Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshund - hvilken rase tenker du på da?


Recommended Posts

Skrevet

Alle de som er nevnt i tråden er det gode muligheter for å komme fram med. Så må en se på hvilken rase en trives best med. Flatene er gjerne sosiale og trygge med god arbeidsiver, men er en del kreft på dem. Mange jaktlabber i NRH nå, mye motor og gjerne høy søkslyst, men vær obs på mentaliteten. Som noen skrev, den kan være varierende. Mange fine jaktgolden der ute. Blir nok kanskje min neste hund, da jeg liker den myke mentaliteten, motoren og den sosiale siden. Til syvende og sist er det ofte føreren det står på, om en har tid og lyst til å legge ned så mye tid på å få fram en hund.

  • Like 3
Skrevet
4 minutes ago, Poter said:

Labrador! Jeg trente jo i NRH med aussiene mine og tenkte da at gjeterhunder var det beste (og det er nok smak og behag), men etter å ha trent bruks med labradoren min og sett for et naturlig søk han har og det sosiale, så synes jeg labrador er en ypperlig redningshund! Jeg har jaktvarianten, men har trent med en god "vanlig" labrador som også egnet seg veldig godt som redningshund, så det skal vel finnes de også.

Min kommer fra Ringlets kennel og jeg kan varmt anbefale dem! Utfordringen generelt med jaktlabradoroppdrettere er at ikke alle vil selge til noen som ikke vil bruke dem til jakt, så der må man forhøre seg litt.  

Har fordelen ved å være både jaktinteressert og registrert jeger, og ender jeg med retriever ser jeg for meg at jeg absolutt kommer til å snuse litt på retriever jakt ;)

Skrevet
11 timer siden, SiriEveline skrev:

Har fordelen ved å være både jaktinteressert og registrert jeger, og ender jeg med retriever ser jeg for meg at jeg absolutt kommer til å snuse litt på retriever jakt ;)

Ah, ja, det skrev du jo *glemsk* Men da blir det jo helt supert, da! 

  • Like 1
Skrevet

Enig med de andre her. Raser som er egnet og god sannsynlighet for å lykkes med er bruksschæfer, malle, flat, jaktlab, jaktgolden, kelpie, toller. Evt en terv med god mentalitet. Eller hollender.


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Tror jeg ender med å sirkle meg inn på retrieverne. Satse på å møte endel individer fremover så jeg kan bli litt kjent med hva som er der ute og hvor de forskjellige hundene kommer ifra.

Skrekken er jo å ende opp med en hund med sykdom og/eller stress. 

  • Like 2
Skrevet
Just now, lillisho said:

Jeg hadde valgt engelsk springer spaniel ?

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Skrevet
1 minutt siden, SiriEveline skrev:

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Fordi de er så allsidig og kan brukes til alt :) flotte famlliehunder, gode i hodet, stabilt lynne og med riktig trening så kan de jobbe utrøttelig.

De er veldig enkle å motivere, alltid opptatt av hvor du er og hva du vil - de ønsker å prestere bra. Også går halen konstant :wub:

Ikke uten grunn at springeren gjør det bra både som ettersøkshund, narkotikahund og politihund. I tillegg til familiehund, jakt og utstilling. 

Anbefaler deg å se litt nærmere på dem :) 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, SiriEveline skrev:

Noen begrunnelse for det? Mitt inntrykk er nemlig at de kanskje er litt for selvstendige og dermed noget vanskeligere å motivere.

Tvert imot. Med rett trening fra starten av er de svært førerorienterte og superlette å motivere :)
Utfordringen ift redninghund vil jeg si er det motsatte med springeren: den er altfor opptatt av fører (og ikke alle er like miljøsterke) Men igjen - de er enkle å trene. Jeg har trent litt rundering med min (som er ekstremt førerorientert), med rett belønning (flink figurant) tok det kun noen få økter så var hun helt med på leken. Inkludert det å bringe tilbake løsbitt og lede fører tilbake til figurant.
Med tanke på miljøstyrke osv ville jeg ha vært svært nøye med valg av oppdretter og helst valgt en som MH-tester så man kan få en ide om grad av mot. Spaniels generelt er ikke veldig modige hunder. I så måte er det nok tryggere å velge retriever.

Skrevet
52 minutes ago, enna said:

Tvert imot. Med rett trening fra starten av er de svært førerorienterte og superlette å motivere :)
Utfordringen ift redninghund vil jeg si er det motsatte med springeren: den er altfor opptatt av fører (og ikke alle er like miljøsterke) Men igjen - de er enkle å trene. Jeg har trent litt rundering med min (som er ekstremt førerorientert), med rett belønning (flink figurant) tok det kun noen få økter så var hun helt med på leken. Inkludert det å bringe tilbake løsbitt og lede fører tilbake til figurant.
Med tanke på miljøstyrke osv ville jeg ha vært svært nøye med valg av oppdretter og helst valgt en som MH-tester så man kan få en ide om grad av mot. Spaniels generelt er ikke veldig modige hunder. I så måte er det nok tryggere å velge retriever.

Takk for utfyllende informasjon :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...