Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har prøvd flere sekker med diverse fôr som ser veldig bra ut på papiret. Høyt kjøttinnhold, lite eller ikke noe korn, og ikke masse rare fyllprodukter som jeg ikke aner hva er. Men det har blitt så mye avføring av disse at jeg ikke gidder prøve flere lenger, så nå er vi tilbake på RC dalmatiner og RC urinary. Jeg har litt dårlig samvittighet på en måte, fordi jeg ikke føler jeg gir bra nok mat, rc dalmatiner inneholder vel omtrent ikke kjøttproteiner. Men når han får blod i urinen av vom og hundemat, og driter som bare det av "bra" tørrfôr så er det bare å fortsette på det som faktisk fungerer... og det er fôr som royal canin, proplan, til en viss grad eukanuba (mye bæsj der og).

 

 

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn er det her også. Det skal være enkelt å fôre hundene og jeg driter faktisk i hva om er i fôret så lenge hundene fungerer optimalt på det   Det beste for dyra er å ha en eier som ikke stres

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre.  Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi..

Jeg er så heldig at min hund fungerer fint på alt jeg har foret ham med (Taste of the Wild, Orijen, Acana, Dr Clauder +++ og nå Canagan), så jeg er egentlig ikke så kresen på tørrfor. Er det salg på n

Skrevet

Har prøvd litt forskjellig typer fôr og det viktigste for meg er at det fungerer for hunden min så klart. Ideellt skulle jeg ønske jeg fant noe som var kortreist og at jeg kunne vite at dyrene brukt til innholdet var underlagt greie lover og regler... dessverre er det veldig vanskelig å få til i praksis.

Prøvd både orijen og akana - begge måtte jeg fore mye på for at han ikke skulle gå ned i vekt og han bæsjet enorme mengder + at det var ganske løst så han fikk problemer med analkjertlene. Gikk på en 6 kgs sekk av begge fôr, med grei overlapp fra forrige fôr.

Brit care laks og Kingsmoor havfisk er de fôrene han har fungert best på og de jeg nok kommer til å la ham fortsette å gå på i fremtiden. 

Skrevet

Korn i seg selv er ikke noen krise  -  det er mengden og hvilket kornslag det dreier seg om som virker inn på om det er sunt eller usunt (jeg tror ikke det nødvendigvis er direkte usunt, men kanskje unødvendig). Hvete, mais, ris og potet, som alle er veldig vanlig ingredienser i hundefòr og som ofte utgjør 40-50% av innholdet i sekken, inneholder mye raske karbohydrater/sukkerstoffer. Det gir energi, men inneholder lite annen næring. Dermed blir det tilsatt masse næringsstoffer for å få fòret komplett. Mange av de tilsatte næringsstoffene (vitaminer, mineraler, fettsyrer m.fl. er vanskeligere for en kjøtteter i utnytte fordi det tar litt tid å bryte ned/ta opp i kroppen. Den andre ulempen med store mengder hvete, mais, ris og potet er at det gjør at blodsukkeret øker raskt og synker raskt. Det blir altså en del svingninger i blodsukkeret. Det er ikke ideelt for en kjøtteter som hunden, enkelt fordi hunder ikke er tilpasset å regulere inslulinproduksjonen så heftig. De skal fra naturens side ha i seg mye energi fra laaaangsomme næringskilder (en del grønnsaker/fiber (trege karbohydrater), fett og proteiner.

Det er ingen tvil om at det er store individuelle forskjeller på hva som virker best på ulike hunder. Selv har hundene mine fungert veldig godt på omtrent alle fòr jeg har prøvd, dersom jeg bare finner riktig mengde. På fòret de får nå må to av hundene få halvparten (!!) så mye som jeg gjorde på forrige fòrmerke, mens den tredje får lik mengde som før.

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre. 
Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi... 

Om bikkja driter bæreposer, så er det selvfølgelig ganske dumt å fortsette å gi det samme fôret :) 

Det finnes neppe noen statistikk på det, men bare ved å lese fôrdiskusjoner her inne, så er det åpenbart ganske mange som faktisk ikke får hundene til å fungere på disse høykvalitetsfôrene (og da er det jo ikke god kvalitet for DEN hunden). Jeg tar heller ikke alle utsagn for god fisk, men når det er mange som opplever det samme OG har brukt lang tid på tilvenningen, så sier det meg at nei - det er ikke nødvendigvis et BEDRE fôr enn andre billigere fôrtyper. 

Jeg tenkte jeg skulle gi Orijen et forsøk i fjor. Jeg hadde da en full sekk med annet tørrfôr, også bestilte jeg like gjerne 4 store sekker Orijen... Jeg brukte 2 mnd på overgangsperioden - uten at jeg ble spesielt imponert over det som kom ut av bikkjene. Det var MYE og løst - og det ble ikke noe bedre videre heller. Jeg gikk dermed tilbake til det vanlige fôret og magene til hundene ble fine igjen. 

Men disse "rå" ingrediensene er jo ikke naturlige, de heller, for de er prosessert for å kunne omformes til tørre kuler... proteinene vil ikke være naturlige slik de er i rått kjøtt, de har jo også gjennomgått en prosess. 

Jeg ender egentlig alltid opp med en enkel konklusjon: samme hva fôret heter eller inneholder, så er det et bra fôr om bikkja fungerer godt på det :D 

Ble mye dette, så så lenge vi egentlig er ganske enige (la bikkja spise det som funker, uansett hva det heter)  så tar jeg det litt overfladisk. 

Ang "bedre med kornfritt" så må det vel evt være argumentet med lavere glykemisk indeks for bønner, erter etc. Muligens også noe med alleJeg vet ikke om det er gjort forskning på hunder og GI så for min del tenker jeg altså ganske enkelt at kornfritt er et alternativ der hvor korn gir problemer.

Igjen, ang dette med høyt kjøttinnhold og at så "mange" rapporterer magetrøbbel så mener jeg altså at det å lese hva folk rapporterer på internet ikke er i nærheten av å kunne bevise noe i ene eller andre retningen. Det er så mange metodiske problemer ved å bruke internet som sannhetsvitne på den måten at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte :D Spesielt når det gjelder "følsomme" tema som hundefor av en eller annen grunn er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...