Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til kjent mental status for registrering av valper


SFX
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Består du ikke FA, på feks avreagering, så er det ingen garanti at du likevel har fullført testen. 

Jeg har vært testleder på et helt kull, der kun to (på hele dagen) kom seg videre forbi store byttet :aww:  

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, Avani said:

Så vidt meg bekjent gir ikke brutt MH kjent mentalstatus, men man kan avstå fra skudd og få kjent mentalstatus. Hvis eier bryter MH så har man mulighet til den igjen, men hvis dommer bryter er løpet kjørt for den hunden.
Ikke bestått FA er kjent mentalstatus, fordi der blir ikke hunden brutt men går igjennom hele løypa.

Hunder blir brutt på FA jo, det skjer som regel flere ganger hver gang vi arrangerer prøver. Er hunder som ryker allerede på storeharen og figurskogen. Å ta dem gjennom hele testen ville ha vært dyreplageri, når de ikke klarer å avreagere på helt basale ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Ja, det kan man.. 

men man kan ta opp igjen FA selv om man har fått ikke godkjent. Og hvis man står da, så vil hunden regnes som godkjent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hunder blir brutt på FA jo, det skjer som regel flere ganger hver gang vi arrangerer prøver. Er hunder som ryker allerede på storeharen og figurskogen. Å ta dem gjennom hele testen ville ha vært dyreplageri, når de ikke klarer å avreagere på helt basale ting.

Da har vi ikke slike hunder her oppe bare ;) Så jeg glemte det. Har bare opplevd hunder som har gått hele løypa men likevel ikke fått bestått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Avani skrev:

Slik det er i dag så får men gjennomført eller ikke gjennomført på MH. Når det kommer til FA så er det bestått eller ikke bestått
Og man kan gå gjennom hele FA uten å få bestått. Man kan stryke f.eks på motet, på skarphet og på skudd.

Ingen har diskutert på det. Jeg korrigerte på deg at man kan ta FA på nytt selv om den første ikke ble godkjent (eller bestått).. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Krutsi skrev:

Man kan vel det, så det er ikke nødt å bli en automatisk bedre mentalitet på rasen. Men man får kartlagt den i det minste :) 

I Sverige er det slik  for enkelte raser at for å få valpene godkjent i raseklubben må foreldredyrene ha en viss skår for visse kvaliteter. Feks for beauceron (som mange venner i Sverige av meg har) må man ha skår på minst 3 på 1a i MH (kontakt/sosialitet) og maks 3 på skudd. I tillegg må de være uten HD, AD og hvis utenlandsk hund er far må denne ha oppnådd tilsvarende ift mentalbeskrivelse/test i sitt hjemland.
For collie har man siden 2010 hatt et prosjekt: Mentalt sunn collie, der kun individer som skårer en viss grad på visse momenter, og får en viss mentalindex, der summen av foreldrene (delt på to) må være minimum eller større enn gjennomsnittet, anbefales brukt i avl. Altså - valpene for et kull må ha en sum i indeks som er 100 eller over. Som HD-indeks, men går på mentale egenskaper.
Så mentaltestene går fint an å bruke for raseklubbene i avl. Om de bare vil.

 

Litt om mental index:

En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

I Sverige er det slik  for enkelte raser at for å få valpene godkjent i raseklubben må foreldredyrene ha en viss skår for visse kvaliteter. Feks for beauceron (som mange venner i Sverige av meg har) må man ha skår på minst 3 på 1a i MH (kontakt/sosialitet) og maks 3 på skudd. I tillegg må de være uten HD, AD og hvis utenlandsk hund er far må denne ha oppnådd tilsvarende ift mentalbeskrivelse/test i sitt hjemland.
For collie har man siden 2010 hatt et prosjekt: Mentalt sunn collie, der kun individer som skårer en viss grad på visse momenter, og får en viss mentalindex, der summen av foreldrene (delt på to) må være minimum eller større enn gjennomsnittet, anbefales brukt i avl. Altså - valpene for et kull må ha en sum i indeks som er 100 eller over. Som HD-indeks, men går på mentale egenskaper.
Så mentaltestene går fint an å bruke for raseklubbene i avl. Om de bare vil.

 

Litt om mental index:

En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Rottweilerklubben har egbe krav de innad i klubben og jobbet med ønskeprofil osv lenge. Det er ikke klubben den mentale biten har stoppet på. Det er oppdretterne.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Krutsi skrev:

Rottweilerklubben har egbe krav de innad i klubben og jobbet med ønskeprofil osv lenge. Det er ikke klubben den mentale biten har stoppet på. Det er oppdretterne.. 

Da har klubben et stort problem, om oppdretterne vil avle utenfor klubbens anbefalinger. I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, enna skrev:

I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Er det? Jeg kan ikke finne at SKK har noe  som helst andre krav enn det NKK har... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, enna skrev:

Da har klubben et stort problem, om oppdretterne vil avle utenfor klubbens anbefalinger. I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Både ja og nei.. rasen er stor, og det er utrolig mange "kjøkken"-oppdrettere.. de fleste litt mer seriøse har jo mer på stell, og det er uansett ikke de som produserer de værste hundene i mine øyne.. 

men man kan ikke tvinge noen til å være medlem i raseklubben eller følge de retningslinjene hvis de ikke vil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...