Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har vært rolig på tissefronten siden tirsdag morgen (små gleder, ass). Har også snakka med mange som beskriver det samme forløpet med tissing, små, snikende atferdsendringer i forbindelse med kommende løpetid, så sjøl om jeg selvsagt skal dra til veterinær og sjekke henne mer utførlig bare for å ha utelukka ting, så holder jeg fortsatt en knapp på hormonelle forstyrrelser som gjør henne uttafor. 

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

Skrevet

Sjukt: Satte inn DAP i veggen onsdag, og har hatt en rolig og tilnærma vanlig hund siden. Ikke noe tiss, ingen vandring om nettene, blid og glad. Spiser bedre igjen også. IMG_1185.JPG

(Og ja, disse neglene blei klipt litt brennkvikt! :lol: )

  • Like 14
  • 1 month later...
Skrevet

Etter over en måned med alt tilbake til normalen, er hun i gang med tissing igjen, i tillegg til litt vaktsomhet og mer engstelse ved lyder og store bevegelser. Venter på resultat av bredspektra blodprøve og sjekk av hvor hun er i syklus.

**** ***** fordømrade dritt.   

Skrevet

Skjønner at dette er mest av interesse bare for meg, egentlig, men jeg skriver nå her likevel for å ha en slags logg. :P 

Har fått svar på utvida blodprøve, og hun er som forventa frisk som en fisk. Venter fortsatt på resultatet av progesteronprøven for å sjekke hvor hun er i syklus, og kommer til å booke tid for ultralyd for å sjekke urinveier og livmor. Hun er som nevnt i knallform, så jeg nærer ingen stor forventning om at noe skal dukke opp der heller. 

 

  • Like 6
Skrevet

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Skrevet
1 hour ago, 2ne said:

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Skrevet
3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Nei, det er ikke sånn på folk i hvert fall, det er grader av inkontines, og det er forskjeller på inkontinens. Du har jo sånne som tisser på seg når de ler eller hoster f.eks, så har du andre som har stressblære, og selv om man kan ha begge deler, så trenger man ikke det. Men inkontinens forklarer ikke den periodiske nervøsiteten da. 

Skrevet
3 hours ago, 2ne said:

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

Med "praktisk bruk" mener jeg ikke biler eller dørklokka, men det å høre mus under en meter med snø, en hare som rører på øret på toppen av ei tue eller en grein som beveger seg litt i tretoppene. Det er ingenting i veien med hørselen hennes. :) 

2 hours ago, Lemen said:

Så trasig at tissingen kom tilbake da, kan det fordi DAP'n er tom? Eller har du satt i ny?

Ny DAP satt inn idet den forrige blei tom. :hmm: 

Skrevet

Så trassig at det kom tilbake da :( Synes du skal komme til røros og superveterinæren/kiropraktoren/altmuligdamen vår, hun har magiske fingre og kan finne masse lumske greier som ligger i skjelett/musklatur/spenninger som vi ikke ser. 

  • Like 1
Skrevet

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

Skrevet
Just now, simira said:

Prøvd DAP halsbånd, som er på hunden hele tiden? Siden det virker som det var DAP som funket sist? Evt. iHarmoni? (i tillegg)

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Vi har sett ganske god effekt på iharmoni i forhold til stress. De verste hormonelle periodene har det kun vært litt virkning men ellers så har det vært bra :)

 

Skrevet

 Min forgie hund forandret adferd ved 5 års alder ca. Omtrent da vi fikk barn. Hun begynte og tisse inne, både i sofa, hodeputen til mannen, klærne til mannen,gulvtepper osv.. og ellers var det alltid tissedammer inne om hun gikk løs alene hjemme. Eller om vi stengte henne utenfor et rom ble det tissedam utenfor døren.  Slitsomt er det :-( 

Håper det ordner seg :hmm:

  • Like 1
Skrevet
34 minutes ago, SandyEyeCandy said:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Jeg ville vurdert å prøve igjen i denne sammenhengen, hvis du tror dap-diffuseren har hatt noen effekt.

Skrevet
15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

 

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Skrevet

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Skrevet
On 10.3.2017 at 8:58 PM, Vilje said:

Har du forsøkt å ta henne med til en veterinær som er spesialist på urinveiene? Cathrine Trangerud på veterinærhøgskolen for eksempel? 

Nå er jeg ganske sikker på at det ikke feiler henne noenting fysisk (og har vært det hele tida). Det jeg har gjort er å ta henne til vanlig veterinær for fysisk undersøkelse og avkrefting av urinveisinfeksjon, og deretter til vår faste veterinær for fysisk undersøkelse og utvida blodprøve og progesteronprøve. Han har foreslått ultralyd av urinveier og livmor, og det har jeg tenkt til å ta. Er det den undersøkelsen du tenker at er best å gjøre hos spesialisten du nevner, eller vil hun ha flere verktøy?

12 hours ago, KristinR said:

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Jeg tenker det er en vesensforskjell på en hund som aldri har blitt husrein, og en hund som begynner å tisse inne i voksen alder i tilknytning til atferdsendringer. :) 

11 hours ago, Krutsi said:

Det er ikke noe i huset som stresser henne da? Feks en nabo som har musejager til stikkontakt eller lignende...?

Tviler på at noen i ei murblokk har musejager i kontakta! :lol: Men at noe plager henne er heva over enhver tvil, det er bare HVA som er vanskelig å vite. Og dette skjer som sagt ikke hele tida, men kommer og går. Ikke lett å vite, altså. 

10 hours ago, 2ne said:

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Du er den eneste som har diagnostisert henne som inkontinent, verken jeg eller noen av de tre veterinærene som er/har vært involvert har tenkt på eller nevnt det. Jeg har hele tida tenkt og opplevd dette som hormonelt, men fordi det er den eneste "plagen" jeg har erfaring med på egne hunder, så ba jeg om innspill her på sonen for å ikke risikere å låse meg eller overse noe. Her kom det svært mange og gode innspill, som riktignok ikke virka relevante i vår situasjon, men som ga meg ting å tenke på. Hadde hun vært seg sjøl og tissa, så hadde det vært en ting (da kunne jeg medisinert henne og brukt bleie), men dette er vesentlig mer omfattende, med stress, lydredsler, generell skjørhet og vaktsomhet. Det er jækla kjipt å kastrere ei tispe som viser seg å fortsette å tisse og stresse etterpå, men jeg trur ikke jeg har så mye valg om jeg skal beholde henne. Å flytte er ikke et alternativ. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...