Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken førstegangshund skal vi velge?


Aika
 Share

Recommended Posts

Vi er et par på 23-år som skal skaffe oss vår første hund. Vi har begge mye erfaring med å ha hund i familien, men vi har aldri eid selv. Vi har en del erfaring med dressering av hund, og har erfaring med rasene japansk spisshund og gordon setter. 

Vi ønsker en mellomstor hund som kan være med på alt. En hund som kan være på joggetur, vanlige gåturer og lange skiturer samtidig som den skal kunne være rolig og avslappet innendørs. Vi har mye tid, og kan tilby hunden korte turer morgen og kveld, samt en lengre tur på dagen. 

Hunden skal bo sammen med oss i en leilighet på 50-60 kvm. Vi er derfor avhengige av at hunden ikke trenger stor plass innendørs. Samtidig bor vi relativt tett på en annen familie, og det er viktig for oss at hunden ikke bjeffer eller uler hvis den hører at det er andre personer i huset. Vi ønsker også at hunden i framtiden skal være komfortabel med eventuelle barn. Hunden må også være komfortabel med andre hunder. Dette handler selvfølgelig mest om sosialisering, men noen raser er vel vanskeligere enn andre på dette.

I tillegg til å ha en rolig familiehund, vil vi også selvsagt legge mye arbeid i dressuren både på egenhånd og gjennom valpekurs og lydighetskurs. 

En fordel vil også være at hunden er noe allergivennlig (lignende japansk spisshund). 

Håper noen kan komme med tips til hvilke raser som kan passe for oss! :-) 
Raser vi har sett på er blant annet Finsk Lapphund og Eurasier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har tydeligvis litt annen oppfatning av hva som er aktive raser som ikke passer til normalt oppegående mennesker... Portugisisk vannhund, wheatenterrier etc er da helt normale raser som de fleste

Det lurer jeg på også... for gud bedre meg - om portis også nå skal sortere under "hunder som trenger så mye at man knapt kan han dem uten at man er maratonløper og hjernekirurg" så begynner det snart

Litt utenfor tema, men må bare kommentere det. Det er da virkelig ikke slik at spisshunder går rundt hjemme og bjeffer i hytt og pine? Har levd hele mitt liv med spisshunder (ulike raser) og har pr da

Japansk spisshund er ikke regnet som spesielt allergivennlig. Men hvis dere trivdes med japansk spisshund men vil ha noe litt større så er jo finsk lapphund et godt valg, som passer greit til det du beskriver. Det eneste er at de kan bjeffe litt, så der krever det isåfall god forberedelse og oppfølging fra valpestediet.

Eurasier er heller ikke spesielt allergivennlig, men passer nok også til det du beskriver ellers.

Allergivennlige raser har ofte en del pelsstell, pels som enten må klippes eller nappes regelmessig. Er dette noe dere synes er ok? Typisk er det ta hunder med krøllete eller stri pels, eksempler er puddel, lagotto, portugisisk vannhund, schnauzer, wheaten terrier, og en god del andre.

Når det gjelder både dette med barn og lite plass inne så er dette en treningssak mer enn noe annet, og er sjelden noe problem med de fleste oppegående hunder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Har lest at Japansk spisshund og Finsk lapphund er en pels som er selvrensende, noe som gjør at mange reagerer mindre på dem. 

Noe pelsstell er ok, men håper å unngå mye arbeid med napping o.l. Klipping av poter, børsting et par ganger i uka og annet småstell er selvfølgelig greit. 

Av de hundene du nevner som allergivennlige har jeg fått inntrykk av at mange av dem er veldig energiske, og noe vanskelig å dressere. Vi ønsker en hund som har en "naturlig ro", og som ikke blir lett stresset og oppjaget innnendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Katharina skrev:

Keeshond kanskje? Samojed? De er litt "like" de andre hunderasene du nevner. De regnes heller ikke som allergivennlige.

Har du noe erfaring med rasene? Hvordan er de å dressere? Og hvordan er aktivitetsnivået innendørs og utendørs? Er det raser som har lett for å bjeffe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er en ganske aktiv rase. Og spisshunder generelt har lettere for å bjeffe enn veldig mange andre raser. Der er nok lapphunden litt mer trenbar enn kees og samojed. Eurasieren er ikke veldig lett å trene, men mitt inntrykk er at det ikke er så mye lyd i dem som i mange andre spisshunder. Det varierer riktignok noe.

