Avstandskommandering

[Debbie]

Har en golden med litt fluehjerne, og generelt høy i trenings/konkurransesituasjoner.

Jeg lærer inn kl 2 Avstandskommandering, og vil ha låste bakbein på oppsitt. Da vil jeg at hun skal ha låste bakbein på oppsitt enten jeg er fem, syv  eller 1 meter unna.

Problemet er at jeg får det til på 1m, 2 meter også begynner hun å bevege seg framover. Kanskje en 5-15 cm. Alle sier at det skal jeg ikke bry meg om, at jeg kanskje får et halvt poeng trekk. Og at jeg er alt for kritisk. Hva tenker dere?

Jeg mener at kan hun det på kort avstand, så skal hun  klare det på lengere avstand- eller?

Hva er deres kriterier?

[maysofie]

Bevegelsene i avstandskommandering er mye plantet i muskelminne, man skal trene lenge og strukturert for å få det virkelig godt og gjennomført. Det skal sitte på både 1m og 20m for min del, helt likt og like presist. Smyging over 1cm med bakbeina ekke greit, selv om det kan gi trekk eller ei (one to talk, aldri konkurrert over klasse 1), det er tankesettet og bevegelsene hos hunden som betyr noe i mine øyne. Kommer man oppover i klassene så er der plutselig enda flere skift, risikerer enda mer smyging  

Jo lengre unna du står, jo mer fristende er det å smyge forover hvis hun har det i tankene. Ta tiden til hjelp strukturert, eller bevisstgjør henne på hvor hun har beina sine før du øker noe særlig avstand, gjerne begge deler  

[Tuvane]

Hvis målet ditt er å kose deg i klasse 1, så who cares? Men skal du komme deg noe sted i lydigheta, så må du ta tak i dette med en gang, før du begynner å bevege deg på lengre avstand. Kriteriet må altså være at bakbeina er i ro. Og da må du trene det så mye at det eneste hunden kjenner til er at bakbeina er "låst" fast i bakken.

[Debbie]

Takk da er jeg ikke for kritisk, det var det jeg ville høre:)

[Guest Snusmumrikk]

Du er ikke for kritisk nei. 15 cm på to meters avstand gir en del trekk, og 15 cm på to meters avstand blir oftest veldig mye mer bevegelse når du står på 15 meters avstand. Og så baler det på seg når du får flere posisjonsendringer i samme øvelse, så til slutt har hunden flytta seg ganske langt og du får 5 eller 0 på øvelsen pga det som starta med at du godtar noen cm forflytning.For hunden har lært at bevegelsen med forflytning er riktig. Så du tenker helt rett om du vil komme litt oppover i klassene etterhvert  

[tonjek]

Jeg ville også holdt på kriteriene. Litt blir veldig fort mye, hvis man "slurver" med kravene.

[Shlush]

Hold på kravene, det er skikkelig kjedelig å måtte terpe pådet og rette det i ettertid ? 

[Debbie]

5 timer siden, Shlush skrev:

Hold på kravene, det er skikkelig kjedelig å måtte terpe pådet og rette det i ettertid ? 

Takk, da får jeg bare utholde at jeg visstnok er pirkete og perfeksjonist.

[maysofie]

2 minutter siden, Debbie skrev:

Takk, da får jeg bare utholde at jeg visstnok er pirkete og perfeksjonist.

Ikke vits å gjøre noe halvveis når man føler for å gjøre det ordentlig! Din hund, din trening og din fremtidige belønning  

[Shlush]

1 time siden, Debbie skrev:

Takk, da får jeg bare utholde at jeg visstnok er pirkete og perfeksjonist.

Det lønner seg ? Hilsen hun som har prøvd snarveien ???

[Daldorf]

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

[Debbie]

4 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Du har noen gode poeng. Men jeg har en hund som har høy arbeidsmoral og mye driv, så jeg er ikke så veldig redd egentlig.  Og når jeg ser hun klarer det perfekt med meg 1 meter unna, så er det da i mine øyne helt logisk at det skal hun klare når jeg er syv meter unna også..

[Helianthus]

5 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Så lenge man setter riktige kriterier så kan man pirke så mye man vil og bare vinne på det, er min påstand. Det forutsetter selvsagt at hundetreneren er flink til å legge opp treningen slik at hunden til enhver tid klarer oppgaven og blir belønnet. Dette  betyr tilrettelegging, eller at man krever mindre presisjon eller justerer/gradvis øker varighet eller avstand slik at hunden til enhver tid lykkes og blir belønnet i ca 80% av forsøkene. Da har hund og trener mange mindre mål underveis og et klart endelig mål. 

Man kan selvsagt bestemme seg for å gjøre slik du foreslår, hvis man feks synes det er greit å strebe etter noe som er mindre enn perfekt (det er helt ok  ). Men årsaken til at folk faller fra tror jeg ikke er at hundeeier aldri blir fornøyd med hunden, men at det krever mye trening og kunnskap om trening å komme til topps, mer enn mange er villige til å ofre. Og det er helt ok  men ikke noe argument for å ta til takke med en middels øvelse når man ønsker en perfekt øvelse.

[Anette]

Øk avstanden sakte, hold på kriteriene. 

[Guest Snusmumrikk]

På 15.1.2017 at 3:15 PM, Debbie skrev:

Takk, da får jeg bare utholde at jeg visstnok er pirkete og perfeksjonist.

Og i hvilken klasse konkurrerer de som mener at du er pirkete og perfeksjonist?  

9 timer siden, Daldorf skrev:

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett.

Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok?

Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

 

Hvorfor skal det være mindre motiverende for hunden å lære riktig bevegelse enn feil bevegelse? Pirking er ikke kjedelig hvis du ikke gjør det kjedelig.