Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du kunne velge fra øverste hylle (tørrfôr)


canidae
 Share

Recommended Posts

Jeg har prøvd flere sekker med diverse fôr som ser veldig bra ut på papiret. Høyt kjøttinnhold, lite eller ikke noe korn, og ikke masse rare fyllprodukter som jeg ikke aner hva er. Men det har blitt så mye avføring av disse at jeg ikke gidder prøve flere lenger, så nå er vi tilbake på RC dalmatiner og RC urinary. Jeg har litt dårlig samvittighet på en måte, fordi jeg ikke føler jeg gir bra nok mat, rc dalmatiner inneholder vel omtrent ikke kjøttproteiner. Men når han får blod i urinen av vom og hundemat, og driter som bare det av "bra" tørrfôr så er det bare å fortsette på det som faktisk fungerer... og det er fôr som royal canin, proplan, til en viss grad eukanuba (mye bæsj der og).

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn er det her også. Det skal være enkelt å fôre hundene og jeg driter faktisk i hva om er i fôret så lenge hundene fungerer optimalt på det   Det beste for dyra er å ha en eier som ikke stres

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre.  Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi..

Jeg er så heldig at min hund fungerer fint på alt jeg har foret ham med (Taste of the Wild, Orijen, Acana, Dr Clauder +++ og nå Canagan), så jeg er egentlig ikke så kresen på tørrfor. Er det salg på n

Har prøvd litt forskjellig typer fôr og det viktigste for meg er at det fungerer for hunden min så klart. Ideellt skulle jeg ønske jeg fant noe som var kortreist og at jeg kunne vite at dyrene brukt til innholdet var underlagt greie lover og regler... dessverre er det veldig vanskelig å få til i praksis.

Prøvd både orijen og akana - begge måtte jeg fore mye på for at han ikke skulle gå ned i vekt og han bæsjet enorme mengder + at det var ganske løst så han fikk problemer med analkjertlene. Gikk på en 6 kgs sekk av begge fôr, med grei overlapp fra forrige fôr.

Brit care laks og Kingsmoor havfisk er de fôrene han har fungert best på og de jeg nok kommer til å la ham fortsette å gå på i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korn i seg selv er ikke noen krise  -  det er mengden og hvilket kornslag det dreier seg om som virker inn på om det er sunt eller usunt (jeg tror ikke det nødvendigvis er direkte usunt, men kanskje unødvendig). Hvete, mais, ris og potet, som alle er veldig vanlig ingredienser i hundefòr og som ofte utgjør 40-50% av innholdet i sekken, inneholder mye raske karbohydrater/sukkerstoffer. Det gir energi, men inneholder lite annen næring. Dermed blir det tilsatt masse næringsstoffer for å få fòret komplett. Mange av de tilsatte næringsstoffene (vitaminer, mineraler, fettsyrer m.fl. er vanskeligere for en kjøtteter i utnytte fordi det tar litt tid å bryte ned/ta opp i kroppen. Den andre ulempen med store mengder hvete, mais, ris og potet er at det gjør at blodsukkeret øker raskt og synker raskt. Det blir altså en del svingninger i blodsukkeret. Det er ikke ideelt for en kjøtteter som hunden, enkelt fordi hunder ikke er tilpasset å regulere inslulinproduksjonen så heftig. De skal fra naturens side ha i seg mye energi fra laaaangsomme næringskilder (en del grønnsaker/fiber (trege karbohydrater), fett og proteiner.

Det er ingen tvil om at det er store individuelle forskjeller på hva som virker best på ulike hunder. Selv har hundene mine fungert veldig godt på omtrent alle fòr jeg har prøvd, dersom jeg bare finner riktig mengde. På fòret de får nå må to av hundene få halvparten (!!) så mye som jeg gjorde på forrige fòrmerke, mens den tredje får lik mengde som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Men det FREMHOLDES ofte som bedre... men jeg har aldri fått noen god forklaring på hvorfor det er bedre. 
Og som du sier - tåler man korn så er det jo ikke noen grunn til å gi noe annet bare fordi... 

Om bikkja driter bæreposer, så er det selvfølgelig ganske dumt å fortsette å gi det samme fôret :) 

Det finnes neppe noen statistikk på det, men bare ved å lese fôrdiskusjoner her inne, så er det åpenbart ganske mange som faktisk ikke får hundene til å fungere på disse høykvalitetsfôrene (og da er det jo ikke god kvalitet for DEN hunden). Jeg tar heller ikke alle utsagn for god fisk, men når det er mange som opplever det samme OG har brukt lang tid på tilvenningen, så sier det meg at nei - det er ikke nødvendigvis et BEDRE fôr enn andre billigere fôrtyper. 

Jeg tenkte jeg skulle gi Orijen et forsøk i fjor. Jeg hadde da en full sekk med annet tørrfôr, også bestilte jeg like gjerne 4 store sekker Orijen... Jeg brukte 2 mnd på overgangsperioden - uten at jeg ble spesielt imponert over det som kom ut av bikkjene. Det var MYE og løst - og det ble ikke noe bedre videre heller. Jeg gikk dermed tilbake til det vanlige fôret og magene til hundene ble fine igjen. 

Men disse "rå" ingrediensene er jo ikke naturlige, de heller, for de er prosessert for å kunne omformes til tørre kuler... proteinene vil ikke være naturlige slik de er i rått kjøtt, de har jo også gjennomgått en prosess. 

Jeg ender egentlig alltid opp med en enkel konklusjon: samme hva fôret heter eller inneholder, så er det et bra fôr om bikkja fungerer godt på det :D 

Ble mye dette, så så lenge vi egentlig er ganske enige (la bikkja spise det som funker, uansett hva det heter)  så tar jeg det litt overfladisk. 

Ang "bedre med kornfritt" så må det vel evt være argumentet med lavere glykemisk indeks for bønner, erter etc. Muligens også noe med alleJeg vet ikke om det er gjort forskning på hunder og GI så for min del tenker jeg altså ganske enkelt at kornfritt er et alternativ der hvor korn gir problemer.

Igjen, ang dette med høyt kjøttinnhold og at så "mange" rapporterer magetrøbbel så mener jeg altså at det å lese hva folk rapporterer på internet ikke er i nærheten av å kunne bevise noe i ene eller andre retningen. Det er så mange metodiske problemer ved å bruke internet som sannhetsvitne på den måten at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte :D Spesielt når det gjelder "følsomme" tema som hundefor av en eller annen grunn er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...