Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor langt kan en hund med sterk HD gå?


Recommended Posts

Skrevet

Vi planlegger en langtur i sommer. Turen er på i overkant av 5mil hvis vi går riktig hele tiden, noe vi nok ikke kommer til å gjøre. Så vi kan nok plusse på en del.

Vi skal overnatte i telt, så de lengste strekningene blir nok på 4-5 timer i vårt og snuseglad hund-tempo. 

Den ene hunden er 5kg og har HD. For noen uker siden hadde hun en ganske dårlig periode der hun hadde mye vondt og gikk på smertestillende noen uker. Mistenker at det var forkalkninger som vokste sammen, for nå er hun mye bedre igjen. Hun er vant til å gå løs i skogen i ca 1 time hver dag. På turen skal hun selvsagt gå i bånd. 

Tror dere hun kan bli med på en sånn tur? I utgangspunktet har jeg lite lyst til å ha henne med fordi hun hater teltturer. Hun piper og syter til jeg blir lei og lemper hu inn i teltet aleine. Men jeg tror ikke vi får noen til å passe henne, og det er kjedelig om turen ikke blir noe av. Er det sannsynlig at hun kommer til å få vondt av å gå såpass mye lenger enn hun er vant til?

Skrevet

Jeg har en hund på 6kg med middels HD (D), og hun kan ikke gå veldig langt per tur. Da begynner hun å avlaste, som igjen fører til spenninger som forplanter seg oppover ryggen. Nå er jo hunder forskjellige, men det du beskriver er definitivt ikke en tur min kunne gått.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, SFX skrev:

Jeg ville for å være ærlig vært skeptisk til en såpass markant økning. Det er forskjell på å gå en time og og fire-fem timer - og da tenker jeg ikke en gang på HD'en. Turkondisjon og herdete poter er også viktige faktorer. 

Antall kilo har ikke noe å si for HD-graden - dysplasien og forkalkningene har hun jo uansett, og jeg formoder skjelettet er relativt proporsjonalt til størrelsen. Altså vil det for hennes kropp være tilsvarende belastning som om en golden retriever eller enhver annen rase har E-hofter.

Du sier 5 mil og fire-fem timer om dagen, men hvordan er terrenget og underlaget? Det er jo forskjell på om en får gått 1 km eller 7 km på en time, om det er underlag hunden er vant til (steinrøys er vanskeligere å komme seg fram i en myk skogsbunn). Setter dere av fem eller ti dager? Får dere og hundene hvilt ordentlig i teltet før en ny turdag, eller vil kreftene tæres mer og mer på?

Jeg har veldig lite erfaring med å gå i fjellet, og når jeg gjør det merker jeg jo at hundene blir mer slitne enn når vi går tur i hjemlige trakter. Og mine hunder har A på alle beina, så det handler ikke om dysplasi, men om hva de er vant til.

Hvis du vil ha med hunden din på en slik tur, ville jeg i hvert fall begynt å øke turkondisjonen med gradvis lengre turer i vinter og vår - da ser du jo også om du framprovoserer mer smerter hos hunden din. Jeg vet om bernere med E-hofter som går lange (fjell)turer - men de gjør det kanskje hver uke, og ikke bare ei uke på sommeren. Du kjenner din hund best, selvfølgelig, men det høres jo ut som om du er i tvil allerede før du har forsøkt å øke turlengden.

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Skrevet
8 timer siden, Tempus skrev:

Godt svar. Vi skal gå fra Skar til Harestua. Vi går altså i Nordmarka på stier og skogsbunn. Vi skal opp på en topp på dag to som visstnok skal være ganske bratt. Hvor bratt den faktisk er aner jeg ikke. Vi tenker å legge inn tre-fire overnattinger, så mesteparten av døgnet kommer vi til å tilbringe ved teltplassen. Dersom hun blir med på tur kommer vi også til å bære henne innimellom. Mulig vi tar med en ekstra sekk hun kan sitte i. 

Ja, det er jo supert om hun kan sitte i sekk, hvis hun slår seg til ro der - og noen er sterk nok til å ta den ekstrabelastningen, dere må jo bære alt av utstyr også. 

Men jeg ville i hvert fall brukt vinteren og våren til å gå litt lengre turer når dere klarer i helgene og ellers, for å se an hvordan det går både for henne og dere, samt snakket med en veterinær så dere i det minste har med sterke smertestillende til henne.

Skrevet

Så da blir turene på ca 1 mil om dagen? På godt skogs/grusunderlag. Det er "normalen" for min HD D hund med forkalkninger. Men hun plages ikke av hoftene sine da.

Begynn nå og vend henne til den distansen du, så ser du fort om hun orker det eller ikke :)

  • Like 2
Skrevet

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Svømming er fantastisk opptrening for HD-hunder, hvis dere har noe sånt i nærheten. Kan også anbefale jevnlig massasje/laserbehandling, min hund går hver 3-5 uke alt ettersom det er en god eller dårlig periode. Massøren vurderer om tilstanden er bedre, dårligere eller uendret siden sist, og da blir det mye lettere å finne en balanse i aktivitetsnivået.

Hun er dessverre livredd vann. Vi fikk henne da hun var 1.5 år. Mulig hun har hatt noen dårlige erfaringer. Massasje og laser skal vi i gang med :) Vi må bare vente på ledig time. Hun som driver med det er fullbooka hele tiden. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...