Gå til innhold
Hundesonen.no

Stueren valp ?


Guest Aulie
 Share

Recommended Posts

Jeg får inntrykk av at det varierer veldig på hvor lang tid det tar før valpene blir helt stuerene.

Jeg lurer på hvordan erfaring dere har og hvilke triks bruker dere for å gjøre de stueren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 6 mnd og enda ikke stueren:no:har alltid tatt henne ut etter at hun har sovet,spist og lekt, og oftere enn det og. Gitt ros og godbit når hun tisser ute og oversett når hun tisser inne. men det går treigt likevel. Hun har hatt stor fremgang da og nå har vi hatt 2 uker uten uhell inne. Men hu pissa på dørmatta i dag så den må nok bort igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer. Min eldste var vel så og si husren ved 6 mnd. alder hvert fall(husker ikke eksakt, det går liksom seg til av seg selv), men det hendte hun hadde et uhell om hun var lenge alene hjemme etter dette også(nå har vi dog begynt å gå en 20 min tur med henne før hun skal være alene, så hun får tømt seg skikkelig, og da har det ikke vært noen uhell). Etter hun passerte 14-15 mnd. har det ikke vært noe. 

Schäferen jeg hadde var godt over året før jeg kunne si hun var husren(hun kunne da altså tisse inne mens vi var der fordi det plutselig ble krise), men hun gikk på kortison fast fra hun var 6 mnd. så det gav oss et veldig tilbakefall i treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tror jeg ble stueren ved 5 mnd alderen? Eller, han er vel 7-8mnd nå og har ikke hatt uhell inne på veldig lenge. Men han var sånn som ikke drøyde med å tisse når han våknet, så jeg sov med joggebukse og genser(med nøkler, bæsjeposer og godbiter i) en god stund... Nå lufter jeg han alltid rett før leggetid og rett før han skal være alene hjemme.

Han forrige tok noe lengre tid å få blærekontroll på, men han va vel stueren ved 10mnd alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vendepunktet for meg er når jeg kan stå opp om morgenen, gå på badet og stelle meg FØR jeg går ut med hunden xD Da begynner den å bli ganske så husren og flink til å holde seg. Sånn i stedet for å kaste seg ut av senga og løpe ut som det første du gjør om morgenen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Sprettballen skrev:

Vendepunktet for meg er når jeg kan stå opp om morgenen, gå på badet og stelle meg FØR jeg går ut med hunden xD Da begynner den å bli ganske så husren og flink til å holde seg. Sånn i stedet for å kaste seg ut av senga og løpe ut som det første du gjør om morgenen.

Enig. Jeg måtte også ganske lenge bære han fra det sekundet han våknet, mens jeg hev på meg skoene, låste meg ut, sprang ned en etasje, låste meg ut der også og kom frem til plenen. Og han var ikke akkurat liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det har vært veldig forskjellig med de valpene jeg har hatt, selv om jeg innbiller meg at jeg gjør cirka like ting. Det er individforskjeller, og hvilken tid på året de er født virker også til å spille noen rolle.

Yngstemann her er født i april, jeg hentet ham fra Finland ei uke før han ble fire måneder, og han var da å anse som stueren. Han hadde vært mye ute i løpet av sommeren, og alt av dører ER mer åpne på den tiden av året. Vi hadde kanskje et par uhell de første morgenene, fordi JEG måtte så på do at jeg ikke rakk å ta ut hundene først, så da tok jeg ham med på badet og forsøkte å distrahere ham til vi kunne gå ut - og det lyktes ikke alltid. 

Den forrige tispa mi var vel ni-ti måneder før jeg hundre prosent anså henne som stueren også på dagen (nettene var enklere for henne - da sov vi jo). Hun var født i august, så vi fikk en lang og kald vinter sammen i valpetiden, som både gjør det litt mer kronglete å komme seg fort ut med sko og jakker og skit, de spiser også snø som skal ut igjen, og hun fikk i tillegg en heftig runde med UVI som satte oss 47 steg tilbake - en får ikke stueren en syk valp, og dermed mistet hun alt av rutiner de ukene det tok før hun var frisk igjen. 

Det er som med barn - noen dropper bleier tidlig, andre må ha de lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt alt fra 13 uker til 9 mnd. 

Den på 9 mnd hadde veldig treig utvikling av lukkemuskelen rett og slett. Hun kunne våkne og begynne løpe mot døren imens hun tisset. 