Hva med langhåret collie?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Samojed er en ganske aktiv rase. Og spisshunder generelt har lettere for å bjeffe enn veldig mange andre raser. Der er nok lapphunden litt mer trenbar enn kees og samojed. Eurasieren er ikke veldig lett å trene, men mitt inntrykk er at det ikke er så mye lyd i dem som i mange andre spisshunder. Det varierer riktignok noe.

Hva med langhåret collie?

Collie er vel også en rase som er veldig lett for å bjeffe? For oss er dette er relativt viktig punkt, og vi vil nok heller velge en hund som er noe mer sta, framfor en som gir mye lyd fra seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Aika skrev:

Collie er vel også en rase som er veldig lett for å bjeffe? For oss er dette er relativt viktig punkt, og vi vil nok heller velge en hund som er noe mer sta, framfor en som gir mye lyd fra seg. 

Da ville jeg gått bort fra spisshund i det hele tatt.

Hvor viktig er dette med pels og allergivennlig? Av beskrivelsen din tenkte jeg først rett og slett labrador. Ikke noe pelsstell, men de røyter, og finnes ikke allergivennlige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Da ville jeg gått bort fra spisshund i det hele tatt.

Hvor viktig er dette med pels og allergivennlig? Av beskrivelsen din tenkte jeg først rett og slett labrador. Ikke noe pelsstell, men de røyter, og finnes ikke allergivennlige...

Labrador går desverre ikke på grunn av allergien.. Det samme gjelder raser som golden retriever og andre lignende som røyter mye. Vi hadde i utgangspunktet tenkt en hund med underpels, og som røyter i perioder, i og med at jeg ikke reagerer så mye på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Katharina skrev:

Hva med bearded collie eller Schapendoes? De røyter ikke så mye og regnes som noe allergivennlig. ? 

Og krever pelsstell, pluss at ihvertfall schapendoes har lydnivå på linje med enkelte spisshunder. Beardisen er kanskje et alternativ, @MollyC kan sikkert si litt mer om pelsstellet der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Aika skrev:

Collie er vel også en rase som er veldig lett for å bjeffe? For oss er dette er relativt viktig punkt, og vi vil nok heller velge en hund som er noe mer sta, framfor en som gir mye lyd fra seg. 

spørs hvilken lyd som er problematisk da, en collie er nok ikke problematisk innendørs (njeffing på lyder, vaktinnstinkt osv), men kan ha lett for lyd når den blir ivrig (skjer jo helst utendørs i aktivitet).

ellers slår jeg og et slag for beardedcollie, men legg litt arbeid i å finne rett oppdretter. Og om man skal gå for en nappe eller klipperase så er det jo ikke så ofte at de trenger storarbeid på pelsen(unntatt børsting og småpussing) og storarbeidet kan man jo sette bort til en hundefrisør om man ikke vil gjøre det selv :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire schapendoes selv og pelsstellet er veldig enkelt. De har litt selvrensende pels og røyter veldig lite. Synes ikke det er mye pelsstell på dem. Børster dem i en time hver andre til tredje uke. Unghunder oftere når dem skifter fra valpepels til voksenpels. De bjeffer jo litt synes jeg så er enig i den men vet ikke om de bjeffer akkurat som spisshunder generelt. Vi har en finsk lapphund som nabo og mens den bjeffer så svarer ikke hundene mine med bjeff heldigvis. Da er de helt stille men det kan hende det er fordi de har hørt den samme hunden flere ganger før. ? De er ganske energiske og har mye energi og er veldig klovnete i oppførsel og veldig glade. Mye hopp og sprell. Ene av de fire schapendoesene mine bjeffer mye mere enn de andre tre så går nok mye på individ også og den ene schappen min bjeffer nok like mye som spisshunder. ? De andre tre er nok litt mere stille der men ja de bjeffer jo de tre også. Det er ikke så lett å velge rase nei. Sliter med det jeg også sånn at jeg alltid ender opp med samme rase hver gang. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

spørs hvilken lyd som er problematisk da, en collie er nok ikke problematisk innendørs (njeffing på lyder, vaktinnstinkt osv), men kan ha lett for lyd når den blir ivrig (skjer jo helst utendørs i aktivitet).

ellers slår jeg og et slag for beardedcollie, men legg litt arbeid i å finne rett oppdretter. Og om man skal gå for en nappe eller klipperase så er det jo ikke så ofte at de trenger storarbeid på pelsen(unntatt børsting og småpussing) og storarbeidet kan man jo sette bort til en hundefrisør om man ikke vil gjøre det selv :) 

Som problematiske lyder mener jeg hovedsaklig kontinuerlig bjeffing og lyder som kan virke irriterende for naboer. En enkelt bjeff nå og da går greit, så frem til at hunden ikke fortsetter og blir stresset. 

