Gå til innhold
Hundesonen.no

Ubehagelige ettervirkninger etter nyttårsaften.... redsel.


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har ei 4 år gammel tispe av den litt forsiktige typen. Blir lett satt ut av ting og er ikke veldig tøff i trynet på noen måte. Men alltid veldig mild, snill og aldri noe agressivitet eller ugrei oppførsel på NOEN måte i noen situasjon med henne.

På nyttårsaften morgen gikk samboeren min den vanlige lange runden med henne (for å unngå mest mulig raketter), men dessverre ble det fyrt opp raketter uventet utav det blå akkurat i det de passerte et punkt på ruta ved en lekeplass. Hunden gikk da i bånd og skvatt til/hoppet til, ble satt ut og skalv i en stund etterpå. Hun fikk ikke trøst/bekreftelse på at det var farlig, han sa bare "kom så går vi" og gikk normalt videre.

Nå sent i kveld gikk jeg den samme runden alene med henne for første gang siden nyttårsaften, og jeg tenkte igrunn ikke over hendelsen som hadde vært i det heletatt. Hun gikk løs som hun alltid pleier med meg, og alt var som normalt, helt til vi passerer punktet hvor rakettene hadde blitt fyrt opp.

Helt utav det blå så eksploderer hunden PLUTSELIG i gjentatte HØYE bjeff, bykser frem, KASTER seg rundt og bjeffer og viser tenner, bjeffer igjen, tydelig VELDIG usikker og høylytt. (Ikke mot meg, mot *ingenting* i retningen hvor rakettene var). Hun er 4 år og på disse 4 årene har hun ALDRI (!) bjeffet på tur før. Hun er veldig stille og bjeffer ikke engang mot andre hunder/når vi passerer andre hunder som bjeffer. Mao er dette "ekstremreaksjon" fra henne.

Jeg ble veldig "tatt på senga" og skremt selv faktisk. Tok på henne båndet og gikk forbi den samme lekeplassen en del ganger frem og tilbake og da gikk det greit, men hun var tydelig nervøs. Dog ingen lyd eller større reaksjon.
Men jeg skal innrømme at jeg synes det er veldig trist og ugreit at hun får denne type reaksjoner etter rakettene. Hun har alltid vært redd for raketter og skalv og rista ca 2 timer rundt midnatt på lørdag men har vært seg selv siden.

Nå fikk jo jeg en "støkk" i meg pga dette som igjen vil gi ringvirkninger til at hun føler på mitt stress når vi passerer her. Bør jeg ta på henne bånd når vi går forbi her de neste dagene?

Noen tips til hva vi kan gjøre for å komme over dette (både hund og eier)? :( Har noen andre opplevd liknende?

Skrevet

Synd at noen folk sender opp raketter lenge før selve midnatt. Skjønner ikke helt vitsen med det. Trist at hunden din fikk sånne reaksjoner pga. Dette.

Kanskje gi godbiter hver gang dere går forbi lekeplassen sånn at hun kanskje heller forbinder lekeplassen med godbiter etter hvert. 

Hvis hun da kanskje blir bedre så kan man gjemme godbitene rundt på lekeplassen sånn at hunden kan snuse og å se at lekeplassen ikke er farlig lengre.

 

 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Katharina skrev:

Synd at noen folk sender opp raketter lenge før selve midnatt. Skjønner ikke helt vitsen med det. Trist at hunden din fikk sånne reaksjoner pga. Dette.

Kanskje gi godbiter hver gang dere går forbi lekeplassen sånn at hun kanskje heller forbinder lekeplassen med godbiter etter hvert. 

Hvis hun da kanskje blir bedre så kan man gjemme godbitene rundt på lekeplassen sånn at hunden kan snuse og å se at lekeplassen ikke er farlig lengre.

 

 

God idé! Kan prøvde med noe kokt kyllingfilet i morgen (det beste hun vet) og håpe at det går fint :) Men greia med henne er at hun mister "all matlyst" når hun er usikker så i verste fall så enser hun ikke godbitene selv om det er det hun liker best..

 

Burde vært forbud mot raketter frem til kl 21 minst på nyttårsaften for dyrene :( Gruer meg allerede til neste år. Men tenker jeg må finne ut en plan for å miljøtrene gradvis på smell frem til da. For i år var det desidert aller verste året hun har hatt.. (Flere raketter enn det har vært tidligere år, naboen hadde fyllefest og folk sendte opp jevnt gjennom hele dagen/kvelden...)

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier å sette på nyttårsraketter på YouTube sånn i begynnelsen i november på lavt volum og øker volumet høyere og høyere fram til nyttårsaften. Nå er heldigvis alle mine fire hunder ikke så veldig redd raketter da men gjør det bare i tilfelle det hjelper. Nå vet jeg ikke om det er bevist at det hjelper da men... :)

Skrevet

Min ble redd hele nabolaget pga. en lignende opplevelse med fyrverkeri, og i en lang periode måtte jeg kjøre henne til Ytre Gokk for å gå på do, der hun ikke hadde noen assosiasjoner til det hun hadde opplevd. Det tok lang tid før vi kunne gå tur i nabolaget igjen, i hvert fall i mørket. Jeg valgte å ikke presse henne opp i situasjoner der hun måtte kjenne på sin egen redsel, min teori er at det bare bidrar til å opprettholde forhøyet stressnivå i kroppen hos hunden. Så vi tok det i hennes tempo, og gikk ikke tur på de "skumle stedene" før hun var klar for det.

  • Like 1
Skrevet

Det er nok større fare for at hunden plukker opp på din usikkerhet om du har henne i bånd enn løs, så hva med å starte på god avstand til det vonde stedet og fôre på med godis og glad stemme inntil dere har passert, framfor å lage en greie ut av at hun en gang bjeffa og var rar? Det er heller ikke sånn at all trøsting nører oppunder frykt, så det er ikke farlig å klappe på hunden om den er redd og si "det går bra, gullet mitt" og være tydelig og trygg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...