Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Sona
 Share

Recommended Posts

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snøfrost skrev:

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

Håper det går seg til ja! Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo at de i tillegg ikke har det så veldig kjekt sammen når jeg ikke er hjemme, valpen er mye mer krevende når han har ham alene. Forstår jo at han har litt vanskelig for å knytte seg til en valp som bare vil herje og bite :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt hund som var mest knyttet til meg. Jeg var hennes eier, samboer var grei om hun var eneste alternativ, de fleste andre var ikke interessante med mindre de hadde godbit. Shensi gjorde hva som helst for å gjøre meg til lags, lå alltid ved min side og ignorerte andre fullstendig. Samboer var like snill og god med Shensi som meg, men det spilte ingen rolle. Shensi hadde kun øyne for meg. Folk prøvde kommandere henne til ting, men endte bare opp med å bli sint og kalle henne uoppdragen. Jeg trengte knapt si kommandoene før Shensi heiv seg rundt og adlød meg. 
Den eneste personen som muligens hadde fått med seg Shensi bort fra meg uten regelrett tvang var veterinæren hennes. Så der ser man hvor tilfeldig hunder kan knytte seg til mennesker. Så ja, kjemi er en greie altså :) 

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og. Nemi er min, og kom i hus når jeg var singel(hun møtte kjæresten første gang når hun var ca 9mnd). Det er jeg som gjør alt med henne, og han er kun her i helgene. Likevel er det han hun helst skal kløest av og kose med, og ligger helst på hans side av sengen. Men går jeg ifra henne hvis vi er noe sted og hun er alene med han, så er det ramaskrik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er nok like glad i oss begge to, kanskje meg ørlite mer. Jeg er klar på at Teo er mitt ansvar, men jeg sier ikke nei hvis samboer sier han vil gå tur med Teo. Ofte gjør han det på eget intiativ også :D Jeg tar det som et tegn på at han vil ta sin del av ansvaret.

Teo var ca 4 år, når jeg ble sammen med samboer. Det gikk helt fint og de fikk fort sansen for hverandre. Samboer koser og går tur med Teo. Resten er det stort sett jeg som gjør, som å gi mat :) Og det er ikke fordi samboer ikke vil, men fordi jeg foretrekker å gjøre det selv, da det er jeg som vet best hva Teo skal ha av mat og sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med mine dyr, med barna mine annenhver uke. Hunden foretrekker meg, by a long shot! Hun elsker å tøyse med barna, men jeg er best. 

Når jeg hadde samboer hadde vi andre hunder og ingen foretrakk han. Det kommer nok av at han er litt 'like holden'. Hund var liksom min ting.

Jeg gikk faktisk å tenkte på dette når jeg og hunden gikk tur i dag, dette med tilknytning og hvor 'lojal' hunden er. Hun jeg har nå er svært ønsket og etterlengtet, jeg gikk flere år uten hund. Når jeg endelig fikk henne i hus ble hun straks min 'bestevenn'. Ja, det er kun jeg som gir mat, og jeg står for aktivisering og moro, men jeg er også så GLAD i henne, ikke sant? Jeg tror de merker det :) Ungene er glad i henne de også, men ikke på samme måte som meg tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere :) Koselig å høre om gode relasjoner, selv om det av og til går på bekostning av andres.

På 22.1.2017 at 10:05 AM, Sanne skrev:

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Godt poeng :) Håper at det er noe som vil gå seg til etterhvert og at de trives i hverandres selskap, så får det heller bare være om han favoriserer når begge er der. Tror det går litt bedre allerede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mest knyttet til meg føler jeg. Siden jeg gjør mest. Mater, turer, kosing er det jeg gjør mest av og det er disse tingene som bånder hunder og mennesker.  Med en dæsj lederskap.  Så de dilter etter meg overalt, til min samboers store frustrasjon.  :-P 

Hundene liker også min mor veldig godt. Hun er raus med godbiter og kos, bortskjemmer endel,og det liker hunder somregel godt ;-) de er litt like unger der. Favorittfolk er de som er gøyest og gir flest fordeler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre har nok vore mest tilknytta meg, trur eg, i alle fall etter at eg begynte å trene med dei. Er forholdsvis sjelden sambuaren min går tur med hunden aleine, og dei trenar lite saman. Vil tru vår hund oppsøker sambuar omtrent like mykje som meg for kos, eller berre ligge ved føttene, og det er egentlig ikkje så rart han vil vere med når eg skal ut sidan det er då han har forventning om å få vere med. :P Og så er det eg som har godbitar, stort sett. Kjøpt kjærlighet. <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...