Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var profesjonell adferdsterapeut/hundetrener


Gjest
 Share

Recommended Posts

Og en kunde som hadde gått på flere kurs hos deg har en hund som du innerst inne oppfatter som farlig - som en hund det er noe "fundamentalt feil med" i hodet.  Hva sier du til kunden din? Hvilke råd gir du? Eller sier du ikke noe om hva du egentlig tenker om hunden for å "spare kunden for ubehagelige beskjeder"?

Ev hvis du vet kunden blir sint om du sier at noe er "galt" med hunden, sier du noe da?

Og hvis kunden er uerfaren - dette er første hunden - påvirker DET hva du sier og hvilke råd du ev kommer med?

 

Jeg er nysgjerrig. Her er mange flinke og erfarne hundefolk på sonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle vært atferdsterapeut så ville jeg vært ærlig med klienten. Jeg tror jeg hadde lagt frem de betingelsene som skulle til for at hunden ikke skulle være farlig for omgivelsene, dvs den type skjerming, trening, regime man måtte ha for å holde hunden på en sånn måte at man reduserte risikoen for skade så godt som mulig. Hvis de ikke trodde de kunne følge det så hadde jeg anbefalt avliving. 

Hadde jeg visst at kunden ble sint om jeg sa det var noe galt med hunden så hadde jeg valgt mine ord med omhu, men jeg håper at jeg alikevel hadde klart å si noe.

Om kunden er uerfaren så er man kanskje enda tydeligere, og legger lista for hva man kan forvente at de skal klare treningsmessig lavere (men der er kanskje ikke uerfarenhet så viktig som personligheten og hvor villig folk er til å lære). 

Som hundetrener hadde jeg aldri tatt på meg en hund som kunne være farlig for andre. Når jeg satt i styret i hundeklubb så fikk vi flere henvendelser fra folk som hadde hunder som hadde bitt eller som de var redd for at skulle bite og derfor ville ha hjelp til å trene. Jeg var svært bastant på at vi ikke skulle ta inn disse i hundeklubben og henviste de kategorisk til NAS sine godkjente atferdsterapeuter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Tuvane said:

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, enna skrev:

Og en kunde som hadde gått på flere kurs hos deg har en hund som du innerst inne oppfatter som farlig - som en hund det er noe "fundamentalt feil med" i hodet.  Hva sier du til kunden din? Hvilke råd gir du? Eller sier du ikke noe om hva du egentlig tenker om hunden for å "spare kunden for ubehagelige beskjeder"?

Ev hvis du vet kunden blir sint om du sier at noe er "galt" med hunden, sier du noe da?

Og hvis kunden er uerfaren - dette er første hunden - påvirker DET hva du sier og hvilke råd du ev kommer med?

 

Jeg er nysgjerrig. Her er mange flinke og erfarne hundefolk på sonen. :)

Been there, done that, er det ikke hva man sier?

Jeg har hatt inn på endring av "problemadferd" hund er som jeg personlig har ment man ikke burde jobbe videre med pga dens adferd. 

I disse tilfellene har jeg snakket med klienten, fortalt hvordan jeg oppfatter hunden og hva jeg tenker/føler rundt den. Jeg har gitt alternativer og anbefalt diverse tester og hvem de kan kontakte dersom de ønsker "a second opinion". De får da med seg et skriv fra meg hvor jeg skriver hva jeg tenker og mener om hunden og dens adferd/oppførsel. Jeg skriver/sier ikke direkte at "denne hunden burde avlives", men jeg legger ikke skjul på mine meninger i skrivet de har fått med seg. 

Har opplevd at klienten blir sint fordi jeg mener at hunden de har er så pass krevende at den ikke kan reddes/bør reddes. Har da forholdt meg rolig, forklart min side, gitt dem tlf nr til flere som driver med adferd på hund og sagt at "dette er MIN oppfatning av hunden din, og dette er MIN mening. Den er ingen fasit. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med andre som arbeider med adferd innen hund for deres vurdering. Og at du så tar et valg på veien videre ut fra dette.".

Det har vært to tilfeller hvor eier valgte å ignorere mine anbefalinger og ikke tok kontakt med noen andre for "second opinion". Den ene ble planlagt brukt i avl etter oppdretters anbefalinger. Heldigvis utviste den en meget uønsket adferd mot oppdretter som gjorde at denne endret mening og anbefalte hunden avlivet. Den andre hunden ble omplassert fire ganger før den endelig fikk slippe ...

Dersom hundeeier er førstegangs forandrer det ikke så mye på hva jeg sier og hvordan jeg går frem. Jeg er av den oppfatning av at selv en meget erfaren hundeeier noen ganger trengs å få ting forklart på en mest mulig snill og forståelig måte. En hundeeier med års erfaring kan bli blind på egen hund. Jeg mener da at man skal snakke med eier som om det er dennes første hund. Erfaringsmessig har jeg gjort rett i de tilfellene jeg har vært borti. 

