"For oss som har mål om å få en litt mer funksjonell kropp på en måte"

[Snoffe]

Lager en ny "Kom i form" tråd for oss som har mål om å få en kropp som fungerer litt bedre i hverdagen pga av sykdom/hese, og ikke nødvendigvis er i stand til å trene.

 

Personlig så tror jeg ikke kroppen min blir å fungere bedre av at jeg mister noen kilo, men jeg vil få en ting til å misslike så tenker at det vil være fint for den psykiske helsen min  

Som nevnt i Kom i form tråden så skal jeg ha 14 dager med helt godis og brus fri. Etter det så tar jeg det litt som det kommer, men har som mål om å redusere snop og brus kraftig. Ikke tør jeg å veie meg, så går jeg ned i vekt vil jeg nok merke det på klær og bh  

Mine muligheter for å trene er ikke tilstede pga av sykdom. Så det jeg alt gjør ved å gå tur(også kaldt rusle) er mer enn nok. Har selvsagt et håp for fremtiden om å kunne løpe lange turer, men først må legene/forskerne finne ut litt mer om sykdommen. Det er heldigvis også medisiner på vei, men det kan jo ta noen år før vi får glede av dem  

 

[simira]

Jeg har også ME. For min del vet jeg det sannsynligvis vil hjelpe kroppen/helsen min å miste noen kilo. Om du er overvektig vil kroppen garantert ha bedre av den reduserte belastningen hvis du går ned i vekt. Jeg er i utgangspunktet greit fornøyd med kroppen min (noe som antageligvis er en ulempe mer enn fordel i denne sammenhengen), men jeg var friskere da jeg veide 5-10 kg mindre enn jeg gjør nå, uten at jeg er sikker på om det faktisk er en sammenheng.

Men har du en plan for hvordan du skal ha helt godtefri og redusere snop og brus etter det? For min del er det ihvertfall ikke bare å bestemme seg. Jeg har en hel del teknikker og ting jeg gjør avhengig av situasjonen. I stor grad går det på å endre tankegang (hvorfor vil/må jeg ha noe godt nå, kan jeg erstatte det med noe, hvordan føler jeg meg etter jeg har spist det - mislykket eller bedre?, kan jeg gjøre noe annet som å lese en god bok eller spille dataspill, er jeg faktisk egentlig sulten eller tørst og kan finne meg noe ordentlig mat, osv.).

Tallerkenmodellen som jeg hadde litt om på rehabiliteringsopphold har også hjulpet litt for meg, og jeg prøver å alltid ha gulrøtter og kålrot tilgjengelig i kjøleskapet, oppskjært i en skål med vann (jeg er ikke glad i frukt).

Ellers er det folk flest kaller trening ikke aktuelt, men jeg tror det er bra for ME-syke å bevege seg så langt de tåler det. Altså ikke de sengeliggende, men oss som er friske nok til å jobbe litt, rusle en tur i løpet av dagen (hvilket jeg antar alle her inne stort sett kan, siden de har hund) og tåler litt, så er det en del man kan gjøre. Rolige rusleturer er allerede en del av det. Rolig yoga, pilates, stretching og lignende kan være veldig bra, det samme med rolig bevegelse i vann (om man har muligheten til å komme seg til et basseng og gjennom garderoben på en rolig tid av dagen). Jeg har hatt veldig god hjelp av "trening" helt til jeg ble fokusert på fremgang og begynte å pushe litt for mye. Nå har jeg begynt på scratch igjen, med rolige rusleturer og mye bruk av avspenning og mindfullness på tur.

[Snoffe]

Jeg er heldigvis ikke overvektig, er innenfor normalvekten. Så er ene og alene at jeg ikke føler meg vel, og at jeg ikke vil gå mer opp i vekt.

Har faktisk ikke tenkt på hvordan jeg skal løse utfordringen med snop når disse 14 dagene er ferdig (det er steng tatt bare 10 dager igjen). Om jeg velger å fortsette å ha "godtelov", og gi fritak til bursdager osv. eller om jeg skal tillate godter om lørdager. Det siste tror jeg lett kan skeie ut. Tenker å bli flinkere til å erstatte med frukt, grønnsaker og hjemmelaget dipp, sunne vafler og pannekaker osv.

Nå skal jeg ikke i første omgang gjøre annet enn å roe ned snop og brus. Hvis jeg ønsker å gjøre noe med den daglige kostholdet så tar jeg det etterhvert, men den er normalt sunn så per nå ikke noe som må endres.

