Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky - noe for oss?


Ina
 Share

Recommended Posts

Vi har snakket om hund ei god stund nå, og det siste halve året har vi vurdert det seriøst, og begynt å snakke om rase.
Vi er en familie på 5. To voksne og tre barn (alderen 5 - 10 år). Vi bor landlig med skogen og turområdene rett utenfor stuedøra. Er en dyrekjær familie med to katter og fire kaniner fra før. Vi har erfaring med hund fra før.
Våre "kriterier", så langt som vi har kommet i tenkeprosessen nå er:
- En hund som elsker turer i skog og fjell, både dagsturer og lengre turer.
- Trekking foran både ski, akebrett og sykkel.
- Kløv.
- Vi er sikre på at det er en hann vi ønsker oss.

Og selvfølgelig en rase med godt gemytt og som fungerer i en familie med både unger og voksne. Men det er jo ett krav uansett.

Vi har nok en liten forkjærlighet for Alaskan Malamute, men fornuften må nok ta litt overhånd mtp størrelsen :-D Og derfor har mor i huset begynt å lese litt om andre raser, og synes Siberian Husky virker flott, både utseendemessig og rasemessig.

Hvor starter vi hen i jakten på ett nytt familiemedlem?
Har dere tips om evt andre raser som kan være noe for oss?
Negativt og positivt med Siberian Husky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk fo

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg.   Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir fors

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligh

Jeg tror en SH kan passe fint til det livet dere skisserer. Jeg har forstått det sånn at det er rimelig enkle og greie hunder å ha i hus så lenge de får utløp for det den trenger fysisk :) Det eneste jeg ville hatt i bakhode er at dette er en rase som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. Jeg ville også sikret at kaninene er godt sikret fra at hunden kan komme seg inn til dem, ellers kan det for være at dere ikke har kaniner mer ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det ikke er viktig for dere at hunden kan gå løs, syns jeg siberian husky høres ut som et godt valg :)

Der er også en del andre raser som kan passe:
Labrador av den litt lettere typen kan nok både trekke, og kløve og blir gjerne med på tur. Og de kan ofte går løs, med litt trening på det, imotsetmning til huskyer som har et helt annet og intenst jaktinstinkt.
Andre spisshundraser: Samojed (vær obs på valg av oppdretter, der er litt ymse av gemytt), finsk lapphund (som sikkert andre på forumet kan si mer om).
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det absolutt store negative med den er det med det store jaktinstinktet. Kjenner jo litt på den at det er dumt at man aldri kan slippe de løs. Og vi er jo redd for kaninene våre :) Men de er jo selvfølgelig trygge i burene sine. Hvordan vil de oppføre seg mot husets katter da?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Ina skrev:

Ja det absolutt store negative med den er det med det store jaktinstinktet. Kjenner jo litt på den at det er dumt at man aldri kan slippe de løs. Og vi er jo redd for kaninene våre :) Men de er jo selvfølgelig trygge i burene sine. Hvordan vil de oppføre seg mot husets katter da?
 

Selv om en hund har jaktlyst, bruker det ikke være noe problem når de vokser opp med feks katt. Eller kanin, selv om sistnevnte nok bør være adskilt fra hunden med bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som har både samojed og malamute, og samojeden er bare barnematen i forhold til malamuten når det kommer til jaktinstinkt. Malamuten beit seg fast i en sau...mens den gikk i kort, stramt bånd liksom. Samojeden sto bare å så på, kom seg løs i mens det sto på, og lunta litt mot sauene før han kom på innkalling. Samojeden kan også oppføre seg greit mot gnagerne eieren også har. Malamuten har drap i blikket. Også ovenfor husets katt. Nå var det ikke malamute dere skulle ha da, men det kan være ganske store forskjeller innad de polare hunderasene.

Kanskje alaskan husky kunne vært noe å kikke på? Der vet jeg det er flere som ikke har like sterkt jaktinstinkter som kan gå løs på tur(obs må man jo være selvfølgelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

4 minutter siden, Pringlen skrev:

Selv om en hund har jaktlyst, bruker det ikke være noe problem når de vokser opp med feks katt. Eller kanin, selv om sistnevnte nok bør være adskilt fra hunden med bur.

