Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp alene hjemme


Elli
 Share

Recommended Posts

For nesten to uker siden hentet jeg valpen min. Han er en liten skjønning og synes det meste går veldig bra :)

Men i det siste har vi begynt å få problemer med hjemme alene-treningen. Vi gikk forsiktig frem og kom oss opp i 15 min uten problemer, filmet med iPaden og ser at han som regel ligger å sover. Men da jeg gikk opp til 30min begynte han plutselig å pipe. Han pep allerede 1min etter jeg var borte. Burde vi nå gå tilbake? Når jeg feks går på toalettet og lukker døren piper han også, men slutter da etter en liten stund. Han er en liten dilter som gjerne vil bli med overalt :) Når jeg var borte i 30min pep han ca hvert 3. min til jeg kom hjem igjen.

Han er på soverommet mens vi er borte og ser derfor ikke når vi drar. Vanligvis oppholder vi oss på stua, kan det også ha noe med saken å gjøre?

 

Håper innlegget er forståelig, setter pris på all hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne. Hentet valp for nesten to uker siden og må begynne så smått med litt alene - hjemme trening. Hun tåler at jeg går på do, i vaskekjelleren og lignende i hvert fall. Jeg har aldri tisset fortere da :D.

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Manoshka skrev:

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, enna skrev:

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det litt turbulent i alenetreningen på mi. Jeg hadde også som mål å gå inn når hun var stille. Likevel har jeg en grense. Om det er småsyting, så nei, da går jeg ikke inn. Eskalerer sytingen til å bli mer intens, valpen virker veldig urolig, finner ikke roen etc, ja, da går jeg inn. Jeg har ingen ønske om at valpen skal få en ubehagelig opplevelse hjemme med at jeg går for fort fram.

Jeg tror også at har man muligheten, så kan det ofte være lurt å vente med alenetreningen til valpen blir en del eldre og mer moden i hodet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

Sånn tenkte jeg og, etter samboeren og min sin første valp sammen. Det gikk rimelig lett.

Men så fikk vi valp nr 2 :shocked: Da ble det bare med teorien, og etter den så forstår jeg at det er ikke alle som er like enkle. Vår valp nr 2 kunne finne (hva skriver jeg.. hun gjorde det hele tiden) på å skrike/bjeffe bare vi ikke ga oppmerksomhet, da var valpen løs på gulvet i samme rom. Det å ha valpen i en stor valpegrind i samme rom, 10 cm unna meg, var heller ikke bedre :P da ble det også hyl og bjeff. Sutring har ikke valp nr 2 gjort så mye av (et par ganger på 6 mnd pga vondt i magen.) 

Men det gikk seg også til, men det var ofte det ble er par bjeff før hun la seg til å sove. Nå er valpen 8 mnd, og det går mye bedre. Men veien var mye mer humpete enn med den andre hunden vår:teehe:

Edit: kanskje ikke så nyttig svar for deg, Ts. Men da vet du hvertfall at det finnes flere forskjellige måter og løsninger. Alt funger ikke for alle. Selv de som føler seg "erfaren" mtp vokst opp med flere valper og hatt valp selv, så har man ikke alltid løsningen, eller at valpen passer "standard"-modellen. Da må man prøve seg frem, og skreddersy sitt eget opplegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Elli skrev:

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Om han har skikkelige problemer med at du drar, så merker du det :) Da er det ikke bare litt piping hvert 3. min. Nå har jeg ikke sett din hund da så jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde nok ikke hatt det veldig travelt med å gå inn til en hund som piper litt innimellom uten å se nevneverdig stresset ut ellers, jeg tror (det er vanskelig å si helt sikkert når man ikke står i situasjonen å ser helheten) jeg ville forsøkt å ventet for å se om hunden roer seg helt og gå inn da(faren er jo selvsagt at valpen ikke roer seg da og at det ender med at man må gå inn fordi valpen blir mer urolig istedet). Det er om jeg først har gått ut og er midt i en treningsøkt og forutsetter at jeg føler at jeg har en trygg og fin valp. Men ville selvsagt gått inn om valpen blir mer urolig og ser ut som den trenger at man går inn til den. 

Alternativt, og kanskje det beste alternativet, avbryte den økten og prøve igjen senere. Neste gang ville jeg da prøvd å gå litt lengre eller noe før treningen så valpen er litt ekstra sliten, i håp om at den da raskere vil gi opp sutring og heller gå å legge seg for å sove, og da går jeg inn etter en liten stund. Jeg ville nok også jobbet litt med den der diltingen hjemme. Tren på bli feks og at hun ikke får tusle etter deg over alt.

 

15 timer siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Viss valpen blir skikkelig redd så går man inn igjen. En gang er ikke det som feller alenetreningen, så får man heller prøve å finne på noe nytt neste gang så valpen ikke blir så redd så man da slipper å gå inn på "feil" tidspunkt

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Elli skrev:

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

Du kan jo prøve med frosset vom/leverpostei/whatever i en annen type kongleke, f.eks denne https://www.hundsomhobby.no/kong-traxx.html?___SID=U eller https://www.hundsomhobby.no/kong-quest-bone.html?___SID=U , for noen litt lettere å sleike ut av enn den tradisjonelle kongen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...