Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor klar har du og hunden din vært før dere meldte på deres første konkurranse/prøve, uansett gren? Hadde dere trent lenge sånn at alle øvelser satt som støpt, eller startet dere før alt var perfekt for å begynne å få litt konkurranseerfaring?

Blir nervøs og får dårlig nattesøvn bare jeg tenker på konkurranser :P 
Men trent mot klasse 1 lydighet siden hunden var  liten og gått på kurs. Han er litt over 2 år nå og i perioder ganske unghundaktig, mens andre ganger er han helt super å trene med og øvelsene begynner å gå ganske greit. Men har han en rebelsk dag så fokuserer han dårligere. Til våren er det lydighetsstevne her. Vurderer å melde på men prøver å ikke ha forhåpninger. 
Tenker at uansett hvordan det går, så vil vi begge få litt konkurranseerfaring. 

Hvor klare var dere før dere debuterte? Bør vi vente til høsten i stedet kanskje? :)

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg vurderer å melde meg på offisiell prøve etter kurs på Sølen som arrangeres siste dagen. Bare for å få satt i gang. Men hvor klar jeg vil bli det er en annen sak. 
Husker min aller første utstilling. Jeg var så nervøs! Skjelven, og følte jeg ikke visste noe som helst av hva jeg drev med der. På toppen av det hele var det valp jeg hadde som fant ut at teipbitene på gulvet var dritskumle. 

Egentlig synes jeg det er like greit å bare hoppe i det. Hvis man skal vente på å bli klar så vil man kanskje fortsette å være streng mot seg selv og dermed ikke se seg selv som klar nok? Trening på konkurransesettinger er verdifullt det også :)  

Skrevet

Første rallystevne: Dyret kunne ikke gå fot engang :lol: Ikke kunne vi alle skiltene heller.

Første blodsporprøve: Hadde aldri gått spor lagt av andre, eller med "selskap" i sporet (på prøve har man dommer og sporlegger "på slep"). Hadde aldri gått full lengde (600 meter), aldri med 10 meter opphold og i alle fall ikke med opphold i vinkel ;) Frøkna gikk til en 2. premie, langt over forventning. Jeg meldte egentlig bare på for å se hvor langt vi var kommet i treninga og hva vi måtte fokusere på videre, så premiering var kjempebonus.

Skrevet

Jeg har vel stort sett startet "uforberedt" til alle typer konkurranse. 

Blondie ble meldt på agility før hun kunne slalom skikkelig. Vi startet også bronsemerket lydighet etter å ha kun trent på selve prøven 1 uke. Vi startet klasse 1 med en litt usikker fellesdekk. 

Med begge hundene startet vi rallylydighet med 1 måneds trening, meldte oss på samme dagen vi prøvde rally lydighet for første gang.

Tidi startet agility i sommer uten slalomen på plass. 

Ingen av konkurransene har gått spesielt bra, skal sies. Noen bedre enn forventet, men alt i alt, ingen resultat jeg nødvendigvis skryter så veldig mye av. Men for meg har det gitt motivasjon for å trene mer. Også er det deilig å vite at hunden faktisk fungerer i en konkurransesetting også. Edit: Jeg vil nesten si det er bedre å starte før man føler seg helt klar. Jeg tenker man blir mer skuffet hvis noe går galt hvis man føler seg helt klar for konkurranse, enn man blir hvis man ikke følte seg helt klar for konkurransen uansett.

  • Like 2
Skrevet

Takk for at dere deler deres erfaringer! 

