Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gamlemor har en fettkul bak på høyre hase. Det er tatt biopsi av den, og det er visstnok nettop en fettkul. Men den har vokst en del, og den er ganske sctøgg, for å være ærlig. Den sitter løst og er pløsete å ta på. 

Jeg skal til vet på mandag for vaksine, men tenkte å høre med dere også - veit dere om man kan drenere en slik fettkul uten noen diger operasjon? Bikkja er snart 12 år, og jeg vil nødig utsette henne for unødvendige operasjoner. Men denne kulen er både stygg og får henne til å klaske hasene sammen når hun går. Samt at den vokser, og jeg vil egentlig gjerne få den fjernet... 

Noen tanker? Legger ved bilde. Den rommer en liten håndfull og kjennes ut som en myk plomme eller noe sånt. 

 

IMG_2173.JPG

Skrevet

Det er nok vanskelig å drenere den, men det er en liten operasjon å fjerne. Trenger ikke mer en ett lite snitt. Lett sedasjon og lokalbedøvelse er sikkert nok hvis hunden er relativt rolig :) 

  • Like 1
Skrevet

Er ikke noe problem å drenere fettkuler, men de kommer som regel gjerne tilbake med mindre de fjernes helt, noe som sannsynligvis ikke er aktuelt mtp lokalisering av kulen, alder osv.

  • Like 1
Skrevet

Hm.... jeg må vel bare spørre veterinæren i morgen. Jeg kunne virkelig tenke meg å fjerne den, men ikke hvis hun må i full narkose og tjo og hei. Da hun ble operert for fire år siden (fjernet en jurlist) var jeg redd hun ikke skulle våkne igjen - hun var såååå borte. Så hvis det kun er kosmetisk får jeg jo bare la den være. Jeg har dog et lite håp om å kunne fjerne den, i og med at den er såpass svær og på et så snålt sted. 

Skrevet
57 minutter siden, Maria skrev:

Hm.... jeg må vel bare spørre veterinæren i morgen. Jeg kunne virkelig tenke meg å fjerne den, men ikke hvis hun må i full narkose og tjo og hei. Da hun ble operert for fire år siden (fjernet en jurlist) var jeg redd hun ikke skulle våkne igjen - hun var såååå borte. Så hvis det kun er kosmetisk får jeg jo bare la den være. Jeg har dog et lite håp om å kunne fjerne den, i og med at den er såpass svær og på et så snålt sted. 

Problemet er at det ofte er så lite hud på sånne steder, slik at det er vanskelig å få sydd igjen og få nok grohud. I tillegg gror det dårligere på eldre dyr. Ergo ville jeg nok heller ha prøvd å se hvor liten du kan få den ved å drenere den.

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Tuvane skrev:

Problemet er at det ofte er så lite hud på sånne steder, slik at det er vanskelig å få sydd igjen og få nok grohud. I tillegg gror det dårligere på eldre dyr. Ergo ville jeg nok heller ha prøvd å se hvor liten du kan få den ved å drenere den.

Ja, du tenker som meg der. Jeg skal spørre om muligheten for å drenere den. Hvis ikke er det sannsynlig at jeg lar den være. Jeg orker knapt tanken på å skjære i gamlemor jeg altså. Hun er usedvanlig sprek, men likevel... hun er en gammel dame. :) 

Skrevet

Kulen var for fast til at veterinæren mente det var noe å drenere. Med andre ord lar vi den bare være som den er. Hun mente den lå litt keitete til, og at det kunne være et potensielt vanskelig sted å operere dersom det ikke bare er et vanlig, helt lipom. Så jeg tar rett og slett ikke sjansen på å gjøre noe med den. Jeg vil ikke risikere skader på akillessen eller noe slikt - til det er den bare ikke stygg nok :P

 

Takk likevel for svar dere :) Alltid allright å få luftet sånne ting som dette. 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...