Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

1 time siden, 2ne skrev:

Really? Er bruksvariantene sunnere enn de som premieres høyest i utstillingsringen? Nei, de ække det vøtt. Det er ikke sånn at stygt automatisk er funksjonelt. 

Og åpenbart ikke slik at pent (i utstillingsfolks øyne) nødvendigvis er funksjonelt :lol:

Som sagt: det er forskjell på raser. Her i huset er den høyest premierte på utst. (C.I.B) Den klart mest dysfunksjonelle. Den bikkja jager ikke fordi hun er "pen", men på tross av. Og enda er hun ikke såå ekstrem som utstillingsfolket vil ha dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

 

1 time siden, Krutsi skrev:

for jeg lurer ofte; hvor mange inne her vet egentlig hvordan en god funksjonell brukskropp på hund ser ut...?

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎17‎.‎02‎.‎2017 at 11:53 AM, 2ne said:

Really? Er bruksvariantene sunnere enn de som premieres høyest i utstillingsringen? Nei, de ække det vøtt. Det er ikke sånn at stygt automatisk er funksjonelt. 

Tror jeg er enig med deg her- Det finnes godt bygde showhunder, og det finnes godt bygde brukshunder. Og det finnes dårlige bygde individer i begge leire. For min rase er forskjellen vel egentlig beinlengde, masse, pels (skjønt noe har med groominga å gjøre, verken for kort eller for lang er bra...)  og bevegelser. Ofte har showhundene showy og fancy bevegelser, men ikke alltid så effektivt (de bruker mer energi på å flytte seg, noe som vil påvirke deres arbeidsevne som trekkhund.) But then again, det finnes brukshunder med mindre effektive bevegelser også.

 

Red: og da tolker jeg at stygt går på eksteriør

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kort, men bare for å dra i gang her jeg sniker på jobb:

Rette og fine lemmer, balanse i vinklene - at vinklene bak står i stil med de forann for eksempel. Noe man ofte ser er er hunder som er knappe foran og overvinklet bak må gjøre ekstra "show" kast bakover for at steg lengden skal passe i fart.) Fleksibilitet i bevegelse, myk og fin i kroppen.

Kan skrive en stil, men dette er en start :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.
Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom [emoji3]


Helt enig der, går ikke an å generalisere på den måten. Men det er jo raser som deles mer og mer og da kommer jo krangelen.
PS hadde ikke du en god borzoi artikkel? Finner den ikke igjen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Turb skrev:

 


Helt enig der, går ikke an å generalisere på den måten. Men det er jo raser som deles mer og mer og da kommer jo krangelen.
PS hadde ikke du en god borzoi artikkel? Finner den ikke igjen

Jepp. Selv om ingen sier det høyt, så er vel langt de fleste raser delt i (minst) to..

http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm

http://www.nktelco.net/teine/fastdogs.htm

:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 17.2.2017 at 1:28 PM, Siri skrev:

 

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år... 

I utgangspunktet enig, men uhyre få ulver har den "gode" fronten som fremelskes på de aller fleste raser i utstillingsringen. Eller de store, flashy vinklene på bakbeina (og det gjelder langt fra bare schäfer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det rase relatert også. Men sånn generelt, innen de fleste raser, så er ikke inn/ut tåing, franske fronter, svake haser, kuhaser, svake overlinjer, total mangel på vinkler o.l. noe som er ønsket på en rase?

Nå har jeg jo mitt ståsted som generelt er gruppe 1 og noe gruppe 8 og 5 som utgangspunkt og praktisk bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

I utgangspunktet enig, men uhyre få ulver har den "gode" fronten som fremelskes på de aller fleste raser i utstillingsringen. Eller de store, flashy vinklene på bakbeina (og det gjelder langt fra bare schäfer)

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, Siri said:

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

frontene på AH varierer en del synes jeg? Det sies jo at en steil front gir mindre "demping" når hunden løper, og gjør den mer utsatt for belastningsskader. Men alt med måte da. og Ironisk nok:  Litt lite sammenligningsgrunnlag men de to med "best" front av mine er også de to som har hatt skuldertrøbbel en gang hver.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
25 minutter siden, Siri skrev:

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

Veldig mange langdistanse AH har dårlige fronter sett ut i fra et utstillingssynspunkt ja. Mine to inkludert. Jeg har ikke inntrykk av at de har noe problem med frontene sine nei. Strengt tatt tror jeg "gode" fronter fremelskes i utstillingsringen mest fordi det ser flott ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter (mange år siden nå, da det var Blaze) Likte IKKE de store frontene mange prøver framelske på min rase. Han mente det gikk hardt utover bevegeligheten om det ble for mye bryst. De skulle kunne bruke albuer og skuldre med stor bevegelighet i gjeting mente han, og for å snu på en femøring og bruke fronten som rotor så ville han ha god bevegelighet og dermed også moderat front.