 

I debatter på ulike fora kan jeg godt være ganske kort og si at "denne hunden ville jeg avlivet". men det er som regel i debatter hvor jeg kjenner debattantene, jeg vet hvordan de tenker og vil reagere. Til en hundeeier vil jeg dempe meg og forklare hvorfor jeg mener og tenker som jeg gjør. Så jeg ser an hvem jeg skal formidle mitt budskap til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mer smart enn at jeg føler jeg har et viss ansvar, nesten uansett av min "stilling" eller mangel av "stilling" rettere sagt, at møter jeg en hund som er i fare for meg, andre eller samfunnet generelt og eier ikke ser det selv, så sier jeg ifra. 

Hvirdan jeg går frem, hvor standhaftig jeg er osv, er avhengig av vedkommende og vårt forhold. Men akkurat på dette punktet er jeg ikke så god på å kjenne min besøkelsestid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden er så ille må det jo være slitsomt å leve med den for eieren også? Rart om de stiller seg helt uforstående til at hunden har problemer. Jeg skjønner at folk er glad i hundene sine, og vet litt om hvor vanskelig det er å ta slike valg grunnet adferd, men samtidig var det en enorm lettelse da jeg fikk beskjed fra fagfolk om at både jeg og hunden min ville hatt det bedre om han var avlivet. Om dette er den første hunden deres er jo dette den eneste hverdagen med hund de kjenner til, og jeg tipper de ikke vil oppdage nøyaktig hvor slitsomt og begrensende det er før de får en normalt sammenskrudd hund i hus, som kan vise dem hvor givende det egentlig er å ha hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Justisia said:

 

Dersom hundeeier er førstegangs forandrer det ikke så mye på hva jeg sier og hvordan jeg går frem. Jeg er av den oppfatning av at selv en meget erfaren hundeeier noen ganger trengs å få ting forklart på en mest mulig snill og forståelig måte. En hundeeier med års erfaring kan bli blind på egen hund. Jeg mener da at man skal snakke med eier som om det er dennes første hund. Erfaringsmessig har jeg gjort rett i de tilfellene jeg har vært borti.

Det jeg tenker er det som MarieR tar opp - at en førstegangs hunde-eier ikke har noe å sammenligne med. Og at de dermed tror at det å ha hund i huset er utfordrende og slitsomt, men at de "som alle andre" burde greie det. Og dermed legger lokk på hvor store problemene egenlig er. (Til det ev smeller skikkelig).

1 hour ago, MarieR said:

Men om hunden er så ille må det jo være slitsomt å leve med den for eieren også? Rart om de stiller seg helt uforstående til at hunden har problemer. Jeg skjønner at folk er glad i hundene sine, og vet litt om hvor vanskelig det er å ta slike valg grunnet adferd, men samtidig var det en enorm lettelse da jeg fikk beskjed fra fagfolk om at både jeg og hunden min ville hatt det bedre om han var avlivet. Om dette er den første hunden deres er jo dette den eneste hverdagen med hund de kjenner til, og jeg tipper de ikke vil oppdage nøyaktig hvor slitsomt og begrensende det er før de får en normalt sammenskrudd hund i hus, som kan vise dem hvor givende det egentlig er å ha hund. 

Legg til en oppdretter som kanskje bor 50 mil unna og som ikke VIL tro på at hunden er utfordrende (og som mener at "Det er bare treneren/adferdsspesialisten som ikke forstår rasen"), og som dermed kanskje legger press på kjøperne om å "stå i det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2016-04-12-00-08-38-817623936.jpeg

Neida.. Joda :P

Men ja, det er nok veldig vanskelig å si ting rett ut, når det gjelder mors/fars lille gull. Og når man prater rundt grøten, er det gjerne det positive som når inn. Eller det folk VIL høre.

Slik er det jo veldig for dyrleger også. De må virkelig trå pent, for å ikke miste kunden. Ikke bare mtp adferd, men med feks fedme. Kritikk av hunden, er personlig. Veldig.

På den andre siden: om eier først har oppsøkt en adferdsterapaut, så er det trolig fordi de har problemer med dyret. Enten forventer de da mirakelkurer, eller så er de muligens mottakelig for innspill om at dette kanskje ikke er liv laga. Her må jo treneren bare vurdere eieren, i forhold til hvordan h*n kan nå fram med budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg hadde nok henvist kunden til f. eks Terje Østlie, for en vurdering av hunden, slik at hundens faktiske mentalitet kan bli vurdert. ER den farlig, eller har den bare dårlig mentalitet, uten å være til fare for omgivelsene? Har den mot til å bite? Hvor høy skarphet har hunden? Osv.

Med mindre hunden faktisk har vist at den ER farlig, så er det det jeg ville ha gjort. Og så vurdert tiltak etter det. Sier Terje at bikkja er farlig, da ville jeg ha anbefalt avliving, sier han at den har brister der og der, men at dette kan jobbes med, så ville jeg ha hjulpet hundeeier med å sette inn tiltak for å prøve å hjelpe til å bygge opp hunden.