Ja er jo litt det vi også tenker på, at selv om den har stor jaktlyst, så har nok miljøet den vokser opp i mye å si. Selv om man selvfølgelig aldri skal spøke med instinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har ei venninne som har både samojed og malamute, og samojeden er bare barnematen i forhold til malamuten når det kommer til jaktinstinkt. Malamuten beit seg fast i en sau...mens den gikk i kort, stramt bånd liksom. Samojeden sto bare å så på, kom seg løs i mens det sto på, og lunta litt mot sauene før han kom på innkalling. Samojeden kan også oppføre seg greit mot gnagerne eieren også har. Malamuten har drap i blikket. Også ovenfor husets katt. Nå var det ikke malamute dere skulle ha da, men det kan være ganske store forskjeller innad de polare hunderasene.

Kanskje alaskan husky kunne vært noe å kikke på? Der vet jeg det er flere som ikke har like sterkt jaktinstinkter som kan gå løs på tur(obs må man jo være selvfølgelig).

Ja kanskje vi skulle sett litt på Alaskan Husky :) Takk for tipset :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ina skrev:

 

Ja er jo litt det vi også tenker på, at selv om den har stor jaktlyst, så har nok miljøet den vokser opp i mye å si. Selv om man selvfølgelig aldri skal spøke med instinkt.

Det blir gjerne sånn at de dyra de vokser opp med er fredet, men alle andre er til å jage :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky har oftest minst ike sterke jaktinstinkter som siebrian. Både kort-og langdistanse. De er gjerne blandingshunder av  raser som pointer/vorsteh - som går på både hårvilt og fugl, og polare raser som grønlandshund, siberian, ol. Så å skaffe seg AH i tro på mindre jaktinstinkt er å spille russisk rullett...mange sau som tas av AH på vidvanke/som har slitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, enna skrev:

Alaskan husky har oftest minst ike sterke jaktinstinkter som siebrian. Både kort-og langdistanse. De er gjerne blandingshunder av  raser som pointer/vorsteh - som går på både hårvilt og fugl, og polare raser som grønlandshund, siberian, ol. Så å skaffe seg AH i tro på mindre jaktinstinkt er å spille russisk rullett...mange sau som tas av AH på vidvanke/som har slitt seg.

Oida! Hørtes ikke noe tryggere ut det nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg malamuter, og jeg kjenner godt til siberians etter å hatt treningskamerater og gode venner som er aktive med rasen (hundekjørere med flere sh'er). Mitt inntrykk er at siberians er en mykere og enklere hund å håndtere enn malamuter flest. Sh'ene er lydhøre, men samtidig selvstendige og svært arbeidsomme. Instinktene er som kjent på plass, og jeg kjenner til svært få siberians som kan gå løs. Jeg syns størrelsen til siberians gjør at instinktene er lettere å håndtere om man kommer oppi en flokk sau eller reinsdyr. Malamuten er en hund med drifter og instinkter på plass. Størrelsen og deres enorme styrke kan gjøre dette veldig utfordrende. Jeg syns lett det går 2 sh tisper på 1 malamutetispe når det kommer til styrke. Når jeg går med mine 2 malamuter (som ikke er mer enn 30 kg hver seg) og vi møter på dyr, har jeg utfordringer med å holde de igjen. De blokkerer totalt, og med den iveren og trekkraften som da våkner er ganske så voldsom. Det er ikke sjelden jeg har måtte vente til dyrene har kommet seg unna før jeg kan gå videre med hundene mine på fjellet. De sh'ene jeg har gått med har vært like ivrige på dyr, men mye mer håndterlige pga av størrelsen. 
Ellers har jeg inntrykk av malamuten har sterkere instinkter når det kommer til mat og ressurser. Ressursforsvar er ikke uvanlig på rasen, og da tenker jeg spesielt når det kommer til andre hunder. Ressursforsvar ovenfor mennesker bør la seg trenes bort med rett trening og tilvenning. 
Arbeidsmessig er begge rasene fantastiske turhunder. God pels, sterke og hardføre kløv- og trekkhunder. Malamutene er fantastiske når det kommer til trekk av pulk og tyngre lass, som de samtidig er morsomme å snørekjøre med. Er fart viktig for dere vil nok likevel sh'en være et bedre valg. De går gjevnt over raskere enn malamuten, selv om malamuten fint kan komme opp i greit tempo de også :)
I forhold til folk og vennlighet syns jeg begge rasene er veldig fine. Malamuten er noen skikkelig gode og sosiale hunder som stort sett er veldig menneskekjære. Mine er rett og slett noen store, gode kosebamser når det kommer til folk! Herlig ovenfor unger, både fremmede og kjente. 

