Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhunder


QUEST
 Share

Recommended Posts

11 timer siden, Rocket skrev:

trat nummer 1 i listen ovenfor som ble kastrert pga han stakk av og lagte valper i hele nabolaget, parrer også som kastrat. Kun interessert i tispene på stådagene. De henger og alt. De resterende viser svjv ingen interesse for tisper lenger. Tror dog ingen av dem har gjennomført en parring som intakte heller. 

Jeg tror nok at mange kastrater ville vært i stand til å gjennomføre en parring, hvis de fikk sjansen. Alle mine kan ( og gjør det) og jeg kjenner også til andre kastrater som parrer.  En av mine hanhunder ble kastrert i tidlig alder( før den var året) . Jeg er ikke sikker på hvorfor( omplasseringshund) og han viste ingen interesse for løpetidstispene i flere år. Jeg antok at det hadde sammenheng med den tidlige kastreringen. Så kom det en ny tispe i hus( voksen omplasseringshund) og da 'våknet' han! Han er minst like interessert i denne tispa som de andre hannhundene og parrer også. Det hadde jo vært interessant å vite om han ville vært like selektiv som 'komplett' også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

23 timer siden, Med Grimm og Gru skrev:

Jeg har også en kastrat (med. årsak). Som @Snusmumrikk skriver, så er dårligere pelskvalitet og mer usikkerhet/dårlig selvtillit det 'vi' også sliter med (er vel også det mest vanlige om jeg har forstått det rett, i tillegg til inkontinens).

Så at dyr blir kastrert av med. årsaker synes jeg er helt OK, men å gjøre det bare for å unngå reproduksjon/for at det er enklere synes jeg er feil.

Men over til et annet dyr, hvordan er praksisen for hest? Er det like 'mye' (jeg sier mye da jeg oppfatter det som om ikke uvanlig) usikkerhet og dårlig selvtillit ute å går der som hos hunder?

 

Hestene blir som regel kvikkere og litt mere tilstede. Usikker vet jeg ikke om du kan kalle det men litt mere opmerksom på omverdenen og bittelitt mere våken. Mange hingster er slowe og litt i sin egen boble. Men her har du jo en sikkerhets risk, alle vet jo at noen hanner slåss og når de kommer i str 500 kg og stort sett står på fellesannlegg så er det tryggere med vallaker. Det var en episode for noen år siden da to hingster i World cup sirkuset til og med røyk på hverandre på avridningen . Husker ikke om det var Coronet Obolensky og Goldfever?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å kastrere Ymse, men jeg er livredd det vil endre han på noen måte (han er 3 år nå). Ikke fordi han er vrang eller vanskelig (tvert i mot). Men fordi han sliter veldig med ballene i kulda, de blir såre og sprekker opp så fort det er kaldt. Ofte blør han på ballene. Jeg kan ikke se for meg at dette er spesielt godt, og jeg nekter å holde en vorsteh inne på vinterstid. Har prøvd ballevarmere i forskjellige typer, men han drar de av selv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, yurij skrev:

 

Hestene blir som regel kvikkere og litt mere tilstede. Usikker vet jeg ikke om du kan kalle det men litt mere opmerksom på omverdenen og bittelitt mere våken. Mange hingster er slowe og litt i sin egen boble. Men her har du jo en sikkerhets risk, alle vet jo at noen hanner slåss og når de kommer i str 500 kg og stort sett står på fellesannlegg så er det tryggere med vallaker. Det var en episode for noen år siden da to hingster i World cup sirkuset til og med røyk på hverandre på avridningen . Husker ikke om det var Coronet Obolensky og Goldfever?  

Er lenge siden jeg var med i hestemiljøet, minnes bare at det var sjeldent at det var hingster i stallen, og som du sier, sikkert med god grunn :) Haha, havnet mellom en hingst og en vallak som braste sammen over ei brunstig hoppe. Fikk tannmerker i skinka, takken for levere tilbake hester på rømmen :teehe:

3 timer siden, Kaja skrev:

Jeg vurderer å kastrere Ymse, men jeg er livredd det vil endre han på noen måte (han er 3 år nå). Ikke fordi han er vrang eller vanskelig (tvert i mot). Men fordi han sliter veldig med ballene i kulda, de blir såre og sprekker opp så fort det er kaldt. Ofte blør han på ballene. Jeg kan ikke se for meg at dette er spesielt godt, og jeg nekter å holde en vorsteh inne på vinterstid. Har prøvd ballevarmere i forskjellige typer, men han drar de av selv.. 

