Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle hunder er levende vesener lever, og alle hunder kan være villstyringer. Valper er mer villmenn enn voksne hunder. Men noen raser er naturlig mer bedagelige enn andre. Hunder er som folk, det er individforskjeller. 

Kombinasjon av valgt av riktig rase ifht eiers aktivitets nivå og graden av oppdragelse, vil jo ha en vesentlig rolle å si  mtp hvor rolig hunden blir med alderen. 

Skrevet

Det Red Merle sa.

Er forøvrig også uenig i at "god oppdragelse" = rolig hund. Jeg ønsker ikke rolige, bedagelige hunder. Jeg vil ha hunder som er på grensa til sinnsyk, som spretter opp når jeg reiser meg, som er opptatt av hva jeg driver med til enhver tid, som er ville og som alltid har massemassemasse energi :D Det betyr ikke at de er dårlig oppdratt. :sleep:

  • Like 4
Skrevet
6 timer siden, Aea skrev:

Er egentlig alle hunderaser ville og med masse energi i utgangspunktet? Er det eieren som får de til å bli roligere ved god oppdragelse?

Nope. Ikke etter min erfaring.. 

Det er så store  individuelle forskjeller på hunders energinivå og den endrer seg over tid,  så jeg tror faktisk ikke det har så mye med oppdragelse å gjøre som mange eiere av rolige hunder liker å tro :P

Jeg har en av hver. En spinnvill liten gjeterhund og en sindig trekkhund.  Og jeg har hatt mange forskjellige - både rolige og spinnville - opp igjennom årene.  

  • Like 2
Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i at hunden skal ha aktivitetsnivået til en sofapute. Jeg ønsker å konkurrere, og da må det være en viss iboende intensitet og arbeidslyst hvis man skal komme noen vei. Jeg ønsker meg initiativ og livsglede, en passivisert hund har i alle fall ikke jeg bruk for.

Skrevet

Det går jo an å skille mellom rolig og passiv også... Odin kan definitivt slappe av, men spesielt passiv er han nå ikke. Kovu er bedagelig av natur og ikke spesielt på eller arbeidsvillig, det har både med individ og type hund å gjøre. Jeg kjenner forøvrig også hunder som jeg vil karakterisere som "ville" og energiske som ikke er spesielt arbeidsvillige... Er veldig enig med @Mud her, dette er individforskjeller og raseforskjeller.

Men valper og unghunder av alle raser er selvfølgelig mye mer energiske enn voksne, det er naturlig, og de (fleste) lander en del når de blir voksne.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Skrevet
4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Mja, både og. En hund som er rolig i utgangspunktet, blir ikke mer "vilter" av å være i topp form. Mens en vilter hund ikke nødvendigvis behøver å være i god form (ofte tvert i mot) Men, som du sier, overvektige hunder som får lite mosjon, er jo oftest rolige. Så spørs det hva som kom først, av høna eller egget?

 

Skrevet

AV-knapp må læres. Jeg har i utgangspunktet en veldig energisk og vilter hund. Jeg elsker at hun er slik, men jeg brukte de første 4 månedene av valpetiden hennes til å kun trene RO. Så hun fant ut, med trening og veldig konsekvent grensesetting fra min side at innendørs er vi ROLIGE. Noe annet tolereres ikke rett og slett. Selvfølgelig reagerer hun raskt om noe skjer, men hun roer seg også raskt igjen på kommando.
Men det krever en del trening første 2 leveårene, og eier må være innstilt på å bruke TID. Noen quick-fix løsing finnes ikke på dette heller. :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har holdt mye på med ro-trening med min. Jeg vil ikke ha en villstyring inne. Hun er veldig på med en gang jeg reiser meg, men hun har skjønt at hun kommer for eksempel ingen vei med å løpe mot meg og smelle frambeina i låra mine. Dessuten skal hun bli når jeg sier bli, fordi det er irriterende med ei som ikke kan ligge rolig, men spretter opp så fort jeg reiser meg. Jobber fortsatt med å få henne til å innse at hun slipper ikke ut døra før hun sitter pent i gangen og venter til jeg er klar og sier værsågod. Det hjelper ikke å hoppe, danse og bjeffe fordi man er så innmari glad og ikke kommer fort nok ut døra, liksom. Beina i bakken, sitt rolig og hold munn. Det er greit å synge litt opera i gangen fordi man gleder seg sånn, da. Det er innafor. Det er heller ikke lov å løpe rundt ute og bjeffe som en gal fordi vi skal ut på tur. Vær stille så jeg ikke får gnagsår i øra, liksom. Det begynner å komme seg det også. Hun har slutta å bjeffe inne. Har slutta å bråke når det kommer folk. Ligger rolig og slapper av inne. Hun har som de fleste andre roa seg veldig i det siste, og har nå passert to år.

Skrevet

Nesj, det vil jeg ikke si. 

Hunder er levende vesen med personlighet. Jeg oppfatter det sånn at noen hunder bare er litt dorskere av personlighet, mens andre er villere. Noen vil oppdra hunden på en slik måte at den blir mer energisk og villere enn den kanskje var i utgangspunktet, mens andre oppdrar hunden slik at den får mer impulskontroll. Kjenner flere som har veldig bedagelige hunder og som prøver å gire de opp ifm trening og sånn, men det er ikke alltid dét går. Har inntrykk av at de ikke har funnet nøkkelen til motivasjonen til hunden i de tilfellene.  Tror det avhenger av rase, arv, miljø og personlighet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...