Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe begynt å tisse inne


Recommended Posts

Har vært rolig på tissefronten siden tirsdag morgen (små gleder, ass). Har også snakka med mange som beskriver det samme forløpet med tissing, små, snikende atferdsendringer i forbindelse med kommende løpetid, så sjøl om jeg selvsagt skal dra til veterinær og sjekke henne mer utførlig bare for å ha utelukka ting, så holder jeg fortsatt en knapp på hormonelle forstyrrelser som gjør henne uttafor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

  • 1 month later...

Etter over en måned med alt tilbake til normalen, er hun i gang med tissing igjen, i tillegg til litt vaktsomhet og mer engstelse ved lyder og store bevegelser. Venter på resultat av bredspektra blodprøve og sjekk av hvor hun er i syklus.

**** ***** fordømrade dritt.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er mest av interesse bare for meg, egentlig, men jeg skriver nå her likevel for å ha en slags logg. :P 

Har fått svar på utvida blodprøve, og hun er som forventa frisk som en fisk. Venter fortsatt på resultatet av progesteronprøven for å sjekke hvor hun er i syklus, og kommer til å booke tid for ultralyd for å sjekke urinveier og livmor. Hun er som nevnt i knallform, så jeg nærer ingen stor forventning om at noe skal dukke opp der heller. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, 2ne said:

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Nei, det er ikke sånn på folk i hvert fall, det er grader av inkontines, og det er forskjeller på inkontinens. Du har jo sånne som tisser på seg når de ler eller hoster f.eks, så har du andre som har stressblære, og selv om man kan ha begge deler, så trenger man ikke det. Men inkontinens forklarer ikke den periodiske nervøsiteten da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, 2ne said:

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

Med "praktisk bruk" mener jeg ikke biler eller dørklokka, men det å høre mus under en meter med snø, en hare som rører på øret på toppen av ei tue eller en grein som beveger seg litt i tretoppene. Det er ingenting i veien med hørselen hennes. :) 

2 hours ago, Lemen said:

Så trasig at tissingen kom tilbake da, kan det fordi DAP'n er tom? Eller har du satt i ny?

Ny DAP satt inn idet den forrige blei tom. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trassig at det kom tilbake da :( Synes du skal komme til røros og superveterinæren/kiropraktoren/altmuligdamen vår, hun har magiske fingre og kan finne masse lumske greier som ligger i skjelett/musklatur/spenninger som vi ikke ser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Prøvd DAP halsbånd, som er på hunden hele tiden? Siden det virker som det var DAP som funket sist? Evt. iHarmoni? (i tillegg)

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Vi har sett ganske god effekt på iharmoni i forhold til stress. De verste hormonelle periodene har det kun vært litt virkning men ellers så har det vært bra :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Min forgie hund forandret adferd ved 5 års alder ca. Omtrent da vi fikk barn. Hun begynte og tisse inne, både i sofa, hodeputen til mannen, klærne til mannen,gulvtepper osv.. og ellers var det alltid tissedammer inne om hun gikk løs alene hjemme. Eller om vi stengte henne utenfor et rom ble det tissedam utenfor døren.  Slitsomt er det :-( 

Håper det ordner seg :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, SandyEyeCandy said:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Jeg ville vurdert å prøve igjen i denne sammenhengen, hvis du tror dap-diffuseren har hatt noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

 

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10.3.2017 at 8:58 PM, Vilje said:

Har du forsøkt å ta henne med til en veterinær som er spesialist på urinveiene? Cathrine Trangerud på veterinærhøgskolen for eksempel? 

Nå er jeg ganske sikker på at det ikke feiler henne noenting fysisk (og har vært det hele tida). Det jeg har gjort er å ta henne til vanlig veterinær for fysisk undersøkelse og avkrefting av urinveisinfeksjon, og deretter til vår faste veterinær for fysisk undersøkelse og utvida blodprøve og progesteronprøve. Han har foreslått ultralyd av urinveier og livmor, og det har jeg tenkt til å ta. Er det den undersøkelsen du tenker at er best å gjøre hos spesialisten du nevner, eller vil hun ha flere verktøy?

12 hours ago, KristinR said:

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Jeg tenker det er en vesensforskjell på en hund som aldri har blitt husrein, og en hund som begynner å tisse inne i voksen alder i tilknytning til atferdsendringer. :) 

11 hours ago, Krutsi said:

Det er ikke noe i huset som stresser henne da? Feks en nabo som har musejager til stikkontakt eller lignende...?

Tviler på at noen i ei murblokk har musejager i kontakta! :lol: Men at noe plager henne er heva over enhver tvil, det er bare HVA som er vanskelig å vite. Og dette skjer som sagt ikke hele tida, men kommer og går. Ikke lett å vite, altså. 

10 hours ago, 2ne said:

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Du er den eneste som har diagnostisert henne som inkontinent, verken jeg eller noen av de tre veterinærene som er/har vært involvert har tenkt på eller nevnt det. Jeg har hele tida tenkt og opplevd dette som hormonelt, men fordi det er den eneste "plagen" jeg har erfaring med på egne hunder, så ba jeg om innspill her på sonen for å ikke risikere å låse meg eller overse noe. Her kom det svært mange og gode innspill, som riktignok ikke virka relevante i vår situasjon, men som ga meg ting å tenke på. Hadde hun vært seg sjøl og tissa, så hadde det vært en ting (da kunne jeg medisinert henne og brukt bleie), men dette er vesentlig mer omfattende, med stress, lydredsler, generell skjørhet og vaktsomhet. Det er jækla kjipt å kastrere ei tispe som viser seg å fortsette å tisse og stresse etterpå, men jeg trur ikke jeg har så mye valg om jeg skal beholde henne. Å flytte er ikke et alternativ. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...