Aauuuuuu!:| Hverken bikkja el jeg har baller, men kjenner fantomsmerter likevel :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hingst, og hatt hingst på stall der det sto tre hingster til, de var alle greie og skilte seg ikke noe spesielt fra de andre hestene. Men de var også vant til å stå sammen med andre hester i stall og ute. Så lenge de er vant til det, og de lærer å oppføre seg (slik alle hester bør), så er det som regel ikke noe problem.

I hesteverdenen er nok hingster sett på som noe vanskelig og ikke for hvermansen, men det har også noe med hva som er praktisk gjennomførbart å gjøre i forhold til andre hester/inngjerdinger, størrelse på dyrene osv i tillegg til kultur/holdninger til hingster.

Tror mange er enige om at hopper er mye "farligere" enn hingster :lol:

 

Men jeg har aldri hørt noen snakke om kastrering på hest slik som på hund, husker jeg etterlyste noe forskning på det, men husker ikke hva jeg fikk eller hvor jeg har det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hingst på stallen nå, ikke noe problem. Kun islandshester og en pensjonert traver på 23. Det ble bygget egen paddock til hingsten med 2 rader plank og strøm på innsiden, stalleier var litt redd for utbrytning og slikt. Men han står nå sammen med brodern sin som er vallak og så har de delt paddocken i 2, og i andre enden står det ei hoppe (Skadet så har måtte stå alene, resten står i flokk). Kun en enkelt tråd strøm som skiller. Null stress. 
På stall står han med hoppe på hver side, vi har semiåpne bokser, så de har kontakt med hestene på begge sider. Ikke noe problem, selv når naboene er brunstige. 

Alt i alt så synes jeg hingst er hypet opp helt enormt. Mye fordommer. Og det er kanskje ikke så rart at noen oppfører seg som de gjør når de gjerne får minimalt utetid og kun står alene. (Jeg vet f.eks om et sted som har 3 små frimerke paddocker som sjongleres mellom minst 6 hingster. = Kun få timer utetid pr hest, og mesteparten av døgnet tilbringes på boks) Alene står de også gjerne fra de er forholdsvis unge så de ikke får lært seg flokkatferd skikkelig. 
Jeg var selv rimelig skeptisk til hingster før jeg entret islandhestmiljøet. Vandt med at folk som red hingst gjerne ropte "hold avstand, hingst" osv når man kom på hoppe, eller forsåvidt også vallaker. 
Fikk sjokk når jeg var et av de større stevnene i norge og sånt ikke skjedde, hingstene ble håndtert akkurat som alle andre hester. Jeg har tilogmed vært vitne til en planlagt bedekning midt på stevneplassen. :lol: Enda mer hakeslepp fikk jeg når jeg så at en av de mer kjente rytterne jevnlig har hingstene sine sammen og lar dem leke og kose seg på større arealer. Og dette er verdifulle avls og konkurranse hester, som i andre miljøer gjerne hadde blitt polstra fra hode til hov og knapt nok få beveget seg i terreng pga redsel for skader. Avl er jo også en viktig faktor. Som med hund så kan ting tidvis gå over styr, jeg husker ikke navn, men vet det finnes en traverhingst som gjorde det godt i sporten så var som godt som mannevond, som ble avlet stort på. Den er vel ikke akkurat kjent for å avle hyggelige avkom heller, men det gjør det gjerne bra i banen. 
Vi har også en hingst i islandshest verdenen som er godt kjent for å avle noe spesielle avkom gemyttmessig, vi har bl.a en på stallen som ingen av oss rir, ikke eieren heller annet enn sjeldent. Setter du deg opp på den så er det med helsa som innsats. 

Synes ikke hund og hest helt kan sammenlignes, da mye pga rovdyr vs byttedyr, men også ifht størrelse, bruk og "oppstalling". En vallak kan konkurrere på lik linje med en hingst eller hoppe. En kastrat vil bli ekskludert fra visse ting i hundeverdenen, noe som jeg også regner med utgjør en forskjell. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Rocket skrev:

Vi har hingst på stallen nå, ikke noe problem. Kun islandshester og en pensjonert traver på 23. Det ble bygget egen paddock til hingsten med 2 rader plank og strøm på innsiden, stalleier var litt redd for utbrytning og slikt. Men han står nå sammen med brodern sin som er vallak og så har de delt paddocken i 2, og i andre enden står det ei hoppe (Skadet så har måtte stå alene, resten står i flokk). Kun en enkelt tråd strøm som skiller. Null stress. 
På stall står han med hoppe på hver side, vi har semiåpne bokser, så de har kontakt med hestene på begge sider. Ikke noe problem, selv når naboene er brunstige. 