Hannhunden jeg har nå fikk jeg vet nesten 4 mnd. Han har pr d.d. tisset inne 2 ganger og bæsjet inne 2 ganger. Begge gangene når jeg var på jobb og han ikke har klart holde seg. Jeg regner han som husren selv om han fortsatt kan ha uhell når jeg er på jobb. Han går til døren og gir beskjed når jeg er hjemme :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opp igjennom åra har jeg hatt 4 hunder. 

1 blandingshund, brukte nesten 10 mnd på å bli helt tørr. Vi fikk hun på høsten, og det var mye snø det året. Samtidig var vi jo barn, og mutter og fatter hadde vel nok annet å holde på med enn å få bikkja stuerein så fort som mulig. Dette var i 1999. 

2 blandingshund, brukte 5 mnd pga gjentatte urinveisinfeksjoner. Dette var i 2006. 

3 aussie, brukte 1 mnd. Hun er den det gikk fortest med. Dette var i 2008. 

4 kortis, brukte 2 mnd. Han var 4 mnd når vi fikk ham, og ikke vent til å gjøre fra seg ute. Dette var i 2014. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første, blandingshund, ble ganske fort husren, gikk nok ikke mer enn en uke eller to før hun tydelig gav beskjed når hun måtte ut. Født ute, og bodde de første 8 ukene i kjeller. 

Nr to var husren ca 3 mnd gammel. Varte helt til han begynte å glede/nervøs tisse 6-7mnd gammel, og holdt på til han var ca 18mnd med det. 

Gronnis nr 1 mener eg var 7-8 mnd, før han tok poenget. Han syntes lenge det ikke var nødvendig å holde seg mens eg var på jobb, selv om han var i stand til det :)

Gronnis nr to kom i hus ca 4mnd gammel, og var så og si husren. Helt fin hjemme fra 5-6 mnd, og på besøk fra ca 7mnd. 

Felles for alle valper, eg har "svingdør" fra de kommer i hus. Ut etter mat, soving, drikking, etter lek, under lek osv... Fjerner også alt av mykt underlag, så de ikke skal falle for fristelsen å tisse der. Så går det som regel av seg selv. Noen bruker kort tid på å skjønne det, andre er tregere :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja her ble utrolig fort husrein, han sa ifra når han måtte på do ved 3måneders alder og holdt seg så godt han kunne frem til vi slapp han ut. De gangene han hadde uhell var min egen feil da jeg var for sen til å åpne døra for han. 
Nå skal jeg hente min hund nr2 om 9dager så blir spennende å se hvor fort han lærer å bli husrein :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi er 9 mnd nå, hun er forsåvidt stueren, men står døra til rommet til datteren min åpen vil hun alltid inn der å bæsje ? hun får heldigvis sjelden sjangs!! Hun tisser også inne hos andre, særlig de som har hund... Litt usikker om det kommer av at hun har løpetid. Men hun holder seg en arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, frk-franzen skrev:

Mi er 9 mnd nå, hun er forsåvidt stueren, men står døra til rommet til datteren min åpen vil hun alltid inn der å bæsje ? hun får heldigvis sjelden sjangs!! Hun tisser også inne hos andre, særlig de som har hund... Litt usikker om det kommer av at hun har løpetid. Men hun holder seg en arbeidsdag.

Da er hun jo strengt tatt ikke stueren :) Men det kommer. Bare å fortsette å følge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min ble veldig fort stueren. Tipper hun var det etter 1 mnd eller noe. 

Den andre valpen brukte vel 2-3 mnd for å bli helt stueren, men hun hadde ikke så mange uhell inne til sammen likevel.

Min tredje valp var fort stueren på dagtid, men det tok noen mnd før hun ble helt stueren på natta. Likevel var hun helt stueren innen hun var 5 mnd. 

Den siste hunden vi har fått i hus er voksen. Så vanvittig deilig å slippe å tenke på dette med dotrening! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er nå fire måneder. Hun holder seg godt i mange timer , men avogtil så ser ikke vi når hun "sier" ifra (ser på døra) så da tisser hun inne. Har inntrykk av at hun kun tisser inne når hun virkelig ikke klarer å holde seg mer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twist var 7 mnd da jeg fikk han, på det tidspunktet var han ikke husrein enda. Holdt seg om natten, men tisset inne på dagtid om jeg ikke var flink nok til å lufte han ofte. Nå er han 9 mnd og husrein :) Hunder jeg har hatt fra de var 8 uker har som regel vært husrene rundt 4-5 mnd. Sommervalper er enklere, ikke bare er man ofte mer ute og dørene er åpne, men man slipper også ting som UVI som kan gjøre at treningen tar lenger tid. Hvor god jobb oppdretter har gjort med valpene spiller også en stor rolle i hvor fort de blir husreine. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...