Tenker også litt at hvis man bare utsetter det så blir man aldri klar og den dagen man eventuelt deltar så blir man kanskje enda mer skuffet hvis det ikke går som forventet :P Tror jeg bare hiver meg rundt og melder på, og så ser jeg på det som trening og en begynnelse for å se litt hvor landet ligger :) 

  • Like 3
Skrevet

 Vel. Med Lykke har jeg konkurert i agility et drøyt års tid med før en instruktør sa at det egentlig ikke var vits i. Vi hadde veldig forskjellig ambisjonsnivå og tanker om hvilke detaljer som skulle være på plass før man starter kl1 :P

Ellers har hun også startet bruks en gang, og var middels godt forberedt. Med litt flaks så fikk vi det vi ønsket på første forsøk. I høst startet vi også rally lydighet og fikk direkte opprykk første dag. Det var en hyggelig overraskelse for jeg trodde kanskje ikke hun skulle få så mange poeng. Dagen etter startet vi kl 2 ganske uforberedt. Tok det som trening og disket galant uten å kunne alle skiltene :P

Harly var ganske godt trent når han debuterte i både agility, lp og bruks. Vi hadde litt issues med slalom men disse kom kun frem i konkurranse, så jeg fikk ikke trent på det hjemme. 

Det eneste jeg MÅ være 100% sikker på for å starte er fellesdekk. Nå konkurrerer jeg ikke i bruks eller lp lenger, men dersom jeg skulle ha startet så ville jeg vært sikker på at hunden lå i fellesdekk. Evnt stått over den øvelsen dersom jeg ønsket en gjennomkjøring av resten av programmet. 

 

Skrevet

Keo debuterte alt for tidlig i LP i en alder av 11mnd. For all del, han kunne øvelsene, men alt for ung i hodet med for lite erfaring, noe som har bitt oss så til de grader igjen i baken i etterkant. LP er nå lagt på hylla da jeg ikke stoler på hunden i fellesdekk. Han gikk vell RL et par måneder senere, litt mer lavterskelsport og annen type å jobbe på. Vi kunne ikke alle øvelsene helt (deriblant sitt foran), men hoppet i det kun fordi det var en tur sammen med treningsgruppa, godt fornøyd med resultatet. Oppover i RL-klassene har han generelt vært trent i øvelsene fra starten, så det var vi klare når vi kom dit. I agility kan vi vell heller ikke si han var helt startklart, manglet en sikker slalåm, fremmadsending og noe driv/fokus, men agilityuken kom og gikk i godt selskap med masse fine erfaringer.

 

Lyn debuterte i RL etter cirka tre uker målrettet LP/RL-trening, hun er en kvikk hund å lære og har enormt engasjement bare i samarbeid, men ante ikke hva kommandoen for fot var enda for å si det slik :lol: Hun kapret 199/200p (en snusing på første kjegle) og 2.plass av cirka 40stk., aldri sett ringbånd,  skilt eller kjegler tidligere, men det gikk da på en måte! Dette var en slik 'tåpelig idé med et mål' vi satte selv. Hun debuterte i RL2 et par uker senere med 193/200p på andre stevnedag, da var vi iallefall ikke klare med alt av nye øvelser, men var heldig med bane og ivrig hund. På gjeterhundprøve debuterte vi før jeg egentlig var klar for det selv, hev oss i bilen med en venninne med tanken om at vi bare skulle se på. Bikkja kunne det hun skulle, om enn bare uten min veiledning, men helt fersk i gamet uten å være helt sikker på meg selv eller samarbeid så hadde jeg nok å konsentrere meg om å huske puste. 

Med Lyn så var debutene egentlig bare for å se litt hvilken hund man hadde mellom fingra, spesielt RL, og sjekke status på hvordan vi lå ann. Gjetinga var hovedsakelig en test av min prestasjonsangst, kremt. Med Keo har det bare vært dumdritstighet å starte tidlig i LP, selv om det var debuten vi trodde vi var mest forberedt mot. RL tok jeg ikke så seriøst, så det var bare for morro, stevneerfaring og muligheten. I senere tid er debuten i RL3 den eneste hvor vi har gått inn 100% forberedt og 'klar' for.

Jeg syntes det er morro med konkurranser, morro med nytt, jeg har ikke håp eller forventninger med å stå øverst på pallen. Med ny valp kommer jeg dog til å være litt mer tålmodig som unghund (sier jeg nå, iallefall :lol:) så får vi heller være enda mer klar for det når vi hopper i det med begge beina. Ifht valp og voksen så kan jeg kanskje nevne at Keo var unghund og oppvokst her som valp, Lyn kom hit i voksen alder.