Om jeg en dag ønsker meg en enklere og lettere håndterbar trekkhund kommer jeg helt klart til å gå for siberian. Malamuten er mitt hjerte nærmest, men jeg ser helt klart hvilke utfordringer styrken deres og størrelsen har i forhold til siberian. Samtidig kan man jo også trekke frem at jeg opplever siberians som en mye mildere rase jevnt over. Spesielt når det kommer til andre hunder, dette med ressurser, håndterbarhet. 

@Meg og @Snøfrost kan nok fortelle deg mye mer om sh. De har begge drevet med rasen i årevis :)

Må legge til: siden det nevnes dette med andre dyr. Mine malamuter har vokst opp på gård med sauer utenfor hundegården, samt løse katter, kaniner og høner. Det hindrer dem ikke fra å ville ta det meste av dyr, også de som de vokste opp med på gården. Vi hadde tidligere kaniner som bodde ute i "løpegård". Malamutene ble aldri vant med de, og de hadde garantert tatt de om de fikk muligheten.. 
Mine er rimelig heftige når det kommer til jakt, og det finnes flere individer som ikke er så "ille". Men det er ikke noe jeg ville ha satset på. Det er i det store og hele en rase med mye instinkter :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SH er drømmerasen jeg høyst sannsynlig aldri kommer til å skaffe meg og da nettopp på grunn av jaktinstinket. En hund som med relativt stor sannsynlighet ikke kan gå løs, krever sitt.. Dere har relativt unge barn og som kjent er, så kan barn glemme seg og ikke minst eventuelle besøkende barn. Det er fort hendt at et barn glemmer å lukke døra eller passe på at hunden ikke smetter ut, når døra blir åpnet. 

Skulle så hunden komme seg ut og det skjer noe, så er det trasig for både hunden, dere voksne og barna. Så jeg ville tenkt meg grundig om, når det kommer til å skaffe en hund med stort jaktinstinkt. 

Å eventuellt ha en enslig hund i hundegård, store deler av døgnet, anser jeg for å være en trasig tilværelse. 

Det finnes nok flere andre raser som kunne passe deres kriterier og som med større sannsynlighet holder seg ved huset :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det høres ut som om siberian kan være en hund for dere- anbefaler dere å ta kontakt med valpeformidler i klubben (Norsk siberian husky klubb), han holder jo også til ikke så langt unna dere ser jeg, kanskje kan dere komme på besøk for å hilse på hundene. Det er alltid lurt å besøke flere hunder (og flere oppdrettere)  av rasen :) Selv har jeg 14 siberians og er veldig fornøyd med rasen. Jeg startet med en siberian i studietiden, turhund,  og har nå et spann som trenes aktivt. 

Mange har allerede nevnt jaktinstinktet mange hunder av denne rasen har. For meg er ikke dette noe problem, hundene aktiviseres på annet vis enn å løpe løs.  Da jeg bare hadde en, gikk jeg mye, løp,  snørekjørte eller syklet med hunden. Nå trener vi som sagt spann.  Men jeg går en del med en eller to hunder også.  Og bruker kickbike om sommeren :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberians er nok på mange måter litt enklere enn Malamuter pga den mindre størrelsen og fordi de generelt er litt mildere i gemyttet, spesielt mot andre hunder som @Heidihj også nevner. 
 

