrevet
52 minutes ago, enna said:

Tvert imot. Med rett trening fra starten av er de svært førerorienterte og superlette å motivere :)
Utfordringen ift redninghund vil jeg si er det motsatte med springeren: den er altfor opptatt av fører (og ikke alle er like miljøsterke) Men igjen - de er enkle å trene. Jeg har trent litt rundering med min (som er ekstremt førerorientert), med rett belønning (flink figurant) tok det kun noen få økter så var hun helt med på leken. Inkludert det å bringe tilbake løsbitt og lede fører tilbake til figurant.
Med tanke på miljøstyrke osv ville jeg ha vært svært nøye med valg av oppdretter og helst valgt en som MH-tester så man kan få en ide om grad av mot. Spaniels generelt er ikke veldig modige hunder. I så måte er det nok tryggere å velge retriever.

Takk for utfyllende informasjon :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...