Jeg kjøper faktisk teorien hans jo mer jeg ser de med stort bryst i praktisk arbeid. Men da snakker vi ikke steile fronter, men for mye foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Meg skrev:

frontene på AH varierer en del synes jeg? Det sies jo at en steil front gir mindre "demping" når hunden løper, og gjør den mer utsatt for belastningsskader. Men alt med måte da. og Ironisk nok:  Litt lite sammenligningsgrunnlag men de to med "best" front av mine er også de to som har hatt skuldertrøbbel en gang hver.. 

Ja, jeg tenker jo litt sånn at dette med "god front" ofte er litt teoretisk faktisk... en god front er fleksibel og bevegelig, tenker jeg, og skal dempe godt, men HVORDAN en slik front er konstruert kan man helt sikkert diskutere (altså - HVA er det faktisk som gir den gode, leksible og bevegelige fronten?). 

5 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Veldig mange langdistanse AH har dårlige fronter sett ut i fra et utstillingssynspunkt ja. Mine to inkludert. Jeg har ikke inntrykk av at de har noe problem med frontene sine nei. Strengt tatt tror jeg "gode" fronter fremelskes i utstillingsringen mest fordi det ser flott ut.

Ja utstillingsmessig er de jo skrekkelige liksom, men de fungerer jo og da tenker jeg at jo - det er kanskje sånn en god og funksjonell front faktisk er. Og en annen ting: det er kanskje en grunn til at det er vanskelig  å avle fram "gode" fronter nettopp fordi det ikke er sånn de er naturlig? Nå drodler jeg bare altså... Jeg vet jo hva JEG synes er en god front på en god utstillingshund, jeg vet hva jeg synes er pent, og jeg kan sikkert argumentere med at det også er slik det SKAL se ut, men jeg er helt klart villig til å endre synet mitt der :lol:  

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Min oppdretter (mange år siden nå, da det var Blaze) Likte IKKE de store frontene mange prøver framelske på min rase. Han mente det gikk hardt utover bevegeligheten om det ble for mye bryst. De skulle kunne bruke albuer og skuldre med stor bevegelighet i gjeting mente han, og for å snu på en femøring og bruke fronten som rotor så ville han ha god bevegelighet og dermed også moderat front.

Jeg kjøper faktisk teorien hans jo mer jeg ser de med stort bryst i praktisk arbeid. Men da snakker vi ikke steile fronter, men for mye foran.

Jeg kjøper faktisk den teorien, jeg også... 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at gode vinkler er litt interessant. Ser man på gamle bilder, skylder de fleste en hel haug grader mot hva som vinner i ringen nå. Disse hundene ble brukt til det de skulle, og mange ble faktisk gamle.

Ser man på myndene (spesielt de orientalske, med mest urhund i seg), så er de jo bortimot 90 grader foran og bak. De har fungert mer enn bra nok i tusenvis av år, så hvor viktig er vinklene, sånn bortsatt fra at det er penere å se på for et trent øye?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, MarieR skrev:

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør :) Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med min oppfatning av hva et godt eksteriør bør være. 

Enig med deg. 

I mine øyne så har en hund et godt eksteriør hvis hunden med letthet klarer å bevege seg i de forskjellige gangartene og på forskjellige underlag. Et godt eksteriør for min del handler om funksjonalitet.

Derimot så kan en hund ha et riktig eksteriør for rasestandaren, men det betyr ikke at ekstriøret er funksjonelt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, yurij skrev:

Jeg så i den andre tråden at vinklene i fronten skulle dempe noe ( belastning? ) . Hvordan?  Fronten vil aldri kunne fungere som en fjær slik bakbeina gjør?  

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Meg skrev:

Tror jeg er enig med deg her- Det finnes godt bygde showhunder, og det finnes godt bygde brukshunder. Og det finnes dårlige bygde individer i begge leire. For min rase er forskjellen vel egentlig beinlengde, masse, pels (skjønt noe har med groominga å gjøre, verken for kort eller for lang er bra...)  og bevegelser. Ofte har showhundene showy og fancy bevegelser, men ikke alltid så effektivt (de bruker mer energi på å flytte seg, noe som vil påvirke deres arbeidsevne som trekkhund.) But then again, det finnes brukshunder med mindre effektive bevegelser også.

 

Red: og da tolker jeg at stygt går på eksteriør

Ja, her mente jeg stygt som eksteriør i forhold til rasestandarden :) 

--

Jeg er litt usikker på om jeg er enig i at gode fronter fremelskes i utstillingsringen da. Puddelen, som er en rein utstillingsrase, har  steile fronter. Utstillingsvarianten av belgere har steile fronter. Noen av de er så ille at det ser ut som at forbeina kommer ut av samme hølet. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er et problem på showhunder, jeg syns jo ikke de blir spesielt flashy av det, snarere tvert i mot. Effektivt trav får de i hvert fall ikke (det er det forsåvidt ikke alle raser som skal ha heller..). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...