Enig i at all for for mosjon er viktig selv for ME pasienter. Så klarer man litt er det mye bedre enn ingen ting! 

[Red Merle]

Jeg er ikke overvektig, men jeg har astma som utløses av anstrengelse. Dette gjør trening vanskelig, og det å få store fysiske resultater -ganske umulig for meg. Derfor følte jeg at denne tråden passer meg bedre enn den andre, for jeg blir aldri noen treningsperson som trener for å se bra ut eller pga særinteresse. 

Hvordan trener dere?



 

[WelshenNemi]

For å bedre min helse så tror jeg jeg må bli flinkere til å begrense meg  ikke gjøre alt jeg skulle gjort de to ukene formen har vært dårlig på den ene gode dagen er sikkert lurt

Prøve å redusere litt på snopinntak(igjen...).

Og fortsette å rusle turer med Nemi og heller trene henne mer krevende(trekk/kløv) enn at jeg sliter meg ut med lengre turer enn jeg klarer. 

Og kjøpe aktivitetsavpassningsboka for ME syke og de om jeg kan lære noe der.

[Guest 2ne]

Jeg har et par revmatiske sykdommer som har holdt meg utenfor arbeidslivet siden 2004. I 2014 hadde jeg kreft, og etter strålebehandling har jeg slitt med skader på tynntarmen samt fatigue. I april sprakk tynntarmen, så da ble det operasjon og den ble lappet sammen igjen. Mellom april og oktober sleit jeg med tarmslyng/forstoppelse i varierende grad, noe som gjør noe med matlysta di  Siste dagen i oktober sprakk tynntarmen igjen, og nok en gang ble den lappet sammen igjen. 1 uke senere sprakk den for tredje gang, og da fikk jeg ilostomi (tynntarmstomi, fra før av hadde jeg kolostomi/tykktarmstomi - den er ikke i bruk nå), og etter det har det vært interessant Jeg har for høy output, som det heter, dvs at det går mer væske og næringsstoffer ut enn jeg klarer å få inn på egenhånd, hvilket har gjort at jeg har tilbrakt mesteparten av november og desember på sykehus. De gangene jeg har blitt lagt inn igjen har det vært pga dehydrering og underernæring. Nå får jeg være hjemme mot at jeg har hjemmesykepleier som kobler meg til væskebehandling hver dag, og jeg får 2 liter væske om dagen (det tar 7-8 timer, det *sukk*), at jeg er hos fastlege 1 gang i uka og tar blodprøver for å sjekke hvordan ymse verdier er, og at jeg kommer på kontroll på Ahus 1 gang i måneden. Det positive med det er at jeg får frikort en gang i løpet av mars  Ja, og at jeg får være hjemme, selvsagt!  

Problemet pr i dag er at jeg fortsatt sliter med fatigue (selvsagt, får man jo nesten si), og at formen generelt er så dårlig at jeg knapt kan gå 200 meter uten å bli skikkelig sliten. I går f.eks var jeg hos fastlege for å ta blodprøver, og selv om jeg stort sett satt, så var jeg så sliten at jeg knapt klarte å holde meg våken på ettermiddagen. Siden jeg er stuck med et stativ størsteparten av dagen, er det vanskelig å komme seg ut på tur, så det blir enten før jeg blir kobla opp eller etter at jeg er koblet i fra. 

Målet for 2017 er å bli såpass frisk at helt dagligdagse ting ikke føles helt uoverkommelig. Å gå tur med hundene utenfor hagen  Å orke å gjøre husarbeid uten å måtte hvile mellom det å rydde ut og inn av oppvaskmaskina og å sette på en maskin med tøy  Så det jeg gjør nå er det jeg orker, kort fortalt. Jeg prøver å stå opp sånn at jeg rekker å fore og lufte hundene hver morgen (mest fordi B-menneske-datterbarnet skal få sove litt lenger *ler*) før sykepleieren kommer. Jeg tar det husarbeidet jeg orker, og det jeg ikke orker nekter jeg å ha dårlig samvittighet for - jeg er ikke frisk enda, jeg minner meg selv på det med jevne mellomrom. 

Jeg sliter med mat generelt. Jeg er superkresen, og av de tingene jeg liker, er det forholdsvis mye jeg enten ikke får spise eller som jeg rett og slett ikke fordøyer lenger. Jeg konsenterer meg først og fremst om å spise jevnlig, for jeg er ikke så god på det, så får det med at det skal være sunt komme litt i andre rekke. 

