Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe begynt å tisse inne


Recommended Posts

Har vært rolig på tissefronten siden tirsdag morgen (små gleder, ass). Har også snakka med mange som beskriver det samme forløpet med tissing, små, snikende atferdsendringer i forbindelse med kommende løpetid, så sjøl om jeg selvsagt skal dra til veterinær og sjekke henne mer utførlig bare for å ha utelukka ting, så holder jeg fortsatt en knapp på hormonelle forstyrrelser som gjør henne uttafor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

  • 1 month later...

Etter over en måned med alt tilbake til normalen, er hun i gang med tissing igjen, i tillegg til litt vaktsomhet og mer engstelse ved lyder og store bevegelser. Venter på resultat av bredspektra blodprøve og sjekk av hvor hun er i syklus.

**** ***** fordømrade dritt.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er mest av interesse bare for meg, egentlig, men jeg skriver nå her likevel for å ha en slags logg. :P 

Har fått svar på utvida blodprøve, og hun er som forventa frisk som en fisk. Venter fortsatt på resultatet av progesteronprøven for å sjekke hvor hun er i syklus, og kommer til å booke tid for ultralyd for å sjekke urinveier og livmor. Hun er som nevnt i knallform, så jeg nærer ingen stor forventning om at noe skal dukke opp der heller. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, 2ne said:

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Nei, det er ikke sånn på folk i hvert fall, det er grader av inkontines, og det er forskjeller på inkontinens. Du har jo sånne som tisser på seg når de ler eller hoster f.eks, så har du andre som har stressblære, og selv om man kan ha begge deler, så trenger man ikke det. Men inkontinens forklarer ikke den periodiske nervøsiteten da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, 2ne said:

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

Med "praktisk bruk" mener jeg ikke biler eller dørklokka, men det å høre mus under en meter med snø, en hare som rører på øret på toppen av ei tue eller en grein som beveger seg litt i tretoppene. Det er ingenting i veien med hørselen hennes. :) 

2 hours ago, Lemen said:

Så trasig at tissingen kom tilbake da, kan det fordi DAP'n er tom? Eller har du satt i ny?

Ny DAP satt inn idet den forrige blei tom. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trassig at det kom tilbake da :( Synes du skal komme til røros og superveterinæren/kiropraktoren/altmuligdamen vår, hun har magiske fingre og kan finne masse lumske greier som ligger i skjelett/musklatur/spenninger som vi ikke ser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Prøvd DAP halsbånd, som er på hunden hele tiden? Siden det virker som det var DAP som funket sist? Evt. iHarmoni? (i tillegg)

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Vi har sett ganske god effekt på iharmoni i forhold til stress. De verste hormonelle periodene har det kun vært litt virkning men ellers så har det vært bra :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Min forgie hund forandret adferd ved 5 års alder ca. Omtrent da vi fikk barn. Hun begynte og tisse inne, både i sofa, hodeputen til mannen, klærne til mannen,gulvtepper osv.. og ellers var det alltid tissedammer inne om hun gikk løs alene hjemme. Eller om vi stengte henne utenfor et rom ble det tissedam utenfor døren.  Slitsomt er det :-( 

Håper det ordner seg :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, SandyEyeCandy said:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Jeg ville vurdert å prøve igjen i denne sammenhengen, hvis du tror dap-diffuseren har hatt noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

 

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10.3.2017 at 8:58 PM, Vilje said:

Har du forsøkt å ta henne med til en veterinær som er spesialist på urinveiene? Cathrine Trangerud på veterinærhøgskolen for eksempel? 

Nå er jeg ganske sikker på at det ikke feiler henne noenting fysisk (og har vært det hele tida). Det jeg har gjort er å ta henne til vanlig veterinær for fysisk undersøkelse og avkrefting av urinveisinfeksjon, og deretter til vår faste veterinær for fysisk undersøkelse og utvida blodprøve og progesteronprøve. Han har foreslått ultralyd av urinveier og livmor, og det har jeg tenkt til å ta. Er det den undersøkelsen du tenker at er best å gjøre hos spesialisten du nevner, eller vil hun ha flere verktøy?

12 hours ago, KristinR said:

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Jeg tenker det er en vesensforskjell på en hund som aldri har blitt husrein, og en hund som begynner å tisse inne i voksen alder i tilknytning til atferdsendringer. :) 

11 hours ago, Krutsi said:

Det er ikke noe i huset som stresser henne da? Feks en nabo som har musejager til stikkontakt eller lignende...?

Tviler på at noen i ei murblokk har musejager i kontakta! :lol: Men at noe plager henne er heva over enhver tvil, det er bare HVA som er vanskelig å vite. Og dette skjer som sagt ikke hele tida, men kommer og går. Ikke lett å vite, altså. 

10 hours ago, 2ne said:

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Du er den eneste som har diagnostisert henne som inkontinent, verken jeg eller noen av de tre veterinærene som er/har vært involvert har tenkt på eller nevnt det. Jeg har hele tida tenkt og opplevd dette som hormonelt, men fordi det er den eneste "plagen" jeg har erfaring med på egne hunder, så ba jeg om innspill her på sonen for å ikke risikere å låse meg eller overse noe. Her kom det svært mange og gode innspill, som riktignok ikke virka relevante i vår situasjon, men som ga meg ting å tenke på. Hadde hun vært seg sjøl og tissa, så hadde det vært en ting (da kunne jeg medisinert henne og brukt bleie), men dette er vesentlig mer omfattende, med stress, lydredsler, generell skjørhet og vaktsomhet. Det er jækla kjipt å kastrere ei tispe som viser seg å fortsette å tisse og stresse etterpå, men jeg trur ikke jeg har så mye valg om jeg skal beholde henne. Å flytte er ikke et alternativ. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...