Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har prøvd flere sekker med diverse fôr som ser veldig bra ut på papiret. Høyt kjøttinnhold, lite eller ikke noe korn, og ikke masse rare fyllprodukter som jeg ikke aner hva er. Men det har blitt så mye avføring av disse at jeg ikke gidder prøve flere lenger, så nå er vi tilbake på RC dalmatiner og RC urinary. Jeg har litt dårlig samvittighet på en måte, fordi jeg ikke føler jeg gir bra nok mat, rc dalmatiner inneholder vel omtrent ikke kjøttproteiner. Men når han får blod i urinen av vom og hundemat, og driter som bare det av "bra" tørrfôr så er det bare å fortsette på det som faktisk fungerer... og det er fôr som royal canin, proplan, til en viss grad eukanuba (mye bæsj der og).

 

 

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn er det her også. Det skal være enkelt å fôre hundene og jeg driter faktisk i hva om er i fôret så lenge hundene fungerer optimalt på det   Det beste for dyra er å ha en eier som ikke stres

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre.  Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi..

Jeg er så heldig at min hund fungerer fint på alt jeg har foret ham med (Taste of the Wild, Orijen, Acana, Dr Clauder +++ og nå Canagan), så jeg er egentlig ikke så kresen på tørrfor. Er det salg på n

Skrevet

Har prøvd litt forskjellig typer fôr og det viktigste for meg er at det fungerer for hunden min så klart. Ideellt skulle jeg ønske jeg fant noe som var kortreist og at jeg kunne vite at dyrene brukt til innholdet var underlagt greie lover og regler... dessverre er det veldig vanskelig å få til i praksis.

Prøvd både orijen og akana - begge måtte jeg fore mye på for at han ikke skulle gå ned i vekt og han bæsjet enorme mengder + at det var ganske løst så han fikk problemer med analkjertlene. Gikk på en 6 kgs sekk av begge fôr, med grei overlapp fra forrige fôr.

Brit care laks og Kingsmoor havfisk er de fôrene han har fungert best på og de jeg nok kommer til å la ham fortsette å gå på i fremtiden. 

Skrevet

Korn i seg selv er ikke noen krise  -  det er mengden og hvilket kornslag det dreier seg om som virker inn på om det er sunt eller usunt (jeg tror ikke det nødvendigvis er direkte usunt, men kanskje unødvendig). Hvete, mais, ris og potet, som alle er veldig vanlig ingredienser i hundefòr og som ofte utgjør 40-50% av innholdet i sekken, inneholder mye raske karbohydrater/sukkerstoffer. Det gir energi, men inneholder lite annen næring. Dermed blir det tilsatt masse næringsstoffer for å få fòret komplett. Mange av de tilsatte næringsstoffene (vitaminer, mineraler, fettsyrer m.fl. er vanskeligere for en kjøtteter i utnytte fordi det tar litt tid å bryte ned/ta opp i kroppen. Den andre ulempen med store mengder hvete, mais, ris og potet er at det gjør at blodsukkeret øker raskt og synker raskt. Det blir altså en del svingninger i blodsukkeret. Det er ikke ideelt for en kjøtteter som hunden, enkelt fordi hunder ikke er tilpasset å regulere inslulinproduksjonen så heftig. De skal fra naturens side ha i seg mye energi fra laaaangsomme næringskilder (en del grønnsaker/fiber (trege karbohydrater), fett og proteiner.

Det er ingen tvil om at det er store individuelle forskjeller på hva som virker best på ulike hunder. Selv har hundene mine fungert veldig godt på omtrent alle fòr jeg har prøvd, dersom jeg bare finner riktig mengde. På fòret de får nå må to av hundene få halvparten (!!) så mye som jeg gjorde på forrige fòrmerke, mens den tredje får lik mengde som før.

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre. 
Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi... 

Om bikkja driter bæreposer, så er det selvfølgelig ganske dumt å fortsette å gi det samme fôret :) 

Det finnes neppe noen statistikk på det, men bare ved å lese fôrdiskusjoner her inne, så er det åpenbart ganske mange som faktisk ikke får hundene til å fungere på disse høykvalitetsfôrene (og da er det jo ikke god kvalitet for DEN hunden). Jeg tar heller ikke alle utsagn for god fisk, men når det er mange som opplever det samme OG har brukt lang tid på tilvenningen, så sier det meg at nei - det er ikke nødvendigvis et BEDRE fôr enn andre billigere fôrtyper. 

Jeg tenkte jeg skulle gi Orijen et forsøk i fjor. Jeg hadde da en full sekk med annet tørrfôr, også bestilte jeg like gjerne 4 store sekker Orijen... Jeg brukte 2 mnd på overgangsperioden - uten at jeg ble spesielt imponert over det som kom ut av bikkjene. Det var MYE og løst - og det ble ikke noe bedre videre heller. Jeg gikk dermed tilbake til det vanlige fôret og magene til hundene ble fine igjen. 

Men disse "rå" ingrediensene er jo ikke naturlige, de heller, for de er prosessert for å kunne omformes til tørre kuler... proteinene vil ikke være naturlige slik de er i rått kjøtt, de har jo også gjennomgått en prosess. 

Jeg ender egentlig alltid opp med en enkel konklusjon: samme hva fôret heter eller inneholder, så er det et bra fôr om bikkja fungerer godt på det :D 

Ble mye dette, så så lenge vi egentlig er ganske enige (la bikkja spise det som funker, uansett hva det heter)  så tar jeg det litt overfladisk. 

Ang "bedre med kornfritt" så må det vel evt være argumentet med lavere glykemisk indeks for bønner, erter etc. Muligens også noe med alleJeg vet ikke om det er gjort forskning på hunder og GI så for min del tenker jeg altså ganske enkelt at kornfritt er et alternativ der hvor korn gir problemer.

Igjen, ang dette med høyt kjøttinnhold og at så "mange" rapporterer magetrøbbel så mener jeg altså at det å lese hva folk rapporterer på internet ikke er i nærheten av å kunne bevise noe i ene eller andre retningen. Det er så mange metodiske problemer ved å bruke internet som sannhetsvitne på den måten at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte :D Spesielt når det gjelder "følsomme" tema som hundefor av en eller annen grunn er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...