Jeg svarer på disse her, jeg: 

13 timer siden, Pringlen skrev:

Jo, men da er du jo i aktivitet. Gå til nærbutikken er jo bra? Yey for alt som går på et vis...

Men stoffskiftet; det har ikke en sammenheng med at kroppen bruker mer energi på "alt"? Jeg har aldri i mitt liv gjort mindre enn nå, alikevel har jeg høyere forbrenning enn noen gang. Det er visst nok fordi absolutt alt krever mer energi enn normalt. Kanskje ikke unormalt når kroppen driver med rare ting?

Det har jeg ikke tenkt på, men det er selvsagt logisk når du sier det sånn  

13 timer siden, enna skrev:

"Problemet" ift stoffskiftet er at alvorlig og kronisk sykdom vil medføre at kroppen MÅ speede opp forbruket. Men samtidig skjer det en del snodigheter på det cellulære plan som gjør at kroppen ikke greier å nyttiggjøre seg alt den eventuelt får tilført. Så mange går derfor ned i vekt, noen betydelig antall kg.
Utfordringen med å måle de vanlige stoffskiftemarkørene i slike sykdomsperioder, er at de svarene man får ikke nødvendigvis er til å stole på. Stoffskifte-produktene som måles i blodprøver påvirkes også av sykdom. Så du kan feks få blodprøvesvar som tyder på lavt stoffskifte (selv om du sliter med å beholde vekt og føler at stoffskiftet rent subjektivt er på høygir), men det har ingenting med selve stoffskifte-organene dine å gjøre, men med grunnsykdommen din. Det kalles for sick euthyreot syndrom.

De andre stersshormonene dine vil også være endret i slike perioder. Pga grunnsykdommen.

Så pr i dag så trenger jeg ikke å bry meg om at jeg har høyt stoffskifte, med andre ord? Det vil gå seg til når jeg bare blir friskere? 

En annen ting jeg syns er litt rart, siden vi er inne på tekniske ting  er jernverdiene mine. Før jeg ble operert nå i høst gikk jeg på jerntabletter fordi jeg hadde for lite jern, men etter operasjonene har jeg plutselig "for mye" jern (ferritin på 1200 - det sier meg ikke noe, men det var visst høyt i følge fastlegen?). Hvordan kan det ha seg? Jeg trodde man ble litt blodfattig etter et par sånne runder, jeg? 

[Gjest]

16 minutes ago, 2ne said:

 

Så pr i dag så trenger jeg ikke å bry meg om at jeg har høyt stoffskifte, med andre ord? Det vil gå seg til når jeg bare blir friskere? 

En annen ting jeg syns er litt rart, siden vi er inne på tekniske ting  er jernverdiene mine. Før jeg ble operert nå i høst gikk jeg på jerntabletter fordi jeg hadde for lite jern, men etter operasjonene har jeg plutselig "for mye" jern (ferritin på 1200 - det sier meg ikke noe, men det var visst høyt i følge fastlegen?). Hvordan kan det ha seg? Jeg trodde man ble litt blodfattig etter et par sånne runder, jeg? 

Det betyr at du har ikke høyt stoffskifte, men høyt forbruk pga sykdom.Det er sykdommen som "spiser opp energien" ikke det basale stoffskiftet ditt. Og at stoffskiftet ditt, definert utfra stoffskiftehormonene, vil bli vurdert som lavt (mest sannsynlig, utfra sykehistorien din som jeg har fått med meg). Nivået av disse hormonene (fritt T4og TSH) vil da normalisere seg når du blir frisk.  

 

Ift jern, så er det slik at ferritin er et protein som produseres av lever. Dette proteinet, som andre tilsvarende leverproteiner (som feks CRP) er det vi kaller akuttfaseproteiner. De øker pga betennelse, dvs leveren lekker mer av disse ut i blodbanen når man er syk. Og etter operasjoner. Og det er blodnivåene vi måler. Så du kan godt ha jernmangel og samtidig høyt ferritin. Legen din bør da også måle Serum-jern og TIBC for å få et riktig bilde av jernlagrene dine.

Ferritin holder ikke...og er et dårlig mål for jernstatus for din del.  

[Guest 2ne]

Akkurat nå, enna skrev:

Det betyr at du har ikke høyt stoffskifte, men høyt forbruk pga sykdom.Det er sykdommen som "spiser opp energien" ikke det basale stoffskiftet ditt. Og at stoffskiftet ditt, definert utfra stoffskiftehormonene, vil bli vurdert som lavt (mest sannsynlig, utfra sykehistorien din som jeg har fått med meg). Nivået av disse hormonene (fritt T4og TSH) vil da normalisere seg når du blir frisk.  