Alt i alt så synes jeg hingst er hypet opp helt enormt. Mye fordommer. Og det er kanskje ikke så rart at noen oppfører seg som de gjør når de gjerne får minimalt utetid og kun står alene. (Jeg vet f.eks om et sted som har 3 små frimerke paddocker som sjongleres mellom minst 6 hingster. = Kun få timer utetid pr hest, og mesteparten av døgnet tilbringes på boks) Alene står de også gjerne fra de er forholdsvis unge så de ikke får lært seg flokkatferd skikkelig. 
Jeg var selv rimelig skeptisk til hingster før jeg entret islandhestmiljøet. Vandt med at folk som red hingst gjerne ropte "hold avstand, hingst" osv når man kom på hoppe, eller forsåvidt også vallaker. 
Fikk sjokk når jeg var et av de større stevnene i norge og sånt ikke skjedde, hingstene ble håndtert akkurat som alle andre hester. Jeg har tilogmed vært vitne til en planlagt bedekning midt på stevneplassen. :lol: Enda mer hakeslepp fikk jeg når jeg så at en av de mer kjente rytterne jevnlig har hingstene sine sammen og lar dem leke og kose seg på større arealer. Og dette er verdifulle avls og konkurranse hester, som i andre miljøer gjerne hadde blitt polstra fra hode til hov og knapt nok få beveget seg i terreng pga redsel for skader. Avl er jo også en viktig faktor. Som med hund så kan ting tidvis gå over styr, jeg husker ikke navn, men vet det finnes en traverhingst som gjorde det godt i sporten så var som godt som mannevond, som ble avlet stort på. Den er vel ikke akkurat kjent for å avle hyggelige avkom heller, men det gjør det gjerne bra i banen. 
Vi har også en hingst i islandshest verdenen som er godt kjent for å avle noe spesielle avkom gemyttmessig, vi har bl.a en på stallen som ingen av oss rir, ikke eieren heller annet enn sjeldent. Setter du deg opp på den så er det med helsa som innsats. 

Synes ikke hund og hest helt kan sammenlignes, da mye pga rovdyr vs byttedyr, men også ifht størrelse, bruk og "oppstalling". En vallak kan konkurrere på lik linje med en hingst eller hoppe. En kastrat vil bli ekskludert fra visse ting i hundeverdenen, noe som jeg også regner med utgjør en forskjell. 

Hingst blir ikke "hypet opp" men man har et stort ansvar på lik linje med eiere av store hunder og det skal man ta på alvor av hensyn til alle andre... Skadepotensialet er stort om du sitter på hingst som plutselig får for seg at den skal banke opp Tiny til lina 11 år mens det er litt trangt i hallen. Eller den gangen lille Lina 11 år ramler av sin lille Tiny som finner ut av at det er en god ide å hilse på den store hesten. Det finnes haugevis av ok hingster , som oftest er de bedre oppdratt enn de fleste andre helt fra barnsben av nettopp pga men det er nå allikevel sånn at mange staller ikke tar inn hingster og det har jeg full forståelse for. Det finnes like mange idioter med hest som med hund og noen ganger holder det ikke om man er aldri så ansvarlig selv dessverre.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, yurij skrev:

Hingst blir ikke "hypet opp" men man har et stort ansvar på lik linje med eiere av store hunder og det skal man ta på alvor av hensyn til alle andre... Skadepotensialet er stort om du sitter på hingst som plutselig får for seg at den skal banke opp Tiny til lina 11 år mens det er litt trangt i hallen. Eller den gangen lille Lina 11 år ramler av sin lille Tiny som finner ut av at det er en god ide å hilse på den store hesten. Det finnes haugevis av ok hingster , som oftest er de bedre oppdratt enn de fleste andre helt fra barnsben av nettopp pga men det er nå allikevel sånn at mange staller ikke tar inn hingster og det har jeg full forståelse for. Det finnes like mange idioter med hest som med hund og noen ganger holder det ikke om man er aldri så ansvarlig selv dessverre.. 

Evt at en hingst stikker og skal bedekke ei hoppe med rytter. Det har jeg selv opplevd (heldigvis ikke jeg som satt på hoppa), men hadde ikke rytter kommet seg av hoppa i tide kunne det gått rimelig dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Tuesday, January 31, 2017 at 9:16 AM, QUEST skrev:

Jeg tror nok at mange kastrater ville vært i stand til å gjennomføre en parring, hvis de fikk sjansen. Alle mine kan ( og gjør det) og jeg kjenner også til andre kastrater som parrer.  En av mine hanhunder ble kastrert i tidlig alder( før den var året) . Jeg er ikke sikker på hvorfor( omplasseringshund) og han viste ingen interesse for løpetidstispene i flere år. Jeg antok at det hadde sammenheng med den tidlige kastreringen. Så kom det en ny tispe i hus( voksen omplasseringshund) og da 'våknet' han! Han er minst like interessert i denne tispa som de andre hannhundene og parrer også. Det hadde jo vært interessant å vite om han ville vært like selektiv som 'komplett' også. 