De har derimot like mye drifter, er like "rå" som i at dette er polare urhunder med masse "utemmet" instinkt (dvs ikke avlet vekk på noen måte) og med full jaktsekvens intakt, fra å leite opp bytte til å nedlegge og spise det. Dermed er dette hunder man har i bånd, om man ikke har et høyst uvanlig individ som tilfeldigvis kan gå løst der hvor det kan være villt eller bufe.  Dette er nok den biten de fleste friluftsfolk finner negativt med rasen. 
At de i tillegg er både smarte, selvstendige og ikke går å få "dønn lydige" som en del mer førerorienterte hunder er vel noe flere trives med enn det første punktet. 
Så trekker de gjerne da, enten man som menneske ønsker det heller ikke. Selv om noen også her er/blir flinke til å ikke trekke så mye når de ikke skal. 

For meg er de verdens beste rase, og jeg vil aldri bytte den ut i noe annet. Det er milde hunder med et godt og ærlig språk. Dette er hunder du vet hvor du har dersom du kan lese hund. De er små nok til at de ikke krever ny bil pga en eller to (når man har 10 blir det en litt annen sak). De er fantastiske turkamerater i all slags vær. Trenger aldri klær eller annet "dill". De har normalt sett gode labber som tåler mye forskjellig underlag. Enkle sjeler, med mye språk, mye personlighet og en væremåte som er helt perfekt for meg. Ikke står de å bjeffer heller, selv om de selvsagt kan lage litt lyd nå og da.  Jeg har lang erfaring med å ha bare 1, og da hadde jeg hannhund. Og de siste 7,5 årene har jeg hatt fra 2, til nå 10. 

De kan fungere utmerket i barnefamilier da de stort sett er veldig barenvenlige, men dører og slikt må passe på ja. Men nå er det heldigvis ikke slik at de er direkte drapsmaksiner selv om de har masse jaktinstinkt, så en glipp trenger absolutt ikke å føre til noe mer enn at hunden tar seg en runde på egenhånd (er jo det som normalt sett skjer, for ja det hender selvsagt at Siberian eiere også gjør en glipp som alle andre). 

Har fått emailen @Ina og skal selvsagt svare på den :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @QUEST i at man bør tenke seg om ift det med unger som ikke lukker dører og hunder med sterke jaktinstinkter. Og jeg snakker av erfaring. Vi hadde huskier, flere om gangen, i en del år. Og barn i barnehage og skolealder. Og det skjedde noen ganger, ikke så ofte heldigvis, at unger glemte å lukke døra etter seg, og vips - 2 - 3 - 4 huskier på rømmen. Vi var heldige og slapp unna med skrekken hver gang (mest fordi ungene i området her kjente hundene mine - jeg sosialiserte hundene mine på barn i alle aldre som bodde i bydelen her, og derfor ble hundene alltid plukka inn av barn som fikk kontakt med dem, og som tok dem med hjem til meg igjen).
I dag hadde jeg -om jeg skulle gjort noe om igjen - sørga for smekklås...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg er enig med @QUEST i at man bør tenke seg om ift det med unger som ikke lukker dører og hunder med sterke jaktinstinkter. Og jeg snakker av erfaring. Vi hadde huskier, flere om gangen, i en del år. Og barn i barnehage og skolealder. Og det skjedde noen ganger, ikke så ofte heldigvis, at unger glemte å lukke døra etter seg, og vips - 2 - 3 - 4 huskier på rømmen. Vi var heldige og slapp unna med skrekken hver gang (mest fordi ungene i området her kjente hundene mine - jeg sosialiserte hundene mine på barn i alle aldre som bodde i bydelen her, og derfor ble hundene alltid plukka inn av barn som fikk kontakt med dem, og som tok dem med hjem til meg igjen).
I dag hadde jeg -om jeg skulle gjort noe om igjen - sørga for smekklås...

akkurat et med å sørge for at ikke barna slipper ut hunden(e) er like viktig uansett rase. En hund på rømmen er i fare for å skade seg selv (bli påkjørt, skadet på annet vis) eller jage husdyr (jepp, alle hunder kan jage husdyr). Så en trenger en strategi for å unngå at barna slipper ut hundene. uansett rase. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

akkurat et med å sørge for at ikke barna slipper ut hunden(e) er like viktig uansett rase. En hund på rømmen er i fare for å skade seg selv (bli påkjørt, skadet på annet vis) eller jage husdyr (jepp, alle hunder kan jage husdyr). Så en trenger en strategi for å unngå at barna slipper ut hundene. uansett rase. 