Det er fritt T4 som er målt, og den var på 30.8. Verdiene sier meg ikke så mye her heller, men igjen - fastlegen syns det var høyt. Men da skal jeg be henne om å sjekke TSH i tillegg, om hun ønsker å følge opp den delen. Jeg tror ikke det ble lagt noe vekt på det på Ahus, de nevnte i hvert fall ikke noe om det til meg utover at "blodprøvene ser bra ut" (jeg er veldig for enkle beskjeder, men jeg foretrekker når beskjedene står i forhold til hverandre ). 

Akkurat nå, enna skrev:

Ift jern, så er det slik at ferritin er et protein som produseres av lever. Dette proteinet, som andre tilsvarende leverproteiner (som feks CRP) er det vi kaller akuttfaseproteiner. De øker pga betennelse, dvs leveren lekker mer av disse ut i blodbanen når man er syk. Og det er blodnivåene vi måler. Så du kan godt ha jernmangel og samtidig høyt ferritin. Legen din bør da også måle Serum-jern og TIBC for å få et riktig bilde av jernlagrene dine.

Ferritin holder ikke...og er et dårlig mål for jernstatus for din del.  

Da skal jeg be henne om å måle de også, for akkurat dette med jernstatus er vel greit å ha på stell når man skal opereres igjen? 

Tusen takk for at du gidder å svare, enna! Jeg setter umåtelig stor pris på det, jeg vil du skal vite det  

[Mari]

Hva liker du å spise, @2ne? 

Jeg har også kronisk sykdom (bindevev), kroniske smerter på grunn av det og endel andre symptomer som er ganske pesete å ha med å gjøre. Man har bindevev overalt, gitt, og det kan gi de merkeligste utslag når bindevevet er defekt. 

Jeg klarte å komme inn i en super rutine i fjor på denne tiden. Endret kostholdet og begynte å trene, og det er definitivt preventivt i forhold til smertene mine. Så trening for meg er medisin, det samme gjelder riktig kosthold for såvidt. Men så begynte jeg å studere igjen i høst og da har jeg ikke klart å holde treningen vedlike. Maten er grei, den fikser jeg selv om jeg var slapp nå i jula. Blir så fort dårlig av store sprekker i matveien, det funker ypperlig som aversiv. Men treninga har jeg mistet.

Jeg kuttet ut godteri og pottis over natta. Det var steinhardt den første tiden, men nå er det ganske lett. For meg er det viktig å ha det svart/hvitt: ja-mat og nei-mat. Jeg er ikke flink på måtehold, det sklir utrolig fort ut og jeg føler meg helt på scratch igjen. Det er lettere for meg å leve uten godteri enn med litt godteri. Men her er man forskjellige.

Målet mitt for året er å komme i gang med treningen slik at jeg får litt mindre smerter igjen. Pluss at det er så deilig å kjenne at man klarer mer og at kroppen blir sterkere. Selve treningen er ikke motiverende for meg, jeg synes det suger å trene, men elsker å ha trent.  

 

[Mari]

@enna Så raust av deg å bruke tiden din på å dele kunnskap på denne måten. Sånt er veldig verdifullt.  

[Siri]

1 time siden, Mari skrev:

jeg synes det suger å trene, men elsker å ha trent.  

Jeg burde egenlig ikke si det, men det er akkurat sånn jeg er også  

[Guest 2ne]

58 minutter siden, Mari skrev:

Hva liker du å spise, @2ne? 

Ingenting, om du spør de rundt meg  Veldig lite som er "ja-mat", tror jeg? hehe 

Jeg er egentlig glad i frukt, men jeg er ikke så glad i å se at det er frukt når jeg tømmer posen.. Det er det samme med salat og det lille jeg liker av grønnsaker. Jeg har ikke noe i mot møkk liksom, men mat der det skulle ha vært møkk er ekkelt  