Hvordan er Beardet Collie med tanke på aktivitet? Vi ønsker en hund som både er rolig og avslappet innendørs, samtidig som den kan være med i fjellet på skitur eller vanlig fottur. Hunden må også være slik at den blir komfortabel med å ta buss og tog, samt å være med oss til andre steder der det er hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardedcollie vil jeg si er ganske moderate hunder sånn rent aktivitetsmessig, men de har ikke noe problem med å henge på på tur om man vil altså. De er ikke late heller. Jeg vet noen sliter med lydredsel/skuddredsel, så derfor vil jeg poengtere å velge oppdretter med omhu (men det gjelder jo stort sett uansett, alle raser har noen utfordringer), ellers har ihvertfall alle de jeg har møtt vært trivelige hunder som går godt over ens med andre hunder og er enkle og ha med seg rundt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går også bra å gå i fjellet på skitur og på fottur. Schapendoesene mine liker å være med på alt det jeg gjør og de sier ikke nei takk til mye tur. ?

Bare vær obs på at siden schapendoeser har lang pels så blir det mye snøballer og snøklumper i pelsen om vinteren. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt utenfor tema, men må bare kommentere det. Det er da virkelig ikke slik at spisshunder går rundt hjemme og bjeffer i hytt og pine? Har levd hele mitt liv med spisshunder (ulike raser) og har pr dags dato to i hus, aldri har bjeffing vært et problem som jeg kan huske. Ja de kan bjeffe under lek, jakt og annen uteaktivitet, men innendørs er det da virkelig ikke noe problem. I tillegg er det fullt mulig å kontrollere også. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Melgu skrev:

Litt utenfor tema, men må bare kommentere det. Det er da virkelig ikke slik at spisshunder går rundt hjemme og bjeffer i hytt og pine? Har levd hele mitt liv med spisshunder (ulike raser) og har pr dags dato to i hus, aldri har bjeffing vært et problem som jeg kan huske. Ja de kan bjeffe under lek, jakt og annen uteaktivitet, men innendørs er det da virkelig ikke noe problem. I tillegg er det fullt mulig å kontrollere også. 

Falt egentlig ganske tidlig for den Finske lapphunden på grunn av det jeg har lest om den, men ble veldig usikker da mange mener at de bjeffer mye. I og med at vi er veldig bevisste på det, hadde vi selvsagt slått ned på bjeffing allerede fra første stund med valpen.  

Hvordan er dine spisshunder med bjeffing når det for eksempel kommer besøk / ringer på døra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Katharina skrev:

Har du sett på lagotto, spansk vannhund, portugisisk vannhund, puddel og andre "krøllete" hunder? Eller wheaten terrier ol. De regnes også som "allergivennlige".

Og de egner seg IKKE dersom trådstarter vil ha en hund som er rolig av natur og lite pelsstell ;) Sorry, men jeg blir litt oppgitt når "allergivennlige" raser foreslås bare fordi de er allergivennlige, når de øvrige kriteriene ikke passer i det hele tatt. :P Alle vannhundrasene og wheatenterrieren regnes som aktive, energiske hunder, og de krever alle mye pelsstell. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maria skrev:

Og de egner seg IKKE dersom trådstarter vil ha en hund som er rolig av natur og lite pelsstell ;) Sorry, men jeg blir litt oppgitt når "allergivennlige" raser foreslås bare fordi de er allergivennlige, når de øvrige kriteriene ikke passer i det hele tatt. :P Alle vannhundrasene og wheatenterrieren regnes som aktive, energiske hunder, og de krever alle mye pelsstell. 

Veldig enig med deg her Maria! Jeg ser dette stadig vekk, ikke bare her men på diverse fora. Folk søker etter 'allergivennlige' raser, om de har evne/kapasitet til å ha en slik rase, later til å være helt underordnet, bare den er allergivennlig..:|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...