Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor langt kan en hund med sterk HD gå?


Recommended Posts

Skrevet

Vi planlegger en langtur i sommer. Turen er på i overkant av 5mil hvis vi går riktig hele tiden, noe vi nok ikke kommer til å gjøre. Så vi kan nok plusse på en del.

Vi skal overnatte i telt, så de lengste strekningene blir nok på 4-5 timer i vårt og snuseglad hund-tempo. 

Den ene hunden er 5kg og har HD. For noen uker siden hadde hun en ganske dårlig periode der hun hadde mye vondt og gikk på smertestillende noen uker. Mistenker at det var forkalkninger som vokste sammen, for nå er hun mye bedre igjen. Hun er vant til å gå løs i skogen i ca 1 time hver dag. På turen skal hun selvsagt gå i bånd. 

Tror dere hun kan bli med på en sånn tur? I utgangspunktet har jeg lite lyst til å ha henne med fordi hun hater teltturer. Hun piper og syter til jeg blir lei og lemper hu inn i teltet aleine. Men jeg tror ikke vi får noen til å passe henne, og det er kjedelig om turen ikke blir noe av. Er det sannsynlig at hun kommer til å få vondt av å gå såpass mye lenger enn hun er vant til?

Skrevet

Jeg har en hund på 6kg med middels HD (D), og hun kan ikke gå veldig langt per tur. Da begynner hun å avlaste, som igjen fører til spenninger som forplanter seg oppover ryggen. Nå er jo hunder forskjellige, men det du beskriver er definitivt ikke en tur min kunne gått.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, SFX skrev:

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Skrevet
8 timer siden, Tempus skrev:

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Ja, det er jo supert om hun kan sitte i sekk, hvis hun slår seg til ro der - og noen er sterk nok til å ta den ekstrabelastningen, dere må jo bære alt av utstyr også. 

Men jeg ville i hvert fall brukt vinteren og våren til å gå litt lengre turer når dere klarer i helgene og ellers, for å se an hvordan det går både for henne og dere, samt snakket med en veterinær så dere i det minste har med sterke smertestillende til henne.

Skrevet

Så da blir turene på ca 1 mil om dagen? På godt skogs/grusunderlag. Det er "normalen" for min HD D hund med forkalkninger. Men hun plages ikke av hoftene sine da.

Begynn nå og vend henne til den distansen du, så ser du fort om hun orker det eller ikke :)

  • Like 2
Skrevet

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Hun er dessverre livredd vann. Vi fikk henne da hun var 1.5 år. Mulig hun har hatt noen dårlige erfaringer. Massasje og laser skal vi i gang med :) Vi må bare vente på ledig time. Hun som driver med det er fullbooka hele tiden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...