Jeg liker ikke fisk, bortsett fra fiskeboller og fiskepudding. Vi fikk fiskegrateng på sykehuset jeg syns var god, men i følge disse som liker fiskegrateng så var det visst ikke fisk i den, så jeg antar det forklarte hvorfor jeg syns den var god  Jeg liker taco, selv om jeg akkurat nå ikke tør å spise det, da det var det som ga meg forstoppelse/tarmslyng flere ganger i høst (den som gir seg er en dritt). Jeg er ikke glad i tjukk melk, som biola, yoghurt, rømme og cottage cheese, men jeg kan spise chicken tandoori med creme fraiche i. Jeg er i det store og hele glad i kjøttdeig-mat, som gryteretter, spaghetti&kjøttdeig, taco, lasagne og sånne ting. Ikke glad i storfekjøtt, kan spise gris, men foretrekker kylling og kalkun av sånn kjøttmat. Liker poteter til maten, og ris og pasta, men ikke fullkornsris og fullkornspasta. Så kort sagt, jeg liker sånt som ikke er sunt, og ikke så glad i sånt som er sunt. 

Så har vi et par utfordringer i forhold til hva jeg kan spise, jeg skal f.eks ikke ha tungt fordøyelig mat, ikke langfibret mat og ikke nøtter, for det er sånt som kan kødde det til i tarmene. Jeg kan ikke spise wienerpølser lenger pga skinnet, og grillpølsene kommer ut i de bitene jeg svelger de i (igjen - ekkelt!), så jeg bør åpenbart ikke spise pølser lenger. 
Jeg skal helst ha i meg litt mer salt enn normalt, jeg har faktisk fått beskjed om å øke saltmengden, det var visst bare å spise spekemat og potetgull og sånt  

58 minutter siden, Mari skrev:

Jeg har også kronisk sykdom (bindevev), kroniske smerter på grunn av det og endel andre symptomer som er ganske pesete å ha med å gjøre. Man har bindevev overalt, gitt, og det kan gi de merkeligste utslag når bindevevet er defekt. 

Æsj ja  

58 minutter siden, Mari skrev:

Jeg klarte å komme inn i en super rutine i fjor på denne tiden. Endret kostholdet og begynte å trene, og det er definitivt preventivt i forhold til smertene mine. Så trening for meg er medisin, det samme gjelder riktig kosthold for såvidt. Men så begynte jeg å studere igjen i høst og da har jeg ikke klart å holde treningen vedlike. Maten er grei, den fikser jeg selv om jeg var slapp nå i jula. Blir så fort dårlig av store sprekker i matveien, det funker ypperlig som aversiv. Men treninga har jeg mistet.

Jeg kuttet ut godteri og pottis over natta. Det var steinhardt den første tiden, men nå er det ganske lett. For meg er det viktig å ha det svart/hvitt: ja-mat og nei-mat. Jeg er ikke flink på måtehold, det sklir utrolig fort ut og jeg føler meg helt på scratch igjen. Det er lettere for meg å leve uten godteri enn med litt godteri. Men her er man forskjellige.

Målet mitt for året er å komme i gang med treningen slik at jeg får litt mindre smerter igjen. Pluss at det er så deilig å kjenne at man klarer mer og at kroppen blir sterkere. Selve treningen er ikke motiverende for meg, jeg synes det suger å trene, men elsker å ha trent.  

Kosthold har mye å si altså! 

Jeg kutta ut godteri over natta i løpet av et av høstens sykehusopphold, jeg har bare ikke hatt lyst på godteri. Nå spiser jeg godteri bare for å holde vekta oppe, og det høres ut som et luksusproblem, så dere får trøste dere med at det er den eneste luksusen jeg har med problemene mine  

[Tuvane]

4 timer siden, simira skrev:

Ellers er det folk flest kaller trening ikke aktuelt, men jeg tror det er bra for ME-syke å bevege seg så langt de tåler det. Altså ikke de sengeliggende, men oss som er friske nok til å jobbe litt, rusle en tur i løpet av dagen (hvilket jeg antar alle her inne stort sett kan, siden de har hund) og tåler litt, så er det en del man kan gjøre. Rolige rusleturer er allerede en del av det. Rolig yoga, pilates, stretching og lignende kan være veldig bra, det samme med rolig bevegelse i vann (om man har muligheten til å komme seg til et basseng og gjennom garderoben på en rolig tid av dagen). Jeg har hatt veldig god hjelp av "trening" helt til jeg ble fokusert på fremgang og begynte å pushe litt for mye. Nå har jeg begynt på scratch igjen, med rolige rusleturer og mye bruk av avspenning og mindfullness på tur.