Jeg hadde en kastrat som fast feriegjest i 12-13 år. Han paret som bare det, han. Men uten heng. Populær blandt damene når de hadde løpetid, for å si det sånn :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert tispe. Hun ble kastrert i forbindelse med jursvulster for å minske sjansen for at de ville komme igjen. Jeg fikk høre jursvulster var hormon styrt, og ved å fjerne hormonene ville sjansen være mindre for at det ville oppstå flere jursvulster, eller noe slikt. Nå var det jo en som kommenterte tidligere i tråden at dette ikke stemmer, men det fikk da jeg høre. Men det var visst bare godt at vi fjernet livmoren hennes, for da de gjorde det oppdaget de en begynnende livmorbetennelse som de mente ville skape problemer ved neste løpetid. 

Jeg har ikke merket noe forskjell på adferden hennes. Men hun har som mange her sier, fått elendig pels! Den suger til seg alt av busker og kvister i skogen og hun har masse underull som bare tover seg og ikke "slipper" av seg selv, jeg må børste den for å få det bort. Floker seg bare man ser på pelsen også. Hun fikk også en del mer pels, og lenger pels. Nå lever hun som kortklippet hund og jeg tror hun trives godt med det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden hest ble nevnt. Jeg synes heller ikke det blir riktig å sammenligne kastrering av hest og hund, som nevnt over.
Når det kommer til hingster, så er noen villere/mer krevende enn andre, og noen har bedre "oppdragelse" fra den var ung av enn andre. Det kommer an på individet og på deg som eier/handler mener jeg. 

Jeg har hatt hingst i noen mnd  :sleep: (proppfull av erfaring med andre ord!) før jeg fikk han kastrert. 
Men vi har 4 andre hingster på ranchen her, og de er helt uproblematiske. De er alle avlshingster og blir brukt årlig. De kan stresse litt rundt hoppene hvis de ser dem sånn når hoppene er på andre siden av gjerdet istedet for hos dem. Men det har jeg bare sett rett før de skal slippes ut til dem uansett. Kan nok være en stor forventling der ja :P

Den ene blir ridd litt om vinteren, han er veldig fin. Og far til to av mine hopper. Han er en veldig populær hingst som har gitt mye bra. Han er fullt håndterbar til riding og avling i hvertfall. 

Bare sånn siden vi nevnte hingst.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/1/2017 at 8:15 AM, yurij skrev:

Hingst blir ikke "hypet opp" men man har et stort ansvar på lik linje med eiere av store hunder og det skal man ta på alvor av hensyn til alle andre... Skadepotensialet er stort om du sitter på hingst som plutselig får for seg at den skal banke opp Tiny til lina 11 år mens det er litt trangt i hallen. Eller den gangen lille Lina 11 år ramler av sin lille Tiny som finner ut av at det er en god ide å hilse på den store hesten. Det finnes haugevis av ok hingster , som oftest er de bedre oppdratt enn de fleste andre helt fra barnsben av nettopp pga men det er nå allikevel sånn at mange staller ikke tar inn hingster og det har jeg full forståelse for. Det finnes like mange idioter med hest som med hund og noen ganger holder det ikke om man er aldri så ansvarlig selv dessverre.. 

Klart det er et stort ansvar! Det er ikke det jeg mener, at de er easy peasy på lik linje med alt annet. Det ER ekstra ting man må ta hensyn til med hingst, som f.eks gode nok gjerder og de som håndterer dem faktisk er up for it. 
Men jeg mener fremdeles det blir hypet opp, da gjerne av den yngre generasjon. Enten at de er så himla fantastiske som klarer å håndtere HINGST!!!111! (Gjerne med annenhver setning bestående av "hingsten min".) Eller at man har beholdt ballene på litt for mange som ikke burde beholdt dem og man får slike som jeg nevnte hvor rytter roper at de rir hingst og alle andre må vike. Da burde den enten ikke ha baller eller så burde ikke den rytteren sitte på den, hvis man har så lite kontroll.  