  • Like 1
Skrevet

Vi startet først i agility da jeg følte vi hadde litt styring på føringer, feltene var på plass, og slalomen bra nok til klasse 1-baner. Og det gikk veldig bra. Vi disket på et fellehinder på ene løpet på første stevne, og fikk en vegring og riv på muren på det andre løpet (stakkaren hadde ikke sett en mur siden nybegynnerkurset). Andre stevnet fikk vi to feilfrie løp med tilhørende napp, et løp med en vegring og ett løp med et riv. Jeg tenker selv at det nok var ganske passe å begynne å starte da vi gjorde. [emoji4]

Skrevet

Jeg trener mot klasse 1 med whipsen nå, begynte seriøst med dette for et halvt år siden eller så. Jeg kommer ikke til å starte før øvelsene er på plass. De må ikke være perfekte, men jeg vil at sjansen skal være stor for at hun utfører de noenlunde riktig og har forståelse for hva vi holder på med og hva hun skal gjøre, samt at hun har trening i å jobbe så lenge uten belønning. Dette fordi jeg ikke ønsker å ødelegge treningsmotivasjonen hennes ved å tøye strikken for langt. Fellesdekk kommer jeg ikke til å legge henne i før jeg er rimelig sikker på at hun ligger. Ingenting er surere enn om hun skulle ødelegge for andre hunder i fellesdekk. 

  • Like 1
Skrevet

Husker ikke om det var den første eller en av de første agilitystevnene til meg og Milla. Men steike, så nervøs. Hadde med godbiter i ringen jeg. Belønnet henne for å sitte på start gjorde jeg å, disket gjorde jeg også. Gikk liksom aldri opp for meg :lol:

 

  • Like 1
Skrevet

Før vi startet første lydighetsstevne kjente Luiz godt til øvelsene, og hadde lært å kjede øvelser, og å jobbe over lengre tid før belønning. Det er ekstremt viktig for meg at hunden som skal gå lp kan kunsten å kjede øvelser, og hele tiden jobber for belønningen, som den vet kommer. Derimot var det ingen 1. premie (en 3. premie:icon_redface:) på første og siste stevne som rundt 13-14 mnd gammel. Men vi hadde det begge to suuuuupergøy, og nullet på to øvelser pga unghundfakter :P Luiz fikk aldri vite at han gjorde feil, og hele opplevelsen var kjempegøy. 

I AG ble vi litt for ivrige og meldte på AG og hopp etter knapt 6 mnd trening (rett over 2 år), og ikke en stabil vippe. Det svei, og de neste stevnene ble han meldt på hopp - men da hadde vi fått problemet at han stakk på stevne. Derimot løste vi det raskt, og gikk flere stevner for stevneerfaring. Det tok heller ikke lang tid før vippa var så stabil at vi startet i AG også. 

Det at han stakk på stevne, tror jeg ikke vi hadde kommet utenom uansett hvor klar han hadde vært. Og uten det problemet, så hadde jeg ikke lært meg hvor kreativt jeg kunne bruke synlig avstandsbelønning på han. Nå er han enda ustabil, og kommer nok til å være det en stund (for alltid). Likevel er han i AG og hopp kl 2, og har 2 napp i ag på 4 løp (og de to andre med 5 feil). 

Med Zeta kommer jeg til å starte på blåbærstevner når hun har lært og er trygg på bli, hoppe hinder, tunneler, blindbytte, foranbytte ++ i alle mulige variasjoner, under et visst tidsrom uten belønning før slutten. Ellers skal hun være helt trygg på alle hindre og jobbe uten belønning før hun starter offisielt. Heldigvis trenger hun mest sannsynlig ingen avstandsbelønning på samme måte som Luiz :D

Skrevet

Jeg har startet godt forberedt, spesielt ifht dekk. Dessverre så er det så mye rusk i fellesdekk i lavere klasser. Så derfor er dette noe jeg trener og trener og gjerne overtrener slik at selv om de andre reiser seg så ligger mine. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...