Enig i dette, så lenge man holder seg innenfor sin tålegrense. Og det er det som er problemet mitt. Jeg "skal bare" og "vil bare" osv, osv, og gjør som regel alltid mer enn det jeg skal. Hadde jeg klart å følge 70%-grensa, så hadde jeg nok hadde det litt bedre, men herregud, det er vanskelig! Og det blir ikke noe enklere når formen år for år er på en nedadstigende kurve. Så selv om jeg gjør mindre enn for et år siden, og er på et nivå som kanskje ville vært bra for et år siden, så er det for mye i dag.

I slutten av 2016 gikk jeg ned 20 kg, og målet er 10 kg til i 2017. Da er jeg normalvektig, og selv om jeg ikke føler meg det spor bedre etter å ha tapt 20 kg, så er jeg i alle fall litt lettere og føler meg litt bedre med meg selv.

Jeg logger alt jeg spiser i lifesum, samt vekt og mål med jevne mellomrom. I tillegg logger jeg rusleturene med hunden. Forbrenner nok svært lite på disse turene, men kroppen er i alle fall i bevegelse, og det hjelper jo litt på stivhet (med påfølgende smerter) i kroppen. I tillegg er det godt for den psykiske helsa å komme seg ut. Prøver også å stretche litt og drive med avspenningsøvelser, samt ligge litt på "spikermatte" med jevne mellomrom, synes det føles godt. Går også til fysioterapi en gang i uka for å få behandlet rygg og nakke, som krangler veldig dersom jeg ikke har fått behandling hver uka. Nå har jeg ikke gått til behandling siden tidlig i desember, og ryggen min kjennes rett og slett helt skrekkelig ut. Håper å få fiksa litt på det i morgen.

[Poter]

..

[Raksha]

Jeg og passer nok bedre inn her enn i den andre tråden.   Hei!  

 

[Mari]

21 minutter siden, 2ne skrev:

Ingenting, om du spør de rundt meg  Veldig lite som er "ja-mat", tror jeg? hehe 

Jeg er egentlig glad i frukt, men jeg er ikke så glad i å se at det er frukt når jeg tømmer posen.. Det er det samme med salat og det lille jeg liker av grønnsaker. Jeg har ikke noe i mot møkk liksom, men mat der det skulle ha vært møkk er ekkelt  

Jeg liker ikke fisk, bortsett fra fiskeboller og fiskepudding. Vi fikk fiskegrateng på sykehuset jeg syns var god, men i følge disse som liker fiskegrateng så var det visst ikke fisk i den, så jeg antar det forklarte hvorfor jeg syns den var god  Jeg liker taco, selv om jeg akkurat nå ikke tør å spise det, da det var det som ga meg forstoppelse/tarmslyng flere ganger i høst (den som gir seg er en dritt). Jeg er ikke glad i tjukk melk, som biola, yoghurt, rømme og cottage cheese, men jeg kan spise chicken tandoori med creme fraiche i. Jeg er i det store og hele glad i kjøttdeig-mat, som gryteretter, spaghetti&kjøttdeig, taco, lasagne og sånne ting. Ikke glad i storfekjøtt, kan spise gris, men foretrekker kylling og kalkun av sånn kjøttmat. Liker poteter til maten, og ris og pasta, men ikke fullkornsris og fullkornspasta. Så kort sagt, jeg liker sånt som ikke er sunt, og ikke så glad i sånt som er sunt. 

Så har vi et par utfordringer i forhold til hva jeg kan spise, jeg skal f.eks ikke ha tungt fordøyelig mat, ikke langfibret mat og ikke nøtter, for det er sånt som kan kødde det til i tarmene. Jeg kan ikke spise wienerpølser lenger pga skinnet, og grillpølsene kommer ut i de bitene jeg svelger de i (igjen - ekkelt!), så jeg bør åpenbart ikke spise pølser lenger. 
Jeg skal helst ha i meg litt mer salt enn normalt, jeg har faktisk fått beskjed om å øke saltmengden, det var visst bare å spise spekemat og potetgull og sånt  

Ekkelt finnes ikke lenger når man har vært i helsevesenet i noen år.  Kjør på. 

Hva med supper da? Der koker du grønnsakene og så kjører du de stavmikser slik at de blir lettere å fordøye. Tøm oppi fløte, creme fraiche, rømme (ikke lettprodukter) oppi så øker du næringsinnholdet og smakeligheten med det samme. Suppe kan varieres i det uendelige. Jeg har laget tacosuppe i slowcooker og det er supergodt, cheddar- og potetsuppe er nom nom, gresskarsuppe, gulrotsuppe, ja, supper av alt du kan tenke deg (og liker). Kjøtt kan du ha i, eller ikke. Som du ønsker selv. Linser og bønner kan med hell brukes om du kan spise det. Det blir kanskje litt annerledes om de får en runde i stavmikser?