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen ;)  )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer.  :P
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen ;)  )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer.  :P
 

Selvsagt er det forskjeller. Hygenen kommer ikke hjem av seg selv (hun må fanges via peiler) De fleste dachsene kommer hjem når de har jaget ferdig. Haldenen kommer oftest hjem, men ikke hvis hun finner folk når hun har jaget ferdig :P Mange varianter, altså. Men jevnt over er det bare å holde dør og porter låst. Har hatt et par uhell ila sommeren, med at datteren ikke husket å lukke port. Heldigvis med "riktige" hunder. Hygenen er det aldri uhell med. Tror selv datteren har bakt inn i underbevisstheten at det IKKE må skje...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Pringlen said:

Selvsagt er det forskjeller. Hygenen kommer ikke hjem av seg selv (hun må fanges via peiler) De fleste dachsene kommer hjem når de har jaget ferdig. Haldenen kommer oftest hjem, men ikke hvis hun finner folk når hun har jaget ferdig :P Mange varianter, altså. Men jevnt over er det bare å holde dør og porter låst. Har hatt et par uhell ila sommeren, med at datteren ikke husket å lukke port. Heldigvis med "riktige" hunder. Hygenen er det aldri uhell med. Tror selv datteren har bakt inn i underbevisstheten at det IKKE må skje...

Ja, jentungen her er nøye. Men brødrene derimot..selv om de er mye eldre er de noen ganger så sløve i hodet at jeg får lyst til å denge dem! (Har aldri gitt etter for lysten - så barnevernet trengs ikke å kontaktes :D , må presisere det siden dette er et offentlig forum ;) ) De to sløveste har flytta hjemmenfra, så jeg trenger ikke bekymre meg lenger for hunder på rømmen. Men for 10 år siden..Og det var selvfølgelig samme unge HVER gang...som løp ut for å rekke skolebussen og lot døra stå åpen bak seg...
Så: smekklås er tingen  ;)om man har unger som mine.  :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Meg skrev:

akkurat et med å sørge for at ikke barna slipper ut hunden(e) er like viktig uansett rase. En hund på rømmen er i fare for å skade seg selv (bli påkjørt, skadet på annet vis) eller jage husdyr (jepp, alle hunder kan jage husdyr). Så en trenger en strategi for å unngå at barna slipper ut hundene. uansett rase. 

Ja, selvsagt kan mye annet skje med en løs hund, forutenom at den jakter og ja, i praksis , så kan alle raser jakte. Det er dog ikke til å komme utenom at det er stor forskjell på ulike raser, i så måte. Det ER forskjell på en rase som med rimelig stor sikkerhet vil gi seg ut på jakt, hvis muligheten byr seg og en rase der det kan skje. Ikke minst vil radiusen hunden kan tenke seg å jakte i, ha betydning. En ting er at den utforsker litt utenfor tomta, en annen ting er når hunden har 'Finnmarksradius'.. 

Jeg tenker som så, at hvorfor gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig? Det vil uvergerlig føre til mer stress om en hele tiden må passe på, at hunden ikke kommer løs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Selvsagt er det forskjeller. Hygenen kommer ikke hjem av seg selv (hun må fanges via peiler) De fleste dachsene kommer hjem når de har jaget ferdig. Haldenen kommer oftest hjem, men ikke hvis hun finner folk når hun har jaget ferdig :P Mange varianter, altså. Men jevnt over er det bare å holde dør og porter låst. Har hatt et par uhell ila sommeren, med at datteren ikke husket å lukke port. Heldigvis med "riktige" hunder. Hygenen er det aldri uhell med. Tror selv datteren har bakt inn i underbevisstheten at det IKKE må skje...

Seriøst? Kommer hygenen virkelig ikke hjem av seg selv, uansett? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...