Håper flere gjør som du hadde gjort. Man kan jo ta feil som adferdsterapeut/ trener liksom :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Håper flere gjør som du hadde gjort. Man kan jo ta feil som adferdsterapeut/ trener liksom :/

Ja, og selv om atferdsterapeuter og hundetrenere sannsynligvis er veldig dyktige på treningsopplegg, tilrettelegging osv, så er det ikke nødvendigvis så lett for dem å teste hundens skarphet, forsvarslyst, mot osv. Det krever ÅREVIS med trening og vurdering av hund etter hund, og det er ikke nødvendigvis noe man får bare av å ta en utdannelse. Har man en POTENSIELT farlig hund, bør den testes av noen som faktisk er 100% skikket til å avgjøre om den er farlig eller ikke, slik at man ikke bare går ut i fra det ene eller det andre. "Legfolk" kan oppfatte atferd helt feil, både den ene og den andre veien.

 

På 6.1.2017 at 10:19 PM, enna skrev:

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Hvis hunden er farlig? Ja, da ville jeg ha anbefalt at hunden ble avlivet. Hvis det var håp om bedring, så ville jeg ha anbefalt omplassering til noen mer kyndige. Evt avliving, dersom et slikt hjem er umulig å finne. Ikke alle er skikket til å ha vanskelige, tøffe hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Pringlen skrev:

2016-04-12-00-08-38-817623936.jpeg

Neida.. Joda :P

Men ja, det er nok veldig vanskelig å si ting rett ut, når det gjelder mors/fars lille gull. Og når man prater rundt grøten, er det gjerne det positive som når inn. Eller det folk VIL høre.

Slik er det jo veldig for dyrleger også. De må virkelig trå pent, for å ikke miste kunden. Ikke bare mtp adferd, men med feks fedme. Kritikk av hunden, er personlig. Veldig.

På den andre siden: om eier først har oppsøkt en adferdsterapaut, så er det trolig fordi de har problemer med dyret. Enten forventer de da mirakelkurer, eller så er de muligens mottakelig for innspill om at dette kanskje ikke er liv laga. Her må jo treneren bare vurdere eieren, i forhold til hvordan h*n kan nå fram med budskapet.

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen..:P

 

Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, QUEST skrev:

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen..:P

 

Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd. 

Nittedalspokalen er undervurdert :P

Ellers veldig enig. Men har inntrykk av at de ofte må trå svært varsomt, for å ikke fornærme folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6. januar 2017 at 10:19 PM, enna skrev:

Og hvis du vet -fordi du kjenner hunde-eier såpass godt - at denne ikke vil evne å følge opp tiltak uansett hva du investerer av tid og opplæring? Omplassering?

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden  er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

Nittedalspokalen er undervurdert :P

Ellers veldig enig. Men har inntrykk av at de ofte må trå svært varsomt, for å ikke fornærme folk.

Mhm..jeg bør kanskje  ikke legge til at det i en del tilfeller ville vært den beste 'behandlingsformen' på humansiden også.. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden  er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier. 

Ja, småhunder slipper unna med utrolig mye som ikke kan (eller bør) tolereres fra større hunder. For ja, det ER forskjell på skadepotensialet. Men en drittbikkje er en drittbikkje, uansett størrelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke sagt "det er noe fundamentalt galt med hunden din", for veldig mange hundeeiere hadde blitt fornærmet av det og gått i vranglås. Jeg ville derimot ha informert om hva jeg tenker om hunden og hvorfor, hva som evt kreves for å holde den forsvarlig osv. Mer enn det kan man vell egentlig ikke gjøre. Man kan jo prøve å hinte om avliving eller omplassering (ettersom hva casen er), men det vil jo alltid være opp til eier. Føler man at dette kan bli farlig så må man vell heller vurdere å kontakte politi/mt. Ikke at jeg ser for meg at de kan gjøre så mye, men om de da har en notis om det i loggen sin så kanskje det da blir tatt seriøst den dagen det evt smeller slik at det ikke trenger å smelle en 2-3-4 ganger før det skjer noe. 

Andre adferdsterapeuter sier nok annet, feks som hun som mente at jeg burde omplassere Varga istedet for avliving, selv etter at jeg hadde forklart hvorfor ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville sagt det til vedkommende og prøvd å si det på en sånn måte at de ikke går i forsvarsposisjon.

Jeg havnet i en liknende situasjon med en kompis en gang, men da var det han som var til fare for hunden. Han tok seg ikke av hunden sin i det hele tatt og oppbevarte den mer i bur enn noe annet. Den var avmagret og livredd for buret og i dårlig stand. Så da måtte jeg på en fin måte si til han at han måtte finne et nytt hjem til han, og at hunden ikke hadde det bra der. Det endte med at både hunden og kompisen min fikk et bedre liv, fordi han så jo kanskje at det ikke var helt bra det han gjorde, og ble lettet over å slippe hunden.

Jeg vet ikke om tilfellet her er at eier innser selv at noe skurrer, men jeg tenker at ofte kan det være en lettelse når en person med mer erfaring og kunnskap enn deg selv påpeker et problem som du føler du har, men som du ikke tør å snakke høyt om på en måte. 
Så si det, men si det fint for at det skal nå inn og ikke bare gå inn det ene øret og ut det andre, det er mitt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...