Det høres ikke særlig moro ut å være kresen. Misunner deg ikke den. Når du har fått noen negative runder med mat du faktisk liker i tillegg så har jeg full forståelse for at matlysta og matgleden er vekke.

 

 

21 minutter siden, 2ne skrev:

Æsj ja  

Kosthold har mye å si altså! 

Jeg kutta ut godteri over natta i løpet av et av høstens sykehusopphold, jeg har bare ikke hatt lyst på godteri. Nå spiser jeg godteri bare for å holde vekta oppe, og det høres ut som et luksusproblem, så dere får trøste dere med at det er den eneste luksusen jeg har med problemene mine  

Hehe, unner deg den luksusen ja. For min del er det ikke et savn lenger. Ligger endel godteri fra jula i skapet fortsatt og det frister ikke litt engang.

[Mari]

Den tålegrensa er sykt vanskelig å finne. Man kjenner det jo ikke der og da, men etterpå og da er det for sent. Når man i tillegg har varierende tålegrense, noen ganger fra dag til dag, så synes jeg det er plent umulig å finne ut av hva som er passe. Så får jeg heller lære meg å leve med noen smeller. Det som hjelper meg i dårlige perioder er å forsøke å huske på at det har vært bedre før, så da blir det sannsynligvis bedre igjen. Begge deler kommer i perioder. Jeg er i tillegg heldig som har en mann som har lært seg meg veldig godt, og ser signalene bedre enn jeg gjør selv, han er verdt å høre på. For motivasjonen for å gjøre er jo så sykt høy at den (veldig) ofte overdøver at kroppen sier brems. 

[Mirapusen]

ME her, fortsatt under en del utredning. Kroppen har de siste årene forfalt kraftig, både mtp lite muskler og høyere fettprosent. Her er egentlig ikke målet å gå ned i vekt, det blir for stort nå i første omgang, men å spise mat som gjør meg bra, og klare å finne en balanse i hverdagen. Ikke lett! Reagerer fort på mat med mye karbo, og har levd på delvis lavkarbo siste 5-6 åra. Er dog alt for dårlig på å lage skikkelig mat, burde fått i meg mer grønnsaker osv.

[Pringlen]

1 time siden, Mari skrev:

Selve treningen er ikke motiverende for meg, jeg synes det suger å trene, men elsker å ha trent.  

 

Jeg synes det er gøy å trene, eller, det jeg får til på en normal måte, er gøy. Men det er skikkelig tiltak å dra ned på treningen. Uten avtaler med andre, hadde det nok ikke skjedd så ofte i det hele tatt

[Shokata]

Tror dette er tråden for meg også  
Har noen fysiske skavanker (nakkeskade, fibromyalgi, og en betent hæl som begynner å komme seg), og kan ikke fordra tanken på helsestudio. Veldig glad i å gå tur da, så på sett og vis holder jeg meg jo i form.
Dog er jeg kronisk sulten! Det starta da jeg slutta å røyke, og har nå klart kunststykket å spise på meg ca 15 kg på litt over et år...Ikke særlig fornøyd med akkurat det, og jeg har fremdeles et sinnsykt behov for å spise... ca ALT! 
Planen for dette året er å få kontroll over sulten OG klare å øke lengden på turene igjen  Og gå ned en klesstørrelse
Går sjeldent mindre enn 4 km. om dagen, men har i en lengre periode omtrent slept beina etter meg.

 

[Absolute Entertainer]

Tenkte jeg mulig passet inn her, men etter å ha lest historien til en del av dere havner jeg nok mer i den andre gruppen..  Men hovedproblemet mitt er at jeg har anstrengelses-astma som gjør meg dårlig om jeg trener for hardt (typ løpe/jogge) eller for lenge. Dette har jeg i en viss grad løst med å trene korte økter og unngå all form for kondisjonstrening. Jogger jeg eller går fort så blir jeg forferdelig anpusten, trener jeg styrke for lenge blir jeg svimmel/kvalm og da blir det en negativ spiral. Jeg unngår trening fordi jeg assosierer det direkte med ubehag - som ikke har noe med stølhet eller slikt å gjøre. Å være støl er egentlig bare deilig.. 

