Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor langt kan en hund med sterk HD gå?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Vi planlegger en langtur i sommer. Turen er på i overkant av 5mil hvis vi går riktig hele tiden, noe vi nok ikke kommer til å gjøre. Så vi kan nok plusse på en del.

Vi skal overnatte i telt, så de lengste strekningene blir nok på 4-5 timer i vårt og snuseglad hund-tempo. 

Den ene hunden er 5kg og har HD. For noen uker siden hadde hun en ganske dårlig periode der hun hadde mye vondt og gikk på smertestillende noen uker. Mistenker at det var forkalkninger som vokste sammen, for nå er hun mye bedre igjen. Hun er vant til å gå løs i skogen i ca 1 time hver dag. På turen skal hun selvsagt gå i bånd. 

Tror dere hun kan bli med på en sånn tur? I utgangspunktet har jeg lite lyst til å ha henne med fordi hun hater teltturer. Hun piper og syter til jeg blir lei og lemper hu inn i teltet aleine. Men jeg tror ikke vi får noen til å passe henne, og det er kjedelig om turen ikke blir noe av. Er det sannsynlig at hun kommer til å få vondt av å gå såpass mye lenger enn hun er vant til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 6kg med middels HD (D), og hun kan ikke gå veldig langt per tur. Da begynner hun å avlaste, som igjen fører til spenninger som forplanter seg oppover ryggen. Nå er jo hunder forskjellige, men det du beskriver er definitivt ikke en tur min kunne gått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, SFX skrev:

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Tempus skrev:

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Ja, det er jo supert om hun kan sitte i sekk, hvis hun slår seg til ro der - og noen er sterk nok til å ta den ekstrabelastningen, dere må jo bære alt av utstyr også. 

Men jeg ville i hvert fall brukt vinteren og våren til å gå litt lengre turer når dere klarer i helgene og ellers, for å se an hvordan det går både for henne og dere, samt snakket med en veterinær så dere i det minste har med sterke smertestillende til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da blir turene på ca 1 mil om dagen? På godt skogs/grusunderlag. Det er "normalen" for min HD D hund med forkalkninger. Men hun plages ikke av hoftene sine da.

Begynn nå og vend henne til den distansen du, så ser du fort om hun orker det eller ikke :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Hun er dessverre livredd vann. Vi fikk henne da hun var 1.5 år. Mulig hun har hatt noen dårlige erfaringer. Massasje og laser skal vi i gang med :) Vi må bare vente på ledig time. Hun som driver med det er fullbooka hele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...