Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Sona
 Share

Recommended Posts

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snøfrost skrev:

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

Håper det går seg til ja! Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo at de i tillegg ikke har det så veldig kjekt sammen når jeg ikke er hjemme, valpen er mye mer krevende når han har ham alene. Forstår jo at han har litt vanskelig for å knytte seg til en valp som bare vil herje og bite :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt hund som var mest knyttet til meg. Jeg var hennes eier, samboer var grei om hun var eneste alternativ, de fleste andre var ikke interessante med mindre de hadde godbit. Shensi gjorde hva som helst for å gjøre meg til lags, lå alltid ved min side og ignorerte andre fullstendig. Samboer var like snill og god med Shensi som meg, men det spilte ingen rolle. Shensi hadde kun øyne for meg. Folk prøvde kommandere henne til ting, men endte bare opp med å bli sint og kalle henne uoppdragen. Jeg trengte knapt si kommandoene før Shensi heiv seg rundt og adlød meg. 
Den eneste personen som muligens hadde fått med seg Shensi bort fra meg uten regelrett tvang var veterinæren hennes. Så der ser man hvor tilfeldig hunder kan knytte seg til mennesker. Så ja, kjemi er en greie altså :) 

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og. Nemi er min, og kom i hus når jeg var singel(hun møtte kjæresten første gang når hun var ca 9mnd). Det er jeg som gjør alt med henne, og han er kun her i helgene. Likevel er det han hun helst skal kløest av og kose med, og ligger helst på hans side av sengen. Men går jeg ifra henne hvis vi er noe sted og hun er alene med han, så er det ramaskrik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er nok like glad i oss begge to, kanskje meg ørlite mer. Jeg er klar på at Teo er mitt ansvar, men jeg sier ikke nei hvis samboer sier han vil gå tur med Teo. Ofte gjør han det på eget intiativ også :D Jeg tar det som et tegn på at han vil ta sin del av ansvaret.

Teo var ca 4 år, når jeg ble sammen med samboer. Det gikk helt fint og de fikk fort sansen for hverandre. Samboer koser og går tur med Teo. Resten er det stort sett jeg som gjør, som å gi mat :) Og det er ikke fordi samboer ikke vil, men fordi jeg foretrekker å gjøre det selv, da det er jeg som vet best hva Teo skal ha av mat og sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med mine dyr, med barna mine annenhver uke. Hunden foretrekker meg, by a long shot! Hun elsker å tøyse med barna, men jeg er best. 

Når jeg hadde samboer hadde vi andre hunder og ingen foretrakk han. Det kommer nok av at han er litt 'like holden'. Hund var liksom min ting.

Jeg gikk faktisk å tenkte på dette når jeg og hunden gikk tur i dag, dette med tilknytning og hvor 'lojal' hunden er. Hun jeg har nå er svært ønsket og etterlengtet, jeg gikk flere år uten hund. Når jeg endelig fikk henne i hus ble hun straks min 'bestevenn'. Ja, det er kun jeg som gir mat, og jeg står for aktivisering og moro, men jeg er også så GLAD i henne, ikke sant? Jeg tror de merker det :) Ungene er glad i henne de også, men ikke på samme måte som meg tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere :) Koselig å høre om gode relasjoner, selv om det av og til går på bekostning av andres.

På 22.1.2017 at 10:05 AM, Sanne skrev:

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Godt poeng :) Håper at det er noe som vil gå seg til etterhvert og at de trives i hverandres selskap, så får det heller bare være om han favoriserer når begge er der. Tror det går litt bedre allerede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mest knyttet til meg føler jeg. Siden jeg gjør mest. Mater, turer, kosing er det jeg gjør mest av og det er disse tingene som bånder hunder og mennesker.  Med en dæsj lederskap.  Så de dilter etter meg overalt, til min samboers store frustrasjon.  :-P 

Hundene liker også min mor veldig godt. Hun er raus med godbiter og kos, bortskjemmer endel,og det liker hunder somregel godt ;-) de er litt like unger der. Favorittfolk er de som er gøyest og gir flest fordeler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre har nok vore mest tilknytta meg, trur eg, i alle fall etter at eg begynte å trene med dei. Er forholdsvis sjelden sambuaren min går tur med hunden aleine, og dei trenar lite saman. Vil tru vår hund oppsøker sambuar omtrent like mykje som meg for kos, eller berre ligge ved føttene, og det er egentlig ikkje så rart han vil vere med når eg skal ut sidan det er då han har forventning om å få vere med. :P Og så er det eg som har godbitar, stort sett. Kjøpt kjærlighet. <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...