Tenker prøve meg på svømming dette året. Og korte styrkeøkter med heller å gå på mølla i normalt tempo. Kroppen trenger aktivitet da jeg bør veie noen kilo mindre for helsens skyld, samt at vi er under prøverørsbehandling som ikke akkurat er en ferie for kroppen. Håper svømming blir løsningen Men så er det det å finne et sted jeg kan svømme da, og helst da uten å føle meg usikker i forhold til egen kropp i badedrakt osv.... 

[Snoffe]

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Tenkte jeg mulig passet inn her, men etter å ha lest historien til en del av dere havner jeg nok mer i den andre gruppen..  Men hovedproblemet mitt er at jeg har anstrengelses-astma som gjør meg dårlig om jeg trener for hardt (typ løpe/jogge) eller for lenge. Dette har jeg i en viss grad løst med å trene korte økter og unngå all form for kondisjonstrening. Jogger jeg eller går fort så blir jeg forferdelig anpusten, trener jeg styrke for lenge blir jeg svimmel/kvalm og da blir det en negativ spiral. Jeg unngår trening fordi jeg assosierer det direkte med ubehag - som ikke har noe med stølhet eller slikt å gjøre. Å være støl er egentlig bare deilig.. 

Tenker prøve meg på svømming dette året. Og korte styrkeøkter med heller å gå på mølla i normalt tempo. Kroppen trenger aktivitet da jeg bør veie noen kilo mindre for helsens skyld, samt at vi er under prøverørsbehandling som ikke akkurat er en ferie for kroppen. Håper svømming blir løsningen Men så er det det å finne et sted jeg kan svømme da, og helst da uten å føle meg usikker i forhold til egen kropp i badedrakt osv.... 

Ingen grunn til at du ikke skal passe inn i gruppen  

 

[Snoffe]

Vil bare presisere at det ikke er meningen at tråden skal handle om hvem som har mest vondt og er sykest, men det skal være en tråd for alle oss som har utfordringer med helsen men som likevel må/vil gjøre noen endringer i livet for at vi forhåpentligvis skal få det litt lettere At noen har større utfordringer enn andre er helt ok, og det er ok at noen er i stand til å trene og være i høyere aktivitet enn andre. Ser heller ikke det store poenget med å skulle sammenligne oss med hverandre, for som sagt vi har forskjellige utfordringer og mål  

 

Jeg tenker at vi heier på alle målene som folk setter seg, store eller små! Også er vi der også med trøstende, oppmuntrende ord når målene kjennes veldig langt unna

 

[Kaja]

9 timer siden, Red Merle skrev:

Jeg er ikke overvektig, men jeg har astma som utløses av anstrengelse. Dette gjør trening vanskelig, og det å få store fysiske resultater -ganske umulig for meg. Derfor følte jeg at denne tråden passer meg bedre enn den andre, for jeg blir aldri noen treningsperson som trener for å se bra ut eller pga særinteresse. 

Hvordan trener dere?



 

Er du skikkelig utredet og fått riktige medisiner? Jeg har også anstrengelses -og kuldeutløst astma. Er nesten kvitt medisinbehov helt (med mindre det er kaldere enn -15, da må jeg ta ventoline før utetrening). Jeg trener som alle andre og er i god form, men veien dit var nok litt lenger. Jeg kunne IKKE trene utholdenhet før jeg fikk riktige medisiner for meg. 

 

[Tricolor]

Det er visst her jeg også føler meg hjemme, mest fordi jeg ikke trener, litt fordi jeg ikke tåler så godt sånn mat som jeg burde spist. Rå grønnsaker går rett gjennom systemet. Ihvertfall gulrot og kålrot. Enda verre ble det etter galleblærefjerning. Og så lekker jeg som en sil hvis jeg prøver å jogge/løpe/løfte. (Jada, jeg lekker ellers også, men det blir jo verre ved løping osv) Er ikke anbefalt operasjon fordi jeg ikke har resturin, og da er det visst ingen vits i å heise opp blæren.

Med andre ord: Får jeg en kropp som fungerer litt bedre ved å kutte ut fett, sukker og hvitt mel, og ved å gå mer tur, så skal jeg være fornøyd. Jobben min innebærer stor belastning på skjelettet, så noen kilo mindre å dra på hadde den nok satt pris på. Jeg greide å ta av 20 kg. for etpar år siden, noen få har kommet på igjen, men jeg satser på å komme igang igjen. 

Føler denne heiagjengen passer bedre for meg enn de som greier å holde på med masse trening.