Gå til innhold
Hundesonen.no

Englebarn hver for seg, sammen er de dynamitt


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Mor og datter har vist seg å bli en utfordring når vi er ute på tur. De girer hverandre opp og lager huskestue når vi møter andre hunder. Når jeg går tur med dem hver for seg så er det null problem. Jeg kan jo forsåvidt gå tur med dem hver for seg, men jeg synes det er en litt kjip løsning fordi da får de jo begge kortere tur.

Det jeg har gjort så langt er at når jeg ser en hund på avstand så korter jeg inn båndet til Smula, og fokuserer på at hun skal være rolig. For klarer jeg å unngå at hun bruser seg opp så går det mye raskere over med lille skrekk også. Yumi blir overgira, og høres ut som hun er illsint. Det er hun egentlig ikke, og de gangene jeg vet at det er greit for møtende hund så får hun beholde full lengde på båndet og hilse. Da er hun alltid tyst. Dette kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre med alle, fordi jeg kan ikke gå ut i fra at de synes det er greit. Hun er jo nå 10 måneder og nettopp ferdig med første løpetid, men dette har egentlig vært sånn i større eller mindre grad siden sommeren.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok jobbet en del med lydighet ift. passering hver for seg først. Jobb inn kontakt, eller en god sittkommando når det kommer andre hunder. Belønn for å være rolig, se rolig på den kommende hunden og å ta kontakt med deg. Når dette er godt innarbeidet på begge to, ville jeg tatt med begge og kjørt samme regimet med begge. Belønne begge for å være rolige og å ha fokus på deg. 

Prøv å unngå å stramme inn båndet, ha slakt bånd om mulig(men ikke sånn at de kan bykse bort til den andre hunden i passeringen). Og så ville jeg ikke latt de hilse på noen hunder i bånd. Hvert fall ikke før de kan oppføre seg når de er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 8:55 PM, Line skrev:

Som sagt så er de uproblematiske hver for seg, hvis ikke hadde jeg selvfølgelig startet der. Men når de er sammen så glemmer de alt..

Expand  

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 9:10 PM, Sprettballen skrev:

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Expand  

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 9:13 PM, Line skrev:

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Expand  

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 9:15 PM, Sprettballen skrev:

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Expand  

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 9:18 PM, Line skrev:

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Expand  

Ikke nødvendigvis. Du kan jo lære de at når det kommer hunder, så skal de sitte pent og ta kontakt med deg, selv om de kan passere fint. Jeg tror hvert fall det ville gjort det mye enklere enn å måtte fokusere på å gjøre det samme med to stk. samtidig. I tillegg vil jo hver for seg være enklere for hundene å faktisk få til å fokusere på deg, fordi en sterk forstyrrelse er ute av bildet. Når hundene hver for seg er har fin flyt på det, vil det være enklere for de å gjøre det samme når de er sammen, fordi en godt innlært atferd koster mindre for hunden å utføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 9:32 PM, Kaja skrev:

Jeg ville ikke latt henne hilse, uansett. Og kanskje få noen til å gå sammen med dere? Slik at dere går med en hund hver, men de er sammen på tur. Da er det kanskje lettere å "fremprovosere" og samtidig trene på det?

Expand  

Tanken min har vært at hvis hun får hilse når hun er stille så ramler polletten ned til slutt, men den har jo ikke gjort det.. Har ingen som kan gå med oss på den måten, for dette må jo gjøres hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta de i front av deg og rygg et par skritt i rolig tempo, sånn at du beveger deg i samme fartsretning som passerende hund. Opplever veldig ofte at da flyttes fokuset fra den andre hunden til fører. Ros når fokuset rettes mot deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat samme problem med mine to. Alene går de stort sett fint, på tur sammen med andre hunder går det strålende. Men Blondie og Tidi fungerer ikke på tur sammen når vi møter hunder.. 

Jeg har dessverre ingen løsning! Jeg følger godt med i denne tråden da, kanskje jeg kan få løst mitt problem og. Nå går jeg veldig ofte hver for seg med mine, og ja, det er kjipt. Det blir stort sett totalt mindre tur på de begge. Hvis ikke jeg går med de hver for seg går jeg bevist der det er mindre hunder eller hvor de kan være mer løs. Begge hilser kjempe fint løs. Jeg har faktisk ofte også bare latt Blondie være løs i passeringer, for hun er ofte roten til det, og hun gjør det fordi hun er redd, så hun går aldri bort til den andre hunden, så da lar jeg henne bare være løs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/20/2017 at 3:48 PM, Lola Pagola skrev:

Men det at hun får hilse, blir ikke det som en belønning for henne da? Skrik og skrål og få det som du vil? På en måte? 

Expand  

Hun får ikke hilse om hun skråler. Hun har kun fått hilse på hunder hvor jeg vet eierne synes det er greit og hun er stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 9:57 PM, Stine skrev:

Jeg har gitt opp det der :sleep: Går bare hurtig forbi...

Expand  

Samma her, nesten :P I sele så gidder jeg ikke bry meg, og går kjapt forbi med brøleapene.  I halsbånd er det hitler-opplegg -men da har jeg også med godbiter og klikker. Og går kun med halsbånd når jeg selv er motivert til å trene på dette. De er da, typisk nok, umulige i sele, og sånn passe flinke i halsbånd. Yoshi er værst, han utagerer ikke, men lager mye lyd. Høres ut som han får juling med den pipestemmen han har. Flaut. 
 

Jeg prøvde også på den,  å la han hilse bare når han var rolig og under avtalte forhold. Resultatet av det er en dustehund som skriiiker og skviiker av forventing fordi han tror han får hilse. - han tok ikke den :nesevis:..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdatering:

Jeg har fokusert på Smula, at hun skal gå rolig ved siden av meg, og vi har trent på dette en god del. Det har funket bra, og hun er nå rolig og fokusert på meg nesten hver eneste gang vi passerer hund. Det har ført til at Yumi også er mindre bråkete og det går raskere over. Ikke heeelt i mål enda, men fortsetter å trene som jeg har gjort den siste måneden, så skal vi dra det i land til slutt :) 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...