Og igjen, avl, avl avl. Som på hund, så burde gemytt være såpass viktig at man ikke avler videre på kjønnsfrosker osv. Og siden kastrering er så utbredt hos hest så må man nesten dømme det på hingsten selv, i hvertfall om den enda ikke har noe særlig avkom selv og man ikke vet 100% hvordan den avler enda. (Selvom man jo aldri kan garantere noe selv om man legger til rette for best mulig resultat) 

Jeg vil ikke ha hingst selv, ikke fordi jeg ikke tror jeg hadde klart å håndtere en, men jeg har ikke interessen for avl eller sporten nok til å gidde de utgiftene og styret det er med bedekninger, avlsgodkjenninger og slikt. Samt som andre nevner med oppstalling, med mindre man driver selv så er det vanskelig å finne fasiliteter som i det hele tatt tar imot hingster og ikke minst som er gode nok etter mine ønsker mtp utetid, tyggetid, kompiser osv. Alt er mye enklere med hoppe eller vallak sånn, når man i hovedsak skal ha en turhest, som bare innimellom skal kurses og konkurreres med når lommeboka tillater det. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det er strengt tatt ikke noe nytt det her, dette har vi (som i vi som syns det er hårreisende å fjerne friske kroppsdeler fra dyr - og inkluderer kastrering i det) sagt i flere år nå. Gry Løberg på Manimal har skrevet artikler om dette i straks 10 år nå.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

Det er strengt tatt ikke noe nytt det her, dette har vi (som i vi som syns det er hårreisende å fjerne friske kroppsdeler fra dyr - og inkluderer kastrering i det) sagt i flere år nå. Gry Løberg på Manimal har skrevet artikler om dette i straks 10 år nå.. 

Blir bedre når det er skrevet på engelsk. Sannhetsgehalten stiger til topps da :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dere har lest flere rapporter enn meg. Dette med alder på hund ved kastrering var ihvertfall nytt for meg. Ellers lite nytt, men jeg har inntrykk av at lite av det jeg har lest tidligere har kommet fra USA, men heller europeiske land. Både hundehold og holdningene til kastrering er ganske annerledes der borte, som han jo beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, 2ne skrev:

Det er strengt tatt ikke noe nytt det her, dette har vi (som i vi som syns det er hårreisende å fjerne friske kroppsdeler fra dyr - og inkluderer kastrering i det) sagt i flere år nå. Gry Løberg på Manimal har skrevet artikler om dette i straks 10 år nå.. 

Nei, det er kanskje ikke så mye nytt for oss som er over gjennomsnittet interessert i temaet . Men det skader slett ikke å publisere 'gammelt nytt' igjen, det kan jo tenkes at noen som ikke er så innsatt i emnet og som vurderer kastrering, leser tråden. :) 

'Vi som syns det er hårreisende å fjerne friske kroppsdeler fra dyr' Gjelder dette alle dyr i menneskets varetekt og alle kroppsdeler? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

'Vi som syns det er hårreisende å fjerne friske kroppsdeler fra dyr' Gjelder dette alle dyr i menneskets varetekt og alle kroppsdeler? 

Nei, jeg er helt for kastrering av katter fordi vi holder katter som vi gjør, og de har den brunstsyklusen de har. For eksempel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der finnes studier fra Europa. Men de refereres sjelden i media, siden de stort sett viser helseksadelige effekter av kastrering, spesielt på hannhunder. Og trend i tiden er det enkle - quick-fix - som kastrering av hannhunder selges inn som. Så da dysses det negative ned og pakkes inn som noe annet. Ser det tydelig på de ulike FB-hundefora i Trøndelag...

  • de la Riva GT, Hart BL, Farver TB, Oberbauer AM, Messam LLM, et al. 2013. Neutering Dogs: Effects on Joint Disorders and Cancers in Golden Retrievers. PloS one 8

  • Hart BL, Hart LA, Thigpen AP, Willits NH. 2014. Long-Term Health Effects of Neutering Dogs: Comparison of Labrador Retrievers with Golden Retrievers. PloS one 9

  • Hart BL. 2001. Effect of gonadectomy on subsequent development of age-related cognitive impairment in dogs. J Am Vet Med Assoc 219:51-6

  • Larsen J. 2012. Aggresjon hos hund og effekter av kastrering. Mastergrad. Universitetet for miljø og biovitenskap. 42 pp.

    I tllegg har Lingaas & Co sett på kasterering som faktor når de har gjort ulike studier,
    • Storengen LM, Lingaas F. 2015. Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations. Appl Anim Behav Sci 171:152-60
    • Storengen LM, Boge SCK, Strom SJ, Loberg G, Lingaas F. 2014. A descriptive study of 215 dogs diagnosed with separation anxiety. Appl Anim Behav Sci 159:82-9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...