Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Recommended Posts

Skrevet

Hva med vinklene og beinstrukturen til en flodhest? elefant? mankeulv? Hvordan forklarer man disse deformitetene vs hvor hardt disse kroppene brukes og hvor lenge de lever? 

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

Skrevet
8 timer siden, SFX skrev:

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Skrevet

Her er et knippe hunder av min rase - med ymse fronter... 

Siri Guldseth sitt bilde.
Dette er jo da min Babs. Det kommer jo ikke så godt fram på bildet kanskje, men hun var altså en særdeles velbygd hund (ut fra eksteriøre prinsipper) med et godt og velformet forbryst og med god støtte til albuene. Bakparten er harmonisk vinklet med framparten, og var i det hele en vakker hund - hvilket også de fleste dommere syntes. MEN - hennes bevegelser var så absolutt ikke hva jeg synes var effektive. Hun hadde en lei tendens til å gå i passgang, hun vraltet skikkelig, og hun greide ikke å holde noe særlig høyt tempo i trav når vi syklet. Hennes mor, som hadde dårligere vinkler både foran og bak, og med en høyt ansatt brystbeinsspiss hadde langt bedre bevegelser enn sin datter. 

Siri Guldseth sitt bilde.
Her er eksempel på en framskutt front men med en relativt godt tilbakelagt skulder (slik jeg bedømmer det...). Det er ikke mye forbryst her, men hunden har bra hals (pga skuldra). 

Skrevet
40 minutter siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vil tro at skuldrene funger mer som en pendel enn som en fjær? At desto riktigere denne ligger desto mer funksjonelt fungerer den? Som SFX sa egentlig :)

Skrevet

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Orca skrev:

Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv :) Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt :) Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Skrevet
Et ffunksjonelt eksteriør er jo såklart noe som tilsvarer det vi ser i naturen hos feks ulv, rev osv [emoji4] Hvis ikke det er funksjonelt hadde det vært luket ut av naturlig seleksjon for lengst. At mennesker tror de vet bedre enn naturen når det kommer til vinkler og fronter er en ting, men ting som ikke fungerer optimalt kommer seg rett og slett ikke videre i naturen, derfor er det fint å se til naturen etter hva som er funksjonelt. Og "oppgaven" ville dyrs eksteriør skal utføre, er rett og slett å bevege seg effektivt [emoji4] Feks på mynder burde man se litt mot geparder, som er sprintere, og vinklene dem har. Ikke noen overdrevne vinkler der, og man kan ikke akkurat si at de ikke er fungerer for jobben de skal utføre. og mer langdistansedyr, slik som ulven.

Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?
Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Gjennomsnittsalder på ville ulver er 4-8 år i følge Wikipedia, vi ønsker jo at hundene våre blir litt eldre enn som så. 

Joda, men nå får de jo heller aldri noen veterinærbehandling eller noe som helst omsorg, livet i det fri er hardt. Hundene våre derimot får mat servert, de får sove lunt og varmt, beskyttet fra sykdom og skader osv. Det er ikke mange dyr i det fri som dør av alderdom.

3 minutter siden, Turb skrev:


Men våre hunder lever lenger og blir ofte utsatt for mer ekstreme belastninger enn ville dyr. Feks agility hunder.

Jeg kan for lite om eksteriør til å si noe spesifikt, men tenker at en hund som holder til det du skal bruke den til og ikke får mer enn normalt med slitasjeskader med alder har et funksjonelt eksteriør.

Feks får jo mange hunder artroser i tærne på frambeina når de blir eldre (8,9, 10 år) og det må vel ses på som normal slitasje heller enn noe som kommer av dårlig bygning?

Hm godt poeng med agility. ville dyr forserer jo som regel ganske variert terreng da, men kanskje ikke belastende i like stor grad som det agility er? 

Et annet godt poeng er det med at hunder lever lengre, det tenkte jeg ikke på. Naturlig seleksjon vil ikke selektere for høy alder dersom det er "nok" at det blir produsert nok overlevende avkom i løpet av kort tid. 
Men jeg vil likevel påstå at overdrevne vinkler ikke akkurat er bra uansett. Ville dyrs kroppsform selekteres jo for å være effektive, bruke minst mulig energi.

  • Like 1
Skrevet

Det er sant, men de lever et mer tilsvarende liv som en gjennomsnittlig tamhund. Uansett er 20 år langt over gjennomsnittlig levealder for en tamhund.
Poenget mitt er: de dør nok ikke som unge pga et dårlig konstruert bevegelsesapparat. Og kroppene deres er nok laget for å leve lengre enn 4-5 år som det skisseres over her. De fleste dør nok av infeksjoner, bittskader, mennesker, sult etc. Ikke overbelastede eller slitte forlemmer pga dårlig front.

  • Like 3
Skrevet
18 timer siden, Mumle Mu skrev:

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.

Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom :D

Ja men har noen av de ett godt eksteriør? Dachsen er vel bare avlet liten og lang for å komme ned i hi? 

Skrevet
5 timer siden, yurij skrev:

Selvsagt har det betydning for beveglse , steglengde løft etc. Jeg ble bare nysgjerrig på påstanden om at vinklene i fronten kan redusere belastning i og med at frembeina er bygget "rett ned" , sammenliknet med bakbeina som kan trykkes sammen som en fjær . 

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men det er ledd i frambeina, og hvert ledd kan bøyes, altså kan også frambeina "trykkes sammen" i rimelig stor grad. 

Det er kan hende mer synlige vinklinger i bakparten, i og med at vi har en markert knevinkel (om du ikke heter chow-chow) og en markert hasevinkel. Men skuldervinklingen er i teorien like stor som knevinkelen, det er bare ikke like lett å se med det blotte, utrente øye på en pelsrase. 

Men jeg tar stor høyde for at jeg har misforstått deg, at du ikke mener at frambeina er stokk stive, for på mine hunder kan jeg "folde" frambeina sammen. Glam ligger i dette øyeblikk med håndroten bøyd bakover mens han slækker.

  • Like 1
Skrevet

Spennende tema som jeg har null peiling på.:) Jeg forstår ikke helt hvordan en kan se vinkeler og kroppsbygning på hunder med masse pels, jeg ser bare en pelsdott :D men så fine pelsdotter dere har lagt ut bilder av da :):wub:

Skrevet

Ble mye fronter og vinkler foran her nå, men man skal ikke glemme bakparten heller. Man ser jo i stadig økende grad overvinkling bak på noen raser, og det totalt motsatte på en del andre raser. Noen raser har jo generelt vært skyldig bakbeinsvinkler, som blant annet chow'en, men det er heller ikke en sunn utvikling med knappere og knappere vinkler i takt med at rasen blir større og tyngre heller, som f eks på st. bernard.

Moderasjon er stikkordet, tenker jeg - både foran og bak :) 

  • Like 2
Skrevet

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

 

Hva med vinklene og beinstrukturen til en flodhest? elefant? mankeulv? Hvordan forklarer man disse deformitetene vs hvor hardt disse kroppene brukes og hvor lenge de lever? 


 

 
Skrevet (endret)
7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Siden moderatorene ikke gidder eydde opp:

Hva var det å rydde opp her? Du stiller da virkelig ett par legitime spørsmål. Hva med de dyra der? Sånn i forhold til bikkjene våre, hvordan kan flodhesten, elefanten og mankeulvens skuldrene være funksjonelle? Blir jo veldig OT, men interessant. 

72c3f5b9cfc8a31b096ec284ad6e434a.png

67f914da4dc43f1148e8a9b59e85c4ba.jpg

maned_wolf_anatomy_by_ohwoahitsme-d7s9tg

Ulv 
8f1750228d26d7c4e21e074047a67936.jpg

Hund
16304231-skeleton-of-dog-section-with-bo

Jeg fant dette litt spennende jeg :)

Endret av Margrete
Trykket send før jeg var ferdig.
  • Like 9
Skrevet

Det er interessant. Har noe sett hvor lett og elegant en flodhest kan trave ? Og dette er et dyr som trives veldig godt i vann, og bare beiter på land om natten. Og elefanten med sin enorme kropp, som tilbakelegger enorme avstander lett og uanstrengt? Kroppene deres er jo tydeligvis funksjonelle, til sitt bruk.

Skrevet

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Margrete - jeg vet, jeg mener det er et interessant tema. Jeg stilte spørsmålet i en tråd som ikke omhandlet temaet, og jeg trodde moderatorene kom til å flytte alt til riktig tråd. Men det gjorde de aldri, så jeg stilte spørsmålet på nytt, her. Jeg har ikke tilgang på pc så mine innlegg er korte, med dårlige redigeringsmuligheter og uten illustrasjoner for tiden.

Ok :) Fiksa  illustrasjoner for deg jeg, håper det var noe av det du var ute etter. 

Skrevet

Det dyret som ble nevnt ovenfor her med de mest avvikende vinklene i forhold til et typisk pattedyr er jo elefanten. Men en elefant er et sært avvik. Det er et enormt stort dyr, som skal bære mye vekt på sine bein. Derfor er det logisk at et slikt dyr har bein som minner i stor grad om "søyler". Elefanter kan bevege seg langt, ja, men det går ikke særlig fort. For det meste holder de seg til gange, og løpingen er stort sett begrenset til en kort spurt i passgang.  Alderen er selvsagt ikke korrelert til vinkler skjellettstrukturen. Forøvrig lider elefanter ofte av artrose i kneleddet når de blir eldre. 

En generisk hund skal være bygget ca som en ulv. Men så kommer visse spesialtilpasninger til bruk inn som gjør at hunden fortsatt kan være sunt konstruert fordi om den er noe avvikende ulv. F.eks. mynder som skal jobbe med galopp som gangart. Galopp er en gangart som er effektiv med noe steilere fronter og noe brattere - og lengre- kryss enn en typisk langdistansetraver. Generisk hund er for meg konstruert som en langdistansetraver. 
Altfor mye vinkler, altfor lite vinkler og enda verre, ubalanse mellom vinklene frem og bak. Er sjelden det sunneste for en kropp som skal bevege seg mye i mange år uten å få uforholdsmessig mange skader og/eller mye slitasje.  Det er selvsagt mer enn vinklingene som avgjør hvor lenge en hund lever, hvor skadefri og slitasjefri kroppen er. Men for hunder som skal brukes litt er bevegelsesapparatet en ganske så viktig del. 
I tillegg trenger den god plass til lunge og hjerte, spesielt om den skal være i aktivitet lenge. Dvs en rommelig brystkasse som ikke er for bred eller for dyp til å hindre uanstrengte forbeinsbevegelser, en lend som er lang nok til å gi en del fleksibilitet, men ikke så lang at den fører til en svakt punkt på ryggen osv osv

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...