Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du kunne velge fra øverste hylle (tørrfôr)


canidae
 Share

Recommended Posts

Jeg har prøvd flere sekker med diverse fôr som ser veldig bra ut på papiret. Høyt kjøttinnhold, lite eller ikke noe korn, og ikke masse rare fyllprodukter som jeg ikke aner hva er. Men det har blitt så mye avføring av disse at jeg ikke gidder prøve flere lenger, så nå er vi tilbake på RC dalmatiner og RC urinary. Jeg har litt dårlig samvittighet på en måte, fordi jeg ikke føler jeg gir bra nok mat, rc dalmatiner inneholder vel omtrent ikke kjøttproteiner. Men når han får blod i urinen av vom og hundemat, og driter som bare det av "bra" tørrfôr så er det bare å fortsette på det som faktisk fungerer... og det er fôr som royal canin, proplan, til en viss grad eukanuba (mye bæsj der og).

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn er det her også. Det skal være enkelt å fôre hundene og jeg driter faktisk i hva om er i fôret så lenge hundene fungerer optimalt på det   Det beste for dyra er å ha en eier som ikke stres

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre.  Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi..

Jeg er så heldig at min hund fungerer fint på alt jeg har foret ham med (Taste of the Wild, Orijen, Acana, Dr Clauder +++ og nå Canagan), så jeg er egentlig ikke så kresen på tørrfor. Er det salg på n

Har prøvd litt forskjellig typer fôr og det viktigste for meg er at det fungerer for hunden min så klart. Ideellt skulle jeg ønske jeg fant noe som var kortreist og at jeg kunne vite at dyrene brukt til innholdet var underlagt greie lover og regler... dessverre er det veldig vanskelig å få til i praksis.

Prøvd både orijen og akana - begge måtte jeg fore mye på for at han ikke skulle gå ned i vekt og han bæsjet enorme mengder + at det var ganske løst så han fikk problemer med analkjertlene. Gikk på en 6 kgs sekk av begge fôr, med grei overlapp fra forrige fôr.

Brit care laks og Kingsmoor havfisk er de fôrene han har fungert best på og de jeg nok kommer til å la ham fortsette å gå på i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korn i seg selv er ikke noen krise  -  det er mengden og hvilket kornslag det dreier seg om som virker inn på om det er sunt eller usunt (jeg tror ikke det nødvendigvis er direkte usunt, men kanskje unødvendig). Hvete, mais, ris og potet, som alle er veldig vanlig ingredienser i hundefòr og som ofte utgjør 40-50% av innholdet i sekken, inneholder mye raske karbohydrater/sukkerstoffer. Det gir energi, men inneholder lite annen næring. Dermed blir det tilsatt masse næringsstoffer for å få fòret komplett. Mange av de tilsatte næringsstoffene (vitaminer, mineraler, fettsyrer m.fl. er vanskeligere for en kjøtteter i utnytte fordi det tar litt tid å bryte ned/ta opp i kroppen. Den andre ulempen med store mengder hvete, mais, ris og potet er at det gjør at blodsukkeret øker raskt og synker raskt. Det blir altså en del svingninger i blodsukkeret. Det er ikke ideelt for en kjøtteter som hunden, enkelt fordi hunder ikke er tilpasset å regulere inslulinproduksjonen så heftig. De skal fra naturens side ha i seg mye energi fra laaaangsomme næringskilder (en del grønnsaker/fiber (trege karbohydrater), fett og proteiner.

Det er ingen tvil om at det er store individuelle forskjeller på hva som virker best på ulike hunder. Selv har hundene mine fungert veldig godt på omtrent alle fòr jeg har prøvd, dersom jeg bare finner riktig mengde. På fòret de får nå må to av hundene få halvparten (!!) så mye som jeg gjorde på forrige fòrmerke, mens den tredje får lik mengde som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre. 
Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi... 

Om bikkja driter bæreposer, så er det selvfølgelig ganske dumt å fortsette å gi det samme fôret :) 

Det finnes neppe noen statistikk på det, men bare ved å lese fôrdiskusjoner her inne, så er det åpenbart ganske mange som faktisk ikke får hundene til å fungere på disse høykvalitetsfôrene (og da er det jo ikke god kvalitet for DEN hunden). Jeg tar heller ikke alle utsagn for god fisk, men når det er mange som opplever det samme OG har brukt lang tid på tilvenningen, så sier det meg at nei - det er ikke nødvendigvis et BEDRE fôr enn andre billigere fôrtyper. 

Jeg tenkte jeg skulle gi Orijen et forsøk i fjor. Jeg hadde da en full sekk med annet tørrfôr, også bestilte jeg like gjerne 4 store sekker Orijen... Jeg brukte 2 mnd på overgangsperioden - uten at jeg ble spesielt imponert over det som kom ut av bikkjene. Det var MYE og løst - og det ble ikke noe bedre videre heller. Jeg gikk dermed tilbake til det vanlige fôret og magene til hundene ble fine igjen. 

Men disse "rå" ingrediensene er jo ikke naturlige, de heller, for de er prosessert for å kunne omformes til tørre kuler... proteinene vil ikke være naturlige slik de er i rått kjøtt, de har jo også gjennomgått en prosess. 

Jeg ender egentlig alltid opp med en enkel konklusjon: samme hva fôret heter eller inneholder, så er det et bra fôr om bikkja fungerer godt på det :D 

Ble mye dette, så så lenge vi egentlig er ganske enige (la bikkja spise det som funker, uansett hva det heter)  så tar jeg det litt overfladisk. 

Ang "bedre med kornfritt" så må det vel evt være argumentet med lavere glykemisk indeks for bønner, erter etc. Muligens også noe med alleJeg vet ikke om det er gjort forskning på hunder og GI så for min del tenker jeg altså ganske enkelt at kornfritt er et alternativ der hvor korn gir problemer.

Igjen, ang dette med høyt kjøttinnhold og at så "mange" rapporterer magetrøbbel så mener jeg altså at det å lese hva folk rapporterer på internet ikke er i nærheten av å kunne bevise noe i ene eller andre retningen. Det er så mange metodiske problemer ved å bruke internet som sannhetsvitne på den måten at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte :D Spesielt når det gjelder "følsomme" tema som hundefor av